Th stopper trafikken etter vår særdeles fnisete tur gjennom skogen på fredag. Aldri i mitt liv har jeg ledd så mye på rød løype før. Aldri har vi vel brukt så lang tid på rød løype heller. Be begynte plutselig å dra på et tre, jeg fant en pinne og begynte å leke apport... det funket, det, M drev med vektløfting av stubber, Th klatret i trærne. Det er mye man kan finne på på tur.
.... og ca. slik ser man ut etter slik en tur i skogen. :) Det var bare å løpe gjennom dusjen og gjøre seg klar til kveldens vorspiel. Hele gjengen skulle ut og spise, så da er det jo klart vi måtte vorse litt først. :) Neglelakken på, og off we go. :)




Dagenderpåbildet ser for så vidt greit ut. Det må dog siet at det er tatt etter "frokosten" (det de kaller lunsj på dette stedet). Jeg fikk bøllet litt med Be sine sko, så da følte jeg i grunnen at jeg fikk bekreftet at formen var fin. :)

Det ble ny tur ut for å spise i dag også, siden fotoshooten tok litt lenger tid enn planlagt, og jaggu ble det et glass rødvin på meg. Den var nyyyyydelig, så da må man jo ta bilde av flasken også. :) Må jo huske den til neste rødvinsanledning. :) Fin kveld med fine folk.



Måtte bare ha (et mindre heldig) bilde med Salt & Pepper i bakgrunnen, et sted jeg tror alle fra moen kommer til å huske... :)

God morgen, godtfolk. :) Nå e de freddan. Den har vi ventet lenge på. Hele gjengen skal ut og spise sammen, og pynte og stase oss opp for anledningen. Nå gjenstår to tester og en dagstur, avslutningsmiddag på tirsdag og så er det bye bye. Vi kommer til å se ut som druknede mascarakatter hele gjengen. Ved frokostbordet i dag begynte vi allerede å sippe over at det ikke var mange frokoster igjen vi skulle spise sammen. Det kommer til å bli mye klemming de neste dagene.

"Ribs after ribs. If you fall, I will catch you. I will be waiting. Ribs after ribs.... "

Nyinnkjøpt Kari Traa. :) Nydelig turkis underwear som var for stort til B, og ubrukt (bare hvis noen lurte). Dette må jo vises og beskues. Herliga London, så lekkert.

"Arbeidet hardt hele uken, lengter mot ribbeina nå. Sannelig går det mot freddan, da kommer finkjolen på."

Noen har endelig vært hos frisøren. I går satt jeg lenge og vel i stolen og leste blad etter blad mens nydelig musikk fylte ørene mine, og jeg tygget som besatt på enda en nutrilettbar. Det tok en evighet, og kostet altfor mye, men det var veldig, veldig nice, lism.


Jada, jeg har tatt bildene selv. Jeg må jo dokumentere og bevise. :) Takk for at du har lyst til å sponse frisøren, mams.. (hehe.. det er lov til å prøve seg, da.. )

Her i gården skal man føle seg velkommen på do. :) Jeg synes det er litt trivelig, jeg. Tror jeg kommer til å savne fellesgangen til B og A.


Dørfyllet er i stadig utvikling. Her kommer det noe nytt med ujevne mellomrom, noe jeg er sikker på at døren setter pris på. Det gjør i hvert fall jeg.

I dag har jeg bedt legen skrive ut mer smertestillende til meg siden jeg knapt er bevegbar for tiden. Det er vel bare noen dager til med økende smerter før det begynner å bli bedre igjen. JEG GLEDER MEG!

Folk lo av meg når jeg kom til frokosten i dag. Jeg er visst fremdeles RØD etter gårsdagens mindre vellykkede solariumsbesøk. Tomat, sa du? That's me. Jeg må jo sørge for å bli lagt merke til på avslutningsbildene.

25 kg i dag. :)

The singing must go on!

"What can I do, when I still have ribs? What can I do, where can I hide from all of these ribs I ceep inside?"

"Har du problemer med å omgås overdrevent positive ribs?... Folkens, jeg kommer med nyheter, jeg må få be om absolutt stillhet. Ventetida er over. Det kommer til å brekke ribs i natt. Her kommer ribsa. Her kommer de kalde, fine ribsa. Endelig ribs å få. "

"Mitt første ribbeinsbrudd gjorde mer for meg enn du noen gang kan forestille deg. Mitt største ribbeinsbrudd ga jeg bort til deg, det fantes bare en av dem i meg. Det skjer en gang i alles liv. Du bli neddopa og naiv. Alt du ser, er kun en ribb. Sånt hender ikke lett igjen. Alt en husker er spenninga og følelsen som det ga."

Dagens sanger:

Your ribs, your ribs, your ribs are ok!

She's got ribs, and she knows how to use them, but she should not abuse them.

Take theese ribs and heal them, can't you see how much I need them. Do it now! ahaaa baby

When I was younger, so much younger than today, I never needed any ribs, no ribs in any way....


I dag har N, To, DE og jeg vært i Asker og plaget svømmehallen der. Jeg tok sånn ca. to svømmetak før jeg skjønte at det ikke var aktuelt å fortsette med det. Armene mine ble plassert på en sånn der isoporflyteting, og så dro de andre meg rundt i de forskjellige bassengene. Det var utrolig deilig med det varme vannet så lenge jeg ikke gjorde noen forsøk på å anstrenge meg. Det tilsvarte nok ikke helt blå kondisjonstime for min del, men helleu... det var DEILIG! De andre forsvant inn i en "running" hvor det var sterk strøm i vannet, og hvis man ikke gjorde motstand fløt man bare rundt og rundt inni der. Jeg ble først frarådet å prøve, men det så jo så gøy ut, så smarte berta måtte jo selvsagt bare teste. De andre lovde høyt og hellig at de skulle hjelpe meg ut om det ble krise. Det var kjempegøy. *Weeee* Rundt og rundt, og rundt, og rundt, og rundt, osv. De andre svømte over og under meg, dro meg mot strømmen og med strømmen, og det hele ble bare tull og tøys. Veldig artig. Jeg fikk til og med litt fotmassasje av N mens jeg fløt rundt der. Jeg hadde lyst til å finne på mer tull, men disse menneskene driver og passer på meg, siden jeg tydeligvis ikke er så flink til det selv, så jeg fikk ikke lov til å så veldig mye. Jeg har jo egentlig fått leforbud også, men det er noe vanskelig å overholde. To mente jeg var frustrert siden de ikke ville leke med meg. Jeg tror han hadde rett. Boblebadet var skjønt, dampbadstuen var varm, terapibassenget var varmt og deilig, og det ekle, ekle paret som var der var ekle. Sorry, men de var det.

Vi dro på et senter i sentrum og spiste en helt fantastisk lunsj. Enten er maten på farmen her så kjedelig at alt annet smaker utmerket, eller så var det virkelig utrolig god mat der. Jeg vil tro det var en god kombinasjon av dem to. Alle satt og ooooh'et og aaahh'et over den gode maten og var strålende fornøyde tjukkaser på utflukt. Det ble litt shopping også. Jeg bare MÅTTE ha en sånn glassflaske som skal stå ved komfyren, og som jeg skal ha olje i. Det er jo sånt man bare MÅ ha, selvsagt. Den var jo så billig.

Zizzi skulle ha moteoppvisning hos oss i dag, og jeg skulle egentlig vært modell, men igjen var det ribsa som gjorde at jeg stod på sidelinjen og tok bilder i stedet. Jeg trives for så vidt bedre bak kameraet, så det var greit for meg. De andre jentene gjorde jobben utmerket og vandret opp og ned iført stadig varmere plagg mens resten av gjengen applauderte begeistret.

Siden regnet har bestemt seg for å gjøre hverdagen litt grå for tiden dro vi for å ta litt sol. Jeg er RØD. Veldig RØD. Det skal bli spennende å se om den fargen gir seg med det første.

Neimen jøsses, da. Hvor fort er det mulig at dagene skal gå? De flyyyyyyr jo.
Jeg begynte dagen med å bli stukket i. Blodprøver er en finfin ting. Jeg hadde jo ikke tenkt over at man skulle faste fra kvelden før, så jeg hadde nok litt for mange Dent innabords, men det blåser jeg i. Hvis Dent skal begynne å bli krise, så klikker det totalt for meg. Ikke ta fra meg Dent'n. ;) Dama klarte å finne en vene, men klaget på at den ikke akkurat var noe å skryte av. Hva gir du meg? Det er jo den perleåren, jo. Den ligger jo der og dunker av stolthet. Snøft!

I første time hadde jeg valgt "Triggerpunkter". Jeg vet ikke hva i all verden jeg tenkte på, men jeg møtte opp i jeans. Ti poeng til meg. Det er usannsynlig "behagelig" å tøye og bøye med jeans på. Vi strakk og tøyde, og det var nok bra for kroppen, men ribsa er ikke veldig fornøyd om dagen, og å ligge på gulvet i alle mulige vinkler kjennes, for å si det pent. Vi brukte en lang sånn... eh.. hva kan det kalles... ikke så veldig hard, rund, greie til å ligge på for å treffe de forskjellige triggerpunktene. Instruktøren drev hele tiden og kalte "tingen" for "kølla", og jeg hadde store problemer med ikke å få latterkrampe av min noe primitive humor. Det MÅ jo ha vært flere enn meg som tenkte det samme.

Teoritimen om slankeoperasjoner og diabetes kan du forøvrig få gratis av meg. Det var halvannen time der jeg aldri får tilbake, og jeg var sjeleglad for at jeg måtte tisse så jeg i hvert fall fikk et par minutter i frihet. Jeg fikk brukt samvittighetstrikset slik at jeg fikk meg en god stol å sitte i, men samvittighetstrikset slår jo fort tilbake på min egen samvittighet, så det var ikke så kult likevel.

I siste time hadde jeg spinning. Det var første gang siden ribsa fant ut at de skulle takke for seg, så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det var litt tøft å sette seg på sykkelen bare fire dager etter at bruddet gikk opp igjen. Jeg ble for ivrig og trakket i vei, og stod masse ekstra på de første sangene. Det straffet seg, og den som ble sittende resten av timen og kjempe mot sterke smerter var meg. Neste gang blir det roooolig fra første stund.

B, C, N og jeg kjappet oss gjennom dusjen og dro til Sandvika storsenter. Jeg synes denne butikken var så skjønn, og så måtte jeg jo tenke litt på verdens beste storesøster, da. :)


Er det mulig å stjele en hel butikk, eller? I så fall tar jeg denne. Herliga London, så mye fint det var å finne der. Det aller meste står igjen, men vi klarte da å knuse en gjenstand, og kjøpe en annen. Jeg tror ikke jeg skal tilbake til den butikken med det første, med mindre den lottogevinsten snart stikker innom kontoen.

På XXL hadde de en sjarmerende form for speiloppheng.

Etter at shoppingen hadde tatt fullstendig knekken på oss vagget vi oss mot bilen. Jeg var fullstendig satt ut av de teite ribbeina mine som hardnakket nekter å la meg gå uten vondt. I dag har det vært ekstra ille. (Klage, klage.. sorry.. ) N og jeg var totalt forvirret inne på det digre senteret, og hadde ikke snøring på hvor vi befant oss. Vi "kapret" en (ganske kjekk) fyr som kom ut fra et treningssenter (som man selvsagt har på et kjøpesenter) og fikk ham til å forklare oss veien til bilen. Vi vandret i god tro nedover disse her praktiske, motoriserte båndene og kaklet verre da denne (ganske kjekke) fyren avbrøt kaklingen vår og sa vi gikk feil. Bombe. Jeg holdt på å drepe meg av latter, noe jeg helst ikke bør gjøre, og fniste noe sånt som "det er bra du passer på oss" før jeg stønnet høyt. Han visste jo ikke at jeg har brukket ribs, med mindre det står i pannen på meg, og det tror jeg ikke det gjør, så det virket nok veldig normalt. Kaklekjerringene kom seg da til bilen til slutt og fikk slukt en nutrilettbar som mellommål. Snodig at alt som kan minne om sjokolade virker forlokkende. Det smaker jo i grunnen crap.

Jeg har blitt så glad i døren min, jeg. :) Her henger go'tinga og smiler til meg hver gang jeg kommer inn.

Det ble litt shopping igjen i dag, da. Vi skal snart ha avslutning her på camp, og da må man jo nesten se smashing ut. Veldig synd jeg ikke fant det jeg ville, men det var jo tilbud i sportsbutikken, da. 50% på Pumahettejakke kan man like. :) Det syntes jeg at jeg fortjener nå som det er så rævva å trene. (Har alltid en unnskyldning... ;) )

Hørt i løpet av dagen:

"Måkke tulle me tinga!"
"Må vifte me tinga!"
"I say potatoe, you say banana..."
"... kanskje hun bare er sugen på litt pupp..."
"POLITI!!! Nei, det var visst bare en Volvo..."

Nå er det natta. Blodprøver i morgen før fuglene fiser.

Det er så fint med en egen instilling for cowboytøy. ;)

I dag har ribsa og jeg vært ute i skogen to ganger. Måtte jo ut og hilse litt på myggen i dag også, så nå jeg jeg brife med nytt myggestikk på låret og i en av "skrukkene" på fingeren min. Heldig, jeg. I siste time streiket jeg og gjorde fornuftige ting som å ordne med bilder og sånt i stedet. Det får da være grenser for hva man skal presse nygjenoppbrukne ribs gjennom.

To var svært hyggelig ved frokostbordet i dag. Jeg har tenkt å få ham til å ta noen portrettbilder av meg før jeg drar herfra, siden han er fotograf, men jeg er visst for rød. "Du får aldri normal farge i trynet, du"

Det ble en rolig søndags morgen. Med dyp konsentrasjon klarte man etterhvert å lirke kroppen ut av sengen og tasset i retning "de andre". Frøken moromus og de andre musa hadde klart å få med seg både frokost og det som verre var før jeg klynkende karret til meg en stol hvor jeg kunne sitte og trøkke et mellommål i gapet. Jeg fikk hyggelig besøk utpå dagen, da. Espen og jeg rulset en VELDIG ROLIG tur i rød løype, og så ble han med og spilte volleyball mens jeg satt og var duskemus, ikke daskemus. Jentene var ekstremt fnisete i dag, og det var i grunnen fascinerende hvordan C klarte å synge seg gjennom alle set'ene. N var vel i grunnen mest opptatt av å få ballen unna seg selv, uansett om det gjaldt å spenne ballen bort eller vifte den frenestisk bort med hendene. Be var på musejakt og kom stadig på bedre og bedre kallenavn på alle disse musa. Det er ikke rart man ler på seg ribbeinsbrudd. Bra jobba, gutta! (Gutta = alle sammen)

... og så gikk man på kino og lo opp igjen hele bruddet. Nå synes jeg det holder! Aner ikke hvordan jeg skal klare å legge meg ned i sengen. Sove sittende? Kan det være en løsning?

Måtte bare ha med kveldsstemningsbildet fra i går kveld da jeg skulle legge meg. Det er så koselig med sånne dampskyer. og pittelitt spooky. :)

Nå har M, Be og jeg vært og gått rolig tur i skogen. To av oss fordi vi ikke kan gå noe særlig fort og en fordi hun har "hvilehelg". "Jeg skal hvile i helgen, jeg. Hvem er med på tur?" Det har skjedd noe med psyken.

Note to self: Du HAR allerede linser på, du trenger ikke flere linser på!

Det er så deilig med helg. Selv om jeg hadde tenkt å ligge i sengen til jeg omtrent grodde fast i den våknet jeg to minutter på ni og fant ut at det kunne jo være greit å hive i seg litt frokost. Frokost er tross alt dagens viktigste måltid, har jeg hørt, så jeg slang på meg noen filler som jeg tror var sånn ca det samme som jeg brukte i går, og labbet i blinde mot matsalen. Man driver ikke med linser og briller og slikt så tidlig på en lørdag. Ni pekte meg i retning døren da hun så min sjangling nedover trappen. Etter å ha innhalert to knekkebrød bar det rett tilbake til sengen igjen, men etter å ha utviklet enda større rastløshet enn jeg hadde i utgangspunktet er det ikke så enkelt å bli liggende. Kroppen kribler etter tur. Jeg tror ikke jeg har feber. Det kan selvsagt ha noe med den hvite, smertestillende pillen å gjøre, den lar meg tro at jeg ikke lenger har brudd og at alt er som før, helt til jeg beveger meg, da.

I går var jeg med på yogatime igjen. Å drive å strekke seg etter tærne er ikke veldig behagelig, og etter n antall forsøk måtte jeg rett og slett bare gå ut for å summe meg litt igjen. Etter en liten peptalk med meg selv var jeg tilbake på den grønne, innsvettede matten jeg lånte for anledningen (siden min nydelige, rosa matte har flyttet til Oslo) og styrte på i de forskjellige stillingene jeg klarte å presse kroppen min til å gjøre. Jeg ble litt overrasket da jeg stod på mitt høyre ben med det venstre benet trukket opp, rak i ryggen, tok tak i stortåen, og strakk ut beinet. Det hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle klare med de ribsa. Resten av balanseseansen tror jeg ikke jeg trenger å skrive så mye om. Det var flere ganger jeg synes gulvet kom litt vel fort mot meg. Jeg er ikke stødig, for å si det sånn.

Gårsdagens styrketrening var også ny etter at bruddet inntok mitt legeme. Det var jo omtrent deprimerende å se hvor lite jeg klarte. Fra å ha masse vekter på måtte jeg nå ta av alt sammen, og likevel klarte jeg ikke rikke på de dingsene jeg skulle løfte. SNUFS. Men tåhev er jeg er racer på. Der kunne jeg ta masse vekter på fremdeles, så den liker jeg. :) Jeg fikk pushet TM rundtom, tatt tiden på Be mens hun stod i planken, spurtet vann på diverse medslitere mens de trente og virret rundt som en tulling og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg.

Det ble da tur i skogen i går også. I øsende, pøsende regnvær fikk jeg meg en tur i nyvasket skog med god musikk på ørene. Jeg hadde støvler på så jeg baset meg gjennom dammene og lo høyt da det sprutet rundt meg. Jeg gikk alene. Det er gøy med barnlige gleder. :)

Middagen som var annonsert var lakselasagne. Det synes ikke vi hørtes videre overfristende ut, så vi dro på Salt & Pepper for å spise. Der møtte jeg en tidligere kompis fra videregående. Artig, artig. Rart å se folk man ikke har sett på ... eh... fjorten år.

Jeg får vel stå opp. Det er jo snart lunsj.

Instruktøren har i dag støvsugd joggeskoene mine på styrketrening... et lite hint, kanskje? Hehe... Jeg klarte da å være med på et par av øvelsene, selv om det var skremmende få. Jeg fikk i det minste gått rundt og pushet de andre litt, om ikke til deres begeistring, så i hvert fall til min egen. Noe duger jeg da enda til. Jeg er god på "KOM IGJEEEEN!" fremdeles. :)

I går, onsdag, var det vel onsdag, ja.... Noen begynner så smått å miste hukommelsen og synes det er fryktelig vanskelig å huske helt tilbake til i går. Med ny time i motivasjon og mestring føler man i grunnen at alt skal gå på skinner så lenge man følger planen og vet at man kommer til å drite på draget både en og to ganger. Nettverksgruppe, tullegruppe, turgruppe, prate - sammen - når - ting - ikke - er - så - lett - gruppe er nok veldig lurt å ha og bruke for det det er verdt.

Jeg stilte MEGET skeptisk opp til pilates, innstilt på å prøve meg på alt av øvelser så lenge det ikke gjorde dritvondt. Jeg satt med beina rett ut og viftet med armene, lå på rygg med beina til værs (!) og syklet, og tok houndreds, men da jeg fikk beskjed om å legge meg på magen protesterte jeg i det stille og satt og tok bilder av de andre i stedet. Det var i grunnen fryktelig artig. Det skal jeg gjøre flere ganger. Gøy å ha bilder av folk som ligger spredt utover gulvet med armer og ben i alle retninger, og med dønn seriøse ansikter. Fra nå av skal det kameraet være med overalt. :)

B, C, N og jeg fikk spise middag tidlig og dro avsted til handlesenteret for at jeg skulle få kjøpe meg smertestillende og for å kjøpe gave fra hele gjengen til skjønne S som skulle holde konsert for oss. Mens ekspeditøren pakket inn lyktene vi endte opp med stod jeg og skalv på hendene mens jeg febrilsk prøvde å få opp pilleboksen min så jeg endelig kunne få lindret litt på de syke smertene. Sånn går det når man plutselig er tom for piller og har gått en hel dag uten. Snakk om anspent jente. Da de endelig virket og jeg ble salig i blikket igjen ankom vi kirken som jeg har glemt navnet på, men den ligger ved Modum bad i Vikersund. Det var et sjarmerende sted med massevis av småhus hvor alle hadde små blomsterkasser med små rosa blomster i, og hvite dører, og små, søte skilt hvor det stod "velkommen". Stemningen i kirken var magisk fra første sekund. Jeg tror alle satte seg med et snev av ærefrykt og store forventninger, som i aller høyeste grad ble innfridd. S er fantastisk og gir så til de grader av seg selv og sin historie. Ikke et øye var tørt, og vi var gjennom både sorg og glede i løpet av de to timene hun holdt oss i sine lune hender. Jeg skulle si noen ord fra oss som var og hørte på, og takke for det hun gjorde for oss, men ordene stoppet i halsen på meg og tårene veltet frem, så jeg fikk ikke frem det jeg ville si, men jeg tror hun skjønte budskapet, og heldivis hadde jeg skrevet det meste ned i et kort fra oss alle på forhånd som jeg håper hun har fått lest.

I dag har jeg hatt permisjon fra camp'en for at jeg skulle ta en tur på jobb og ha et møte med sjefen for å prate litt om fremtiden. Det gjorde jeg, vettu. Det var SÅ koselig å spise lunsj med disse gode kollegene mine, og få lille Vilhelm i armene som jeg kunne sitte og kose på. Ida har verdens skjønneste sønn. Det var jo bare flaks at de også var en tur innom i dag. Jeg fikk dratt med meg 1/3 av det jeg hadde på rommet mitt, og lempet det inn i leiligheten med god hjelp av Ingvild. Å bære koffert med brukket ribbein er gjerne ikke så lurt. Da jeg så at begge heisene stod fikk jeg nesten angst. Å bære en koffert opp tolv etasjer med brukket ribbein var fullstendig uaktuelt. Ingvild labbet opp noen etasjer og fikk heldigvis løst heiskrisen. :) Det var litt for godt å komme inn i leiligheten. Noen ville jo ikke dra igjen. Kanskje noen gleder seg litt til å dra hjem fra camp likevel. :) Turen tilbake til Moen gikk med til å sitte og gaule av full hals til vel utvalgt musikk. Det er nesten ingenting som er bedre enn det, og nesten ingenting som ser så smart ut heller.




Vi har vært så heldige som har hatt en fantastisk instruktør som sommervikar her. Hun hadde tatt seg tid til å lage quiz til oss, og mitt lag het jo selvsagt Titanic swimteam som seg hør og bør. Hvilket lag vant? Hehe.. Ikke så mye på grunn av meg, men det ble jaggu Titanic swimteam. :) Det føles godt å være en vinner.

Et par sanger som ble sunget i løpet av dagen:

"Take theese broken ribs and learn to train again..."
"With ribs wide open...."

Hørt fra rommet til B nå nettopp:
"Fint... hold den bærbare pc'en din etter ledningen..."

Nå har vi (vi = B og jeg) satt og fjaset og fjollet, og sett på gamle bilder, og støttet hverandre i det ene og det andre. Enda en fin dag over, enda en fin dag venter.

Kjære mor! Klem til deg. :)

Er det greit om jeg blogger om skulking, teori og halvveis dårlig gjennomført pilatestime, tullerusk lege, raske klesskift, middag kastet inn i gapet, gaveinteresserunde, gaveshopping i rekordtempo mens NOEN var på apoteket og kjøpte livsviktige smertestillende SÅ FORT SOM MULIG, og en helt fantastisk, nydelig konsert i morgen? Sliten.. vil sove.. :) I morra, i morra.. da kommer bildene også. :)

Dagene går fryktelig fort nå. For min del har det ikke vært noen trening i dag, og jeg har faktisk ikke dårlig samvittighet engang, for jeg kjenner at grisevondten er grisevond enda, men i morgen blir det å prøve på nytt. Man må da tåle litt.

Jeg hadde time hos fysioen i dag, men hun ville ikke ta på meg, sa hun. Hun ville faktisk aldri ta på meg igjen. Jeg må innrømme jeg ble veldig glad for å høre det, for jeg var litt bekymret for hvordan det ville gå om hun hadde tenkt å trykke i vei på ryggen min i dag. Da tror jeg faktisk jeg hadde dødd. Ikke tull engang. Hun sa jeg kunne glemme all form for ballspill, jogging og alt som førte til smerte for en stund fremover, men jeg kunne få gå så fort jeg kunne uten at det gjorde vondt og det samme med spinning. Jej! Da hører jeg på henne og ikke legen, for legen ville ikke at jeg skulle spinne. Siden jeg ikke liker hele legen, så er det valget ganske enkelt.

I dagens "siste" time hadde vi som jobber turnus teori i ernæring. Jeg fikk med meg at det var prat om når man skulle spise om man jobbet til forskjellige timer på døgnet, men, hallo, vi er da voksne mennesker som skjønner at man ikke kan spise en hel "kalkuuuuuuun" midt på natten. I hvert fall noen av oss. Ma og jeg satt og fniste oss gjennom timen med lapper og plaging av dem som satt foran oss. Det er lenge siden jeg har vært så fnisete at jeg ikke har klart å holde latteren tilbake i en "skoletime", en liten stund vurderte jeg å gå ut siden jeg bare ikke klarte å slutte og le. Det er ille. Jeg burde sikkert skamme meg, men det gidder jeg ikke. Jeg hadde det da festlig.

Solen skinte og jeg fant frem solstolen, men fant ut at det ble litt for ensomt i dag, så jeg gikk til gymsalen og satte meg og SÅ PÅ de som spilte volly. Jeg fikk, fornuftig nok, ikke lov til å være med. Ikke at jeg hadde gjort det så bra, men man har jo lyst til å være med i fellesskapet. Noen må jo være duskedame også, da, så det får være meg, det. :) Gjengen hadde i hvert fall engasjement i kampen. Lille, skjønne V freste som en veps når ting gikk litt dårlig, og de pittesmå beina gikk som trommestikker. To lå støtt og stadig paddeflat på gulvet etter å ha kastet seg etter ballen, og N lo stadig høyere og høyere. Den andre To har en helt ufattelig reaksjonsevne, og uansett hvor ballen kom fra, eller hvor raskt den kom, klarte han alltid å skyte ut en arm og få ballen over nettet. Hvorfor er ikke jeg født med slike evner?

Til middag var jeg i strålende humør, og syntes jeg hadde mindre vondt enn dagen før. Da To kastet en serviett på meg falt det jo meg helt naturlig å skulle kaste den tilbake i hevn, selvsagt. Det var ikke lurt. Da tok jeg jo i pittelittegranne, vettu, og resten av kvelden har det gjort dritvondt i ribsa igjen. Det er fint å ha en pute man kan skrike litt i. Jeg tok med meg litt gospel på øret og lånte kapellet litt, og fikk meg litt sinnsro. Herlig. :)


By the way... Be sier hun har blitt kjempenøye på å alltid ha rene ører for plutselig får man en Anne i øret. Jeg skjønner nesten ikke hva hun mener. ;) Det gjør sikkert ikke noen av kollegene mine heller.

Etter en dørgende kjedelig, og sikkert veldig interessant, teoritime om motivasjon og mestring var jeg i en annen verden og trengte kraftige midler for å bli hentet tilbake til denne verden fra det parallelle universet jeg drev og flakset i. Bø er flink, han, men det er noe med teoritimer som gjør at jeg blir som et barn igjen og klarer for alt i verden ikke å fokusere på det som blir sagt der fremme. Her gjelder det å dagdrømme mest mulig. Helst med masse, masse tåke foran øynene, og om noen stiller et spørsmål ser man totalt ut som et spørsmålstegn fordi man absolutt ikke aaaaaaner hva som foregår. Jeg har jo tross alt vært i et parallellt univers. Det skal LITT til å få med seg hva som skjer i alle disse universene rundtom. Lu lurte B og meg med ut på kirsebærslang. Fyttekatta det var sure saker, som du sikkert ser over. Han plukket med seg en hel pose, og spiste av hjertets lyst. Mitt hjerte hadde ikke slike lyster, så jeg stod over etter det ene bæret jeg tvangsåt.

B og jeg er i gang med å planlegge noe hemmelig. :) Vi brukte tiden før middag på å hemmlifisere våre hemmelige planer som skal planlegges. Hihi. Så bra det skal bli! :)

Noen og vi fant ut at våre bleike kropper hadde godt av litt sol, så vi skulle samle troppene og dra til solsenteret. Det hadde seg bare slik at vi måtte innom Kuben først. Når man først er inne på Kuben kan man jo bare se litt rundtom der det er salg, da. For ikke spesielt mye penger i det hele tatt endte jeg opp med tre nye sjal (jada, jeg har mange fra før), en ny bh (de trengte jeg faktisk) og så bare MÅTTE jeg ha dette armbåndet. Sukk. Jeg pleier jo ikke kjøpe sånne armbånd med dilleting på, men dette falt jeg fullstendig for. My precious! :) Me so happy! Be sa jeg hadde fortjent det, så jeg velger å høre på henne. Jeg fikk da til slutt veltet kroppen min inn i et solarium og lå til grilling en stund før det var tilbake til torturen i bilen. Det gjør sykt vondt å sitte på og å kjøre bil. My ribs are not made for driving.

Det var koselig med en armkrok og litt kos i Velferden, mange trivelige folk på camp. Bare to uker igjen. Kan vi roe tiden litt så det ikke går så fort?

Kjære mor! Dagens middag var ikke ferdigstekt fiskegratenggørr i alt for mye saus, noen kalde poteter og spermede, raspede gulrøtter. Kanskje ikke rart samtlige var sultne i kveld.

Gråmandag. Våknet av at B låste døren. Det er mystefystisk, for jeg våkner ALLTID før henne. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at noen har glemt å slå på vekkerklokken, så det var flaks at noen våknet i det hele tatt. Med øs og pøs, var det ut og gå for en bergenstøs. Ikke at jeg kaller meg selv bergenstøs til vanlig, men det rimte, så da får det gå for denne gang. Som vanlig på en mandag var det tur i første time, som valgfag i andre time hadde jeg valgt egenstyrt kondisjonstrening, så jeg bare slo den sammen med første time og var to timer på tur i den regntunge skogen. Det var veldig, veldig vanskelig å gå sakte når hvert fiber i kroppen har lyst til å sette opp tempoet, men samtidig ble farten naturlig senket av smertene. Det var i hvert fall vått og kaldt, og breiflabb overalt, så nå har jeg bare lyst til å dra til Bergen en tur. *Savne* Det føles nesten litt meningsløst å være her nå, men det er nok lurt å fullføre. Det er bare to uker igjen, og de skal jeg ha med meg selv om det omtrent bare blir salat og tur for min del, - og lykkete.

Kjære, skjønne Nekropedo slo til igjen i dag og kom med kald og leskende drikke til en krøpling i ferd med å bli veldig, veldig solbrent. Denne gangen ble det med stor skepsis inntatt Ramlösa med mangosmak, mens To viftet med beina. Jeg tror jeg kan klare å få det ned hvis jeg absolutt må, men har jeg valget så velger jeg nok glatt noe annet. Ikke for å være utakknemlig, altså, men vann skal ikke ha kullsyre. Sånn er det bare. Opplest og vedtatt!

Jeg har hatt en særdeles rolig dag. Utenom å klore ihjel myggestikkene mine i natt klarte jeg å gå glipp av både frokost og første mellommåltid, og lirket ikke kroppen ut av sengen før ti over tolv. Jeg rakk lunsj, da. Jeg mener det får være bra. Når kroppen er i ro blir kroppen rastløs, ergo er hodet ikke som normalt (i den grad vi kan kalle dette hodet normalt, da), så det satte i gang med å finne ut hva jeg kunne gjøre i gangen før B kom tilbake. Under ser du resultatet. :)

Mange post it - lapper med vitser, ordtak, gåter, og litt "brev" nummerert og spredt utover døren. :) Strukturert som hun er klarte hun å sette dem sammen. Jeg hadde for så vidt ikke trodd noe annet.

Etter å ha vært en tur i Velferden og sagt hei til alle folka mine som ENDELIG har kommet tilbake, og blitt healet av Be, fant jeg en gave på døren min. :) Skjønne B har tenkt på meg i helgen og kjøpt lykke til meg. :) Sånt varmer en hjerterot.

Kl 03:57: Våkner av at fingrene går som besatt over de nyanskaffede myggestikkene. Hallo? Hvis jeg driver og klør i søvne får jeg jo ikke engang gleden av å kjenne hvor godt det er, hva er da vitsen?

Sove mer!

RASTLØØØØS! Da går man en rolig tur med kamera. :)

Kl 17:51: På lørdager er det lov til å synde litt. Iskald pepsi max servert av kjære, kjære "nekropedo" er ikke å forakte. Han er en snill mann som syntes han måtte ta seg litt av pasienten sin; Ribs. Hans kone synes vi har så flotte kosenavn på hverandre.

M og mannen spurte om jeg skulle være med på Kongens utsikt, og jeg kom til den konklusjon at siden omtrent alt gjør vondt i dag, så var det best å la være. Med noe dårlig samvittighet satte jeg snuten mot N's rom, fant frem solstolen (som bor på N's rom) og ble sittende i den (ute, da, ikke inne på N's rom) til det var middag. Så utrolig deilig det var å kjenne solen varme litt igjen.

Lurer på hva i all verden jeg skal finne på i kveld. Jeg savner campfolka.

Verdens skjønneste Ingvild ga meg et kort da jeg dro på camp. Det henger over sengen min, og jeg ser på det av og til. Noe av det som står der er blant annet dette;

I tunge stunder...

Jeg ønsker deg all mulig lykke .
men hvis mørket faller på,
må du alltid ha en hånd
som kan lede & trøste deg -
elske deg.

Jeg ønsker deg gleden
over å slippe tak i fortiden
& finne nye begynnelser.

Jeg ønsker deg tilstrekkelig
mange gode minner
til å løfte deg
gjennom tunge stunder.

Jeg skulle ønske
jeg kunne bevare deg
fra alle sorger,
alle ulykker og nederlag.

Hvis jeg kunne gi deg noe,
ville det være fred i hjertet,
slit at livet ditt kunne
bevare roen og tryggheten
uansett hva som skjer.

Hold varsomt på lykken.
Den er til låns.

Kl 09:37: Man våknet forbasket tidlig denne lørdagen. Kunne man ikke bare sovet litt til? Våkningen kan ha noe å gjøre med at noen snudde seg i sengen, og at pillene hadde sluttet å virke. Som tidligere mistenkt virker ikke en tur til Kongens utsikt like sjarmerende og fristende akkurat nå, men bare vent til pillene gjør sin entré igjen. Noen begynner nemlig å bli rasende rastløs i kroppen. Karin kanin, som bamsekaninen jeg fikk av Be faktisk heter, sitter og skuler stygt på meg. Jeg er sikker på at Be har operert inn overvåkningskamera i den stakkars bamsen slik at hun vet alt hva jeg planlegger i helgen og gir meg smekk på fingrene hvis jeg driver med aktiviteter som et ribbeinsbrudd tilsier at man ikke bør drive med. Jeg vurderer å snu Karin kanin andre veien, men stakkars, da må den jo stirre i veggen.

Jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke har vunnet i Lotto enda. Jeg har da tippet sporadisk i mange år. Når er det min tur? Jeg føler nemlig at litt shopping hadde gjort seg nå. Det er bare så synd at lommeboken ikke er helt enig. Jeg vurderer å få meg ny lommebok.

17 dager igjen på camp. :s Disse tre månedene har da gått særdeles grisefort. 22 kg har forsvunnet. Muskler har kommet. Jeg kan til og med kjenne bein inni kroppen som ikke har vært kjent på årevis. Lurer på om de har vært der hele tiden. Jeg tror jeg skal foreslå på jobb at halvparten av folkene på jobb kan trene før lunsj, og halvparten etterpå, og så kan jeg være treningsveileder. Det hadde passet meg utmerket. For en glimrende måte å forebygge arbeidsrelaterte skader på. Så sant man ikke spiller innebandy, da.

Nå vet jeg i grunnen ikke helt hva jeg skal skrive her. Jeg går rundt i smertestillendepilletilstand og synes egentlig at det er litt kjedelig på camp akkurat nå. Alle har reist, og vi er bare fire stk igjen. Jeg kan ikke gjøre stort, så i hele kveld har jeg bare satt i en sofa og bare skravlet, uten å bli rastløs. Uten å bli rastløs... Hjelp! Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg blir jo rastløs bare jeg tenker på å sitte i ro en hel kveld. Kanskje den smertestilendepilletilstanden har noe med saken å gjøre. Jeg er litt usikker. Jeg planlegger tur til Kongens utsikt i morgen. Jeg tror kanskje den smertestillendepilletilstanden har noe med den saken å gjøre også. Det er mulig de planene går i vasken når jeg våkner i morgen tidlig og snur meg over på siden og plutselig husker på at det var noe gæ'rnt med ribbeina mine. Be var streng da hun dro i dag og forbød trening i helgen. Snøft! Jeg skal liksom være i ro og lese bok, og sånt. AAARG! Vilikkevilikkevilikkevilikkevilikkeeeeezzzzzzzz zzz...

Lurer på hva jeg skal finne på i gangen til B og meg i helgen. Den må jo dekoreres på en eller annen måte.

... og VIPS så har man ribbeinsbrudd...
Dagen har gått med til legetime, smertestillende, soving, spising, smertestillende, soving, spising, osv. Jeg ble en smule frustrert da legen her sa hun ikke kunne hjelpe meg og anbefalte meg å gå på legevakten. Legevakten åpnet ikke før fire. Da jeg ringte dem kl fire ville de ikke hjelpe meg siden jeg allerede hadde vært i kontakt med lege, men heldigvis fikk jeg komme til litt før tolv i kveld. Legen mente jeg har gått med brist i ribbeina siden første innebandyen for ca. halvannen mnd siden, og at det ble slått opp til brudd for en ukes tid siden, og at smertene slo ut i full blomst under styrketreningen i går. Dette er så utrolig irriterende. Nå blir det moderat trening og masse smertestillende. Det tordner ute også, sånt er jeg redd for. Jeg liker ikke å være redd. Det er utrolig irriterende, det også. Det som er mest irriterende er den ene, lille myggen som har kommet seg inn på rommet mitt og driver bzzzzz'er rundt ørene mine. UTROLIG IRRITERENDE!

Det er ikke alt i dag som har vært utrolig irriterende, da. Jeg var ute og spiste herlig indisk mat med N og C. Det må definitivt gjøres igjen. :) Jeg fikk blomst av skjønne V som synes så synd på meg, og mange, mange klemmer og godord fra hele gjengen. :) Jeg fikk også låne rykende ferskt interiørblad av B. Ikkeno er bedre enn interiørblad, lettkakao, regn ute og varm dyne. :)

To har visst gitt meg kallenavnet "spareribs", men utover kvelden gikk det over til "ribs". Nå heter jeg altså Ribs.

Dette blir nok et kort, lite blogginnlegg.

I første time, som var blå spinning, følte jeg at jeg fikk tråkket fra meg, og trimmet godt. Med bra musikk blir det meste annet bra også, og med en god instruktør i tillegg må jo bare hele timen bli bra. Med Be ved min side, det råskinnet, fikk jeg litt ekstra motivasjon til å tråkke fortere enn jeg ville gjort uten henne, så kanskje jeg skal plassere meg der flere ganger.

Vi var en liten gjeng som skulle ha styrke med stang i timen etterpå, så vi ble værende igjen utenfor gymsalen og bare prate og sitte i solen. Det var DEILIG med litt sol igjen. All farge har jo forsvunnet fra hudens overflate, så et snev av lyserosa gjør seg på det som igjen hadde begynt å ligne på blåhvit vinterhud. Jeg følte meg klar for styrketrening og tok i så godt jeg kunne. Jeg var litt bekymret da vi skulle legge oss på stepkassene og drive og løfte det tunge greiene opp mot taket siden fysioen "drepte" ryggen min i går, men det gikk kjempefint. Det som derimot ikke gikk så kjempefint var den plagsomme venstresiden min. Den har plaget meg i ca. to mnd'er nå, og i forrige uke "slo" jeg den "opp igjen". Nå klikket den fullstendig, og jeg fikk følelsen av at jeg ikke fikk puste, og alt, absolutt alt var dritvondt. Jeg måtte bare løpe ut av gymsalen med et aldri så lite panikkanfall. Instruktøren og de andre medsliterne mine beordret meg til legen, og etter å ha blitt støttet over plassen lå jeg på benken hos legen og ble trykket på. Hun sa jeg skulle komme tilbake i morgen og se om jeg var blitt bedre. Man føler seg jo ikke så rent lite hypokonder når man får den beskjeden, da. Med smertestillende på innerlommen har resten av dagen blitt tilbrakt med rolig rusling rundtom på tunet med lettere angst for å sette meg ned siden det gjør så vanvittig vondt, og når jeg først satt meg ned var det helst uten noen som helst form for bevegelse i den ene eller andre retningen. Folk har vært kjempeskjønne med meg i dag. De har hjulpet meg med å bære ting for meg, kjøpt små, søte gaver til meg, klappet og klemt på meg, og i det hele tatt vært herlige mennesker. :) Trenger man trøst, så får man det her. :) Nå skal jeg legge meg og bli bedre til i morgen, som legen sa. Kanskje det ikke gjør vondt å puste i morgen. Det hadde vært fint.

Nattaklem

Hvilken usedvanlig flott start på en tirsdag. Rød spinning. Det vil vanligvis si at jeg er død på spinning, men i dag gikk alt som fot i hose, hånd i hanske, sau i fåreklær, reven rasker over bekken etter vann, trå ikkje i graset ... *lettere distrahert* Eh.. det var gøy på spinning! :) For første gang på en uke fikk jeg den deilige lykkefølelsen etter trening, og det var skikkelig godt. Jeg følte nesten jeg kunne spunnet hele dagen, men da tror jeg ærlig talt at låvedøren baktil hadde reagert en smule.

Andre time var ernæring teori. Anne var som vanlig *lettere distrahert* og var mer opptatt av å plage naboene og å sitte og tiske og lure enn å følge med. Da det gikk opp for meg at "læreren" nettopp hadde stilt et spørsmål krysset jeg fingrene og håpet så intenst jeg bare kunne at det var noen andre som kom til å svare på det spørsmålet jeg ikke ante hva dreide seg om. Note to self: følg med i timene!

Etter lunsj trodde jeg at jeg skulle på yoga, men fikk plutselig en melding fra fysioterapeuten om at hun hadde ledig time til meg da, så jeg troppet opp, skrelte av meg på overkroppen og inntok horisontal stillig på benken hennes. Da begynte torturen. Vondt, vondt, vondt! Til slutt hørte hun bare et hikst fra meg og sa "huffda, er det så vondt? Puster du? Du må puste. Kan du være så snill og puste nå? PUST!". Jeg fikk pustet til slutt. Jeg lever. Jeg fikk et minutts pause før hun begynte på nytt, noe mildere denne gangen. Etter endt time var det igjen et flott svetteavtrykk av meg på papirlakenet hennes, en dam av tårer på gulvet, og en skjelven Anne som hadde problemer med å finne balansen. Jeg fikk ikke lov til å gå til det som var igjen av yogatimen, men fikk i stedet beskjed om å gå og legge meg, drikke masse vann, og ikke trene mer i dag. Nå prøver jeg å ikke komme borti noe med ryggen. Det skal bli deilig å ligge på rygg i morgen med en vektstang over meg.

Kvelden har vært rolig. Bare daffing. Deilig, det også. Nå blir det en ørliten tur i Velferden for å si natta til de andre. :)

Kjære mor: Jeg tror vi må slutte med dette middagsgreiene nå, jeg husker jo for mitt bare liv ikke hva det er vi putter i oss. Det var i hvert fall fisk i dag, det husker jeg. ;)

Mandag igjen. Mandag = morgentur, og det ble det i dag også. En runde i gul løype med herlige S hvor man fikk trasket i vei uten å tenke på at man egentlig trente, men heller var mer sjelesørger for hverandre. Etter å ha gått rundt og stinket høgg i halvannen time, pga myggfrastøtende midler håper jeg, fant jeg ut at en runde i dusjen kanskje ikke var det dummeste man kunne gjøre, for deretter å ta en titt på timeplanen. Der stod det spinning. Blå spinning. Det får vel heller gå greit, tenkte jeg, og ruslet til blå spinning. Jeg kom sist, igjen. Hva er det med meg og somling på denne camp'en, da? Jeg pleier da virkelig ikke være så sent ute til vanlig. Jeg fikk kapret meg en sykkel ved siden av Be og var klar til å ta opp spinningkampen. Be er rå på spinning. Jeg trakket i vei og fant fort ut at noe var galt, men valgte å ignorere det. Etter litt mer trakking ble jeg redd for å falle av sykkelen siden det åpenbart var noe galt med den ene pedalen. Jeg trakket på skeiva og prøvde å ikke være flau over at sykkelen laget knirkelyder. Jeg mener, ja, jeg er tung, men sykkelen trenger ikke lage knirkelyder likevel. N som satt på andre siden av meg trodde jeg holdt på å svime av flere ganger pga. min vinglete adferd og fordi jeg så ned hele tiden. Til og med instruktøren satt og stirret bekymret på meg. Jeg hadde det jo fint, jeg, hadde det ikke vært for litt slark i systemet, så det endte med at siste halvtimen ble sittende for min del. Kjedelig. Da fikk jeg ikke tatt ut alt i den timen. Pulsklokken hadde også en noe vinglete adferd. Fra å ligge på 62% av makspuls, noe jeg syntes var underlig siden jeg følte jeg holdt på å dø, var den plutselig på 117% av makspuls. Hvordan den fikk det til aner jeg ikke, men hvis jeg har fått til 117% må jeg jaggu ha jobbet hardt med den ødelagte pedalen.

I siste time hadde vi styrketrening, og skjønne, lille M var partneren min igjen. Jeg sørget for å legge på massevis av vekter (ikke noe pingletrening her), akkurat som sist hun var partneren min og fikk problemer med å gå dagen etterpå, så nå er jeg spent på gangen hennes i morgen. :) Hun er tøff, da, og pusher seg selv. Bra jobba!

Vi var en gjeng som dro på kino etter middag og så en eller annen trollefilm. Trollmannens læregutt eller noe sånt. Grei nok den. Det skal ikke mer til før vi har fått nok stimuli til å fjase i vei i det uendelige. To og jeg satt i bilen på vei tilbake og sendte "ildkuler" til hverandre. Mine var selvsagt sterkere enn hans, selv om han påstår noe annet.

I morgen aner jeg ikke hva jeg har for timer, men jeg finner det sikkert ut etterhvert. Man må jo holde på spenningen så lenge som mulig. :p

Kjære mor. I dag hadde vi lapskaus til middag.

"De ytterste kilevalkene har forsvunnet. De innerste er ikke så kilne, de. " var det en søt liten "snelle" som sa i dag da jeg prøvde å plage henne ved frokostbordet. Det var litt søtt, synes jeg. :)

I dag har det virkelig vært den o'store hviledagen. Jeg har fått satt opp strukturplan og delmålsplan, og gjort arbeidsoppgaver, betalt regninger og litt sånn hist og pist, og egentlig bare tatt livet med ro. Det har vært utrolig deilig. Det som er så rart er at kroppen har fått en ny sånn rar innstilling. Det begynte liksom å krible litt. Det var jo littegranne kjedelig å bare være helt i ro, så C og jeg tuslet oss en runde i skogen og fikk lettet litt på trykket samtidig. Det var utrolig godt for både kropp og sjel. Jeg håper inderlig ikke at det var noen og lusket i buskene, for jeg må innrømme at den løken til lunsj har medført litt promping og fnising på turen.

Endelig har folk begynt å komme tilbake. Det har jo omtrent vært folketomt på camp'en i helgen. Selv om det er godt med litt ro, så er det deilig å se at alle kommer tilbake og er klar for ny uke.

Jeg har glemt å omstille pent.no etter at jeg var i Nesbyen forrige helg, så i en hel uke har jeg sjekket været for Nesbyen i stedet for Hønefoss uten engang å få det med meg. Ding ding. På tide å våkne.

Jeg ramlet over noen random quotes i dag, og noen av dem synes jeg passet så godt inn her:

"Courage is saying, "Maybe what I'm doing isn't working; maybe I should try something else."" - Anna Lappe


"I feel very strongly that change is good because it stirs up the system." - Ann Richards

"The future is uncertain... but this uncertainty is at the very heart of human creativity." - Ilya Prigogine

"Life only demands from you the strength you possess. Only one feat is possible - not to have run away." - Dag Hammarskjold

"Never discourage anyone... who continually makes progress, no matter how slow." - Plato

"The most important thing in life is to learn how to give out love, and let it come in." - Mitch Albom

Sånn, jeg lar det være dagens blogg, jeg. Nå er det bare å vente på ny uke, og nye muligheter. :)