Merkelige tendenser

Hei!

Jaggu gikk denne dagen også fort! Og jaggu fikk jeg meg en overraskelse da jeg våknet i dag tidlig. Jeg var så urolig i kroppen i går da jeg skulle legge meg at jeg ikke fikk sove, så jeg tok en sovetablett. Jeg gjør av og til rare ting når jeg har tatt en slik tablett. I dag stod kokesjokoladeboksen på kjøkkenbenken da jeg kom ut på kjøkkenet. Jada, neida, så.. jeg har gomlet sjokolade i natt jeg, mens jeg vandret rundt huset. Vet ikke om jeg har vært halvvåken eller om jeg sov. Jeg husker det i hvert fall ikke. Føler meg ærlig talt litt snytt. Jeg som prøver å skjerpe inn på maten. Skal jeg nå først spise sjokolade har jeg jo lyst til å være våken så jeg får med med det hele. :s

Dette ble enda en trøttedag på jobb. Jeg forstår ikke hva det er med meg for tiden. Er ubegripelig trøtt. I dag hadde jeg litt utenfor - meg - selv - følelse. Helt fullstendig i tåkeland. Det ble veldig mange kopper kaffe, veldig mange turer på do, og en installasjonsleder som bare lo oppgitt av meg og mine svar på hans spørsmål. Krysser fingrene for en bedre dag i morgen, ellers må jo folk på jobb alvorlig begynne å lure på meg. Jeg selverklærte meg for pessimist i dag. Er bare meget negativt innstilt til enkelte ting på jobb, eller, har bare rett og slett ikke troen på at ting lar seg gjennomføre, men Helene sa jeg var en optimist. Det hjalp! :) Da ble det solskinn i hjertet igjen. :)

Måtte på trening i dag. Ville hjem til sofaen, men måtte virkelig på trening i dag. Det gikk i grunnen helt greit. Ooo, jeg må huske å logge!! Fikk økt på vektene på en del øvelser, det er jo bare digg! Den ene ble så tung at jeg ikke helt klarte å utføre den riktig. Det var baklengs utfall med vektskive. Tror jeg klarte å fikse det til så det skal funke. Det var rett og slett armene som ble for svake. Beina synes det bare var digg med litt ekstra å jobbe med. Kanskje det er på tide jeg finner igjen stangen i stedet for å jobbe med skive. Jeg lurer meg alltid inn i spinningsalen når jeg skal ta knebøy og utfall. Føler meg så lite lur når jeg står og gjør disse tingene, så da sniker jeg meg heller unna litt. Det hjelper jo lite når det da plutselig ramler inn folk i spinningsalen. Det var tydeligvis ikke lenge til en spinningtime skulle starte. Følte meg enda mindre lur da, når det satt folk og "spant", og så på meg mens jeg holdt på med mine greier helt foran. Ti poeng til meg for å ikke sjekke timeplanen først. 

Grisesliten etter trening ble det et par minutter på sofaen og en skikkelig latmannsmiddag; proteinshake. Jeg bare gadd ikke lage middag. Var sulten og måtte ha mat med en gang. Og så orket meg ikke at det skulle bli masse oppvask. Lat? Bare en smule. 

Mens jeg satt i sofaen så jeg at skyene i horisonten forsvant litt og at det var en solnedgang på gang. Da nappet det i turfoten. Jeg trodde turfoten var sliten, men turfoten nappet likevel, så da fant jeg frem stillongs og votter, og satte snuten mot den korteste turen jeg vet om som gir maks uttelling; Fanafjellet. Etter å ha parkert på toppen (skikkelig juksing) brukte jeg ni minutter opp til utsikten. Det er jo en grei bakke helt i begynnelsen, der kjente jeg at turfoten visst var sliten likevel, og at kondisen ikke akkurat har blitt bedre av å ikke få trent seg siste uken. Er da strålende fornøyd med å bruke ni minutter når jeg føler at det gikk skikkelig sent. Det sier vel litt om hvor kort denne turen er. Følte meg skikkelig lurt da jeg kom opp. I går, på samme tidspunkt, så jeg solen. I dag hadde den gått ned. Tenkte som så at det var jo pent uansett, så jeg skulle nå ta et bilde. Da jeg så varden så jeg at solen plutselig dukket opp. Den hadde bare gjemt seg bak skydekket. HURRA! Plassen min var ledig, så jeg satte meg og så på en nydelig solnedgang. Og holdt på å fryse meg ihjel. Stod og så på dunjakken min før jeg gikk men tenkte at det ikke var så kaldt. Det var så kaldt!

Jeg tenker ofte i løpet av en dag på hva jeg skal skrive på bloggen. Jeg har som regel glemt alt innen jeg kommer så langt som til at jeg skal blogge. Jeg har ekstremt dårlig hukommelse. Slik var det nå også. Husker ingenting av det jeg humret av tidligere i dag og tenkte at jeg i hvert fall skulle huske å skrive.  Jeg får begynne å ta notater. Kanskje. 

Aldeles strålende!

I går var det på tide å ta tak igjen. Mandag er jo alltid dagen for selvdisiplin. Kom forresten plutselig på at jeg har fått helt dilla på Clean Bandit og Jess Glynne med Rather Be. Skikkelig godlåt. :)  Men altså, på tide med selvdisiplin igjen etter en uke med selvmedlidenhet og for mye kalorier inn. Var skikkelig fornøyd med meg selv etter å ha spist kjempebra hele dagen, så etter middag lagde jeg meg dessert. Har faktisk tenkt å gi meg selv ti poeng for den, for det gjorde nemlig ingenting. Spiste en liten middag slik at dessert var lov, i hvert fall denne, for det var nemlig Cake in a cup fra Funksjonell mat. Ikke sukker og uffenheter. Ikke så god at du har lyst på kjempemye kake, men god nok til at du er fornøyd og så slukker den søtsuget. Perfect. Synes min ble neeeesten like fin som den på bildet på posen. :p Det er alltid like skuff. Hvor ofte lever produktet opp til reklamen?

Hadde tenkt meg på tur på Stendafjellet siden solen var ute og ropte på meg, men siden jeg satt de siste timene på jobb og hadde problemer med å holde øynene åpne valgte jeg å legge meg på sofaen i håp om en halvtime på øyet. Øyet var lukket i ca 5 min før jeg kjente at jeg var alt for urolig til å få noen halvtime på det, men uansett godt meg litt slappings før man fortsetter med dagens agenda. Bading next. Som vanlig klarte jeg ikke komme meg i bilen før jeg var absolutt nødt til det. Det er som om jeg har blitt allergisk mot å komme for tidlig til noe. Mååå liksom skvise inn litt ekstra gjøremål dersom jeg ser det er et par minutter å gå på, klarte det i går også, slik at jeg satt og stresset litt i bilen på vei til min søster. Det gjør jeg hver gang. Stresser med at jeg er pittelittegranne senere ute enn det jeg egentlig ønsker. Hvorfor utsette seg selv for høyere blodtrykk enn nødvendig? Jeg kan da la være å stirre på uønskede ansiktshår i speilet på badet og desperat nappe vekk et par fra haken. Haha. NOT! Tenker vi sier det er greit, jeg.

Sånn, nå har jeg hørt på samme sangen fem ganger. *Skifter* Nå gikk turen til Samsaya og Tattooed on my mind. Falt litt for den da jeg så Hver gang vi møtes på lørdag. Ja, jeg satt schærstearmkroken og så på tv... kveldene på by'n begynner å fade ut. Synes egentlig ikke det gjør noe. :)

Anyway, det ble bading med Bias'en og søstermoren. En skikkelig trøttegutt og ga gode klemmer og gjespet masse i baksetet på vei hjem igjen. Satt forresten og gjespet masse selv. Barn sier jo så mangt, hørte en i garderoben som sa "Mamma!! Han etar meg!!", og senere kom "bare skyll meg ned i do!". Jeg klarer jo ikke la være å smile litt. 

Turen gikk videre til Ninakusina og øvelseskjøring. Jeg lovde å være på plass "om et kvarter", og kjørte litt vel optimistisk fra min søster. Jah, jeg hadde i hodet mitt tenkt at jeg skulle til Haukeland. Men det var jo der jeg hadde vært, ikke dit jeg skulle, så det tok nok betraktelig mye lenger tid. Ninakusina satt så søtt og ventet i bilen bak rattet med motoren i gang. Bykjøring og enveiskjørte gater ventet. Sånn bortsett fra et rødt lys som kom litt brått på (de gjør jo ofte det) og litt nestennærkontakt med en mur (det er vanskelig å snu i trange gater, sant!!) gikk det brillefint, og bilen ble rygget inn i garasjen igjen. Hun er kjempeflink!! :) Er nok ikke lenge før førerprøven er bestått der. :) 

Vi stikker som regel innom butikken sammen også, vi. Det gjorde vi denne gangen også. Nå har jeg plutselig torsk i kjøleskapet. Det skal jo være sunt har jeg hørt. Skal prøve å bli flinkere på fiskemiddager, og Nina mente denne var billig, og siden jeg hører på henne, så ble den jo med meg hjem. Det var imidlertid ikke så lett å komme seg ut derfra. Stappet kortet ned i betalingsterminalen gang på gang, men den ville bare ikke bli venner med kortet mitt, og et par ganger lyste "ikke godkjent" mot meg. Whaaat? Sånt er festlig! Man føler seg liksom nesten ikke noe særlig flau heller.. heh.. og så klarer jeg liksom ikke la være å komme med bortforklaringer heller.. "oj, det var rart, det skal jo være penger... hmm". Heldigvis hadde jeg en lapp i lommeboken. Testet kortet igjen i dag, og det funket ypperlig. Nå er det mindre penger på kontoen, men jeg har en kaffe i magen og en snadder hvitløksånde etter en ettermiddag med skjønne Edith. Det er rett og slett utrolig koselig med litt byvandring, prat og fjas sammen med den damen. Og Bergen i solskinn. :) Ah.. balsam for sjelen! Fineste byen. Uten ironi! Gruser Oslo langt ned i støvlene!

Åh.. Marit Larsen med Jeg ser. Sukk. Så fin!

På vei hjem så jeg at solnedgangen nærmet seg, og jeg fikk veldig lyst til å være på et pent sted og se på den. Dro til.. eh.. der jeg ikke husker hva heter akkurat nå.. der mot Fanafjellet og så inn til høyre.. hmm... FANAHAMMEREN!! Kom akkurat for sent til å se solen gå ned på andre siden, men det var nå litt fint likevel. :) I morgen er det onsdag og treningsdag, og vet du, det er meldt SOL! :)

Migreneuken er over (bank i bordet)!

Det har blitt lite skriving denne uken, men det har i grunnen vært lite å skrive om. Å våkne hver morgen med ny hodevondt er kjipe greier, og det ble sykemelding på meg denne uken. Jeg klarte faktisk å kjede meg pittelitt også. Når man ikke kan ha på tv. lyd eller lys, og helst bare ligge i ro i et mørkt rom, da blir det til slutt kjedelig. Prøvde meg på besøk hos mor og far på onsdag. Det gikk greit til det ikke gikk greit lenger, og jeg måtte avlyse øvelseskjøring med NinaKusina. Tenkte at når jeg allerede hadde lyst til å gnage ut hjernen med egne tenner hjalp det sikkert ikke å sitte i en mørk bil og bli blendet av lysende på møtende biler. Gikk hjem og la meg halv ni på kvelden i stedet. Sov til kl ti på torsdag, så noe sier meg at søvn var nødvendig.

Fredag var det litt handling som stod på planen. Skulle lage riskrem til guttemannen som hadde bursdag fredag, så måtte på Lagunen for å kjøpe inn litt ingredienser. Tenkte jeg skulle bake en kake som bakekona har lagt ut oppskrift på også. Ikke noe sukker og slikt, så den skal være sunn og god. Gikk innom helsekosten for å finne peanøttmel, men damen hadde ikke det. Hun hadde mandelmel, mente jeg skulle prøve det i stedet. Jada, neida, for mandler og peanøtter er jo det samme. Snøft! Turen gikk så til Meny. Skulle ha reinsdyrskav og annet også som skulle være med i bursdagsmiddag. Fyttegrisen så mange unger det er i butikker på dagtid. Og samtlige skriker og skal ha et eller annet. Kanskje ikke supersmart å gå i butikk med hodevondt. Preventivt i hvert fall. Fikk med meg det jeg skulle ha og kom meg derfra fortere enn svint. Svint er sikkert kjempefort. Ikke vet jeg.

Bakte bakekonekaken. Den smakte skikkelig py. Den står igjen hjemme på kjøkkenbenken. Søpla next. Vet man ikke skal kaste mat, men dette er ikke mat, det smakte mer som ondskap. 

Fikk hentet resept på migrenemedisin og dro til Laila. Der var det jentekveld. Heh. Sa jeg lovde ingenting, men skulle prøve. Det gikk jo kjempefint. :) Knalldigg pizza, mye prat og mye latter. Disse gifte kvinnene prater mye om sine menn. Og sine barn. Enda mer preventivt. Jammen deilig å ikke ha barn, skjønner jeg. (Men ifølge omtrent samtlige foreldre jeg kjenner så skal det visst være verdt det... )

Fredag våknet jeg og var mye bedre i hodet. Endelig. Kjente det murret baki der, men det var myyye bedre. Det ble masse frukt og bær til frokost. Skikkelig kickstart. :) Yummi!! Og så var det dags... dags at trena lite. TVANG meg selv til å stoppe på Sats i Åsane og kjøre gjennom styrkeprogrammet. Ble veldig, veldig overrasket over at musklene fremdeles var der, og så ut til å fungere. Lenge siden bicepsene har vært med på leken, denne gangen ble det jo faktisk noen repetisjoner også. Jeg prøver å ikke stirre på andre som trener, men som dere har fått med dere, så klarer jeg jo ikke å la være. Denne gangen var det en gammel mann som facinerte meg. Jeg er så imponert over de eldre som går på trening og gir på, men dette var komisk. Stakkars mannen så ut som om han var fanget i apparatet og ikke kom seg ut. Armer og bein gikk, og vektene bevegde seg ikke en tøddel. Skal man hjelpe eller ikke? Så til slutt at han klarte å lirke seg ut av apparatet og lusket seg ut. :s Takars. 

Har nå endelig begynt å føre treningslogg igjen. Har tenkt på det i et halvt år. Har ikke kommet så langt før nå. Tar jo skikkelig lang tid. :p Foreløpig bare denne ene treningen som er logget... 

Dette er kun et lite utdrag, plass til mange datoer her. :) Flere øvelser er jo med, da. 

Mannen måtte få bare eeeen gave til. Jeg dro på Toy's R us og kjøpte spillet jeg husket han hadde pratet om at var så gøy. Synes det virket litt snodig at han synes det var så kjekt, men men.. var jo til ham og ikke til meg. Det viste seg at det ikke var det spillet... det var et annet... så den som skal bytte det, det er meg. Jada, neida.. tanken som teller!! ;) Høre etter når han prater, sier du? Heh.. 

Lurte på om han ønsket seg disse. Gjorde visst ikke det. 

Når han har bursdag har vel JEG lov til å drikke rødvin? Kjøpte ordentlige saker denne gangen, og det var så verdt det. KNALLGOD rødvin som setter skikkelig mye farge på tenner og lepper. Jeg får jo alltid en kledelig rødvinsbart. Sjarmerende, det er jeg sikker på! :)

Viltgryte falt i smak hos både bursdagsgutt og broremannen. Veldig gøy med gode tilbakemeldinger. Og så var det en som var VELDIG fornøyd med riskrem til dessert. :) Det er visst mye bedre enn kake. Da mener jeg at han ikke har smakt ordentlig kake, men ok, riskrem er kjempegodt, det. :)

I dag er det er slapp lørdag, skikkelig slapp lørdag. Sløve lenge før vi stod opp, lang frokost, se litt serier på tv, og så blogge litt, og nå er klokken plutselig snart halv syv. What??  Ut på tur? ehm.. 

Men i morgen er det en ny dag, ny mulighet til å gjøre noe aktivt. :) Planen er ny treningsøkt. Nå har jeg skrevet det, så da får jeg vel gjøre det. 

Intet nytt under solen.

Eg har i grunnen ikkje mykje å melde. Det har vært rolige dager, en rolig helt, rolige bevegelser og et rolig sinn. Eventuelt litt touchy..
Nå husker jeg ikke hva eg skrev i forrige innlegg. Det hadde jo kanskje vært lurt å huske, slik at jeg kunne fortsette der jeg slapp. Forarbeid. Forberedelser. Årh.. det er vanskelig, det. Tror jeg er i overkant slapp i dag! :p
Det var en lang uke jobbmessig forrige uke. Den er over nå. Det er visst mandag nå. Nå gleder jeg meg til neste helg. Litt synd å hele tiden glede seg til helgen, men så er det i det minste fint at man har noe å glede seg til.
Planen var at det skulle bli turgåing i helgen, men det ble det ikke. Jeg holdt meg ikke til planen, og nå har ryggen klikket og er bare vond og teit. Den har vært vond og teit spesielt når jeg står, så da her jeg ikke stått så mye. Blir litt strikking når man ikke står så mye. Nå er sjalet til tantebursdag ferdig, og jeg har kommet pittelittegranne lenger på babyteppet, men ikke mye, for det er så tynne tråder at det går dørgende treigt.. men som en venninne sa på telefonen i dag så er det antagelig litt kjekt å drive med likevel, siden vi lager det samme teppet om igjen og om igjen.

Har i hvert fall kommet til mønsteret nå, og da er det litt kjekkere å strikke. Da skjer det liksom noe. Det som ofte skjer er at jeg har kommet til enden av raden og så oppdager jeg at jeg har strikket feil, og så må jeg rekke opp igjen. Det er jo alltid helt i begynnelsen man har strikket feil, sånn er det bare. Det er slik det skal være. Akkurat som når man henger ermet fast i et dørhåndtak f.eks. Det er slike ting som bare SKAL skje. I det siste har jeg begynt å søle veldig mye også. Hvis jeg tar syltetøy, så SKAL det havne litt på benken, eller hvis jeg forsyner meg med middagsmat så SKAL noe havne på gulvet. Det skal ikke være enkelt. Tydeligvis. Men så blir det nå egentlig litt morsomt også.

Sånn ble halsen. Mønsteret heter luksulhals, og både mønster og garn er kjøpt på www.tibialia.no. Garnet heter Pearl og er av silke og bambus. Kjempemykt og deilig. I dag ble alle tråder festet, så nå er det faktisk helt ferdig. Hmm.. skulle man bare beholdt det selv? :p

Ja.. og så ved en tilfeldighet klarte jeg å ta med dette bildet også. Det har absolutt ingenting med saken å gjøre, men var for gøy til å ta bort. Totally normal familygathering. :p

Usikker på treningsplanen for uken. Skal jeg kjøre på eller holde meg litt i ro? What to do?

S.L.I.T.E.N!

Tror du ikke det kom enda en ny dag, da? Kom en i går også. Jobbdagene har vært så hektiske i det siste så jeg husker egentlig ikke stort fra dem, bortsett fra at jeg liker Knoll og Tott borte hos kunden enda mindre nå enn forrige uke. Men det er greit. De kan nå bare være sånn. Så kan jeg være meg. Det funker best slik. AUUUUMMMMMHHH.... meditasjon, og tell til ti, så er vi back in biss..  I går var det på tide med styrketrening igjen. Det var "heldigvis" overskyet. Er det sol er det så innmari vanskelig å trene inne når man kan gå tur ute uten å bli klass, klass gjennomvåt. Men i går var det altså overskyet. Det er fremdeles fristende å gå ute, siden det der våte dritet ikke ramler ned fra himmelen, men må man, så må man. Ellers forsvinner musklene. Sant, Randi? Har ikke tall for hvor mange ganger jeg har kommet til Randi og påstått at alle musklene mine er borte fordi det har gått en dag eller to for lenge siden forrige gang jeg trente styrke. Jeg må si det er litt forskjell på Sats og Elixia. LANGT FÆRRE av de fine å se på. Ikke at jeg ser på noen. Jeg er jo i forhold. Ehm.. så da er det jo bra at jeg er på Sats, og ikke Elixia. *rororo* Jeg klarer likevel alltid å finne noen å bli fascinert av. Nå er det disse smågutta som prøver å trene opp spaghettiarmene sine. De er jo nesten litt søte. Men dæven, så mange det er av dem. Har de rekruttert en hel klasse? Og alle skal trene samtidig? Flott det!! Massevis av pubertetsgutter som enda ikke har lært seg å stirre på jentene i det skjulte. Har nesten lyst til å tilby dem et slevehåndkle av og til. 

Jeg kom meg nå gjennom styrkeøkten min... nesten... siste apparatet var opptatt. Why?? Hvorfor kunne ikke han bare ventet med å ta det? Han burde jo bare vite at det var min siste øvelse. ARG!! Jeg stod IKKE og ventet. Jeg får rett og slett bare miste alle musklene i det området. Jeg tok meg en runde egenspinn i stedet. Skulle bare ta en halvtime, men så var neste sang så gøy, og neste, og så kunne jeg like gjerne bare sykle litt til, så da gjorde jeg det. 

Tenkte meg på besøk til mor og far en tur, men der var det helt mørkt, så da dro jeg til bror og fam i stedet. Der ble jeg foret med prat og mat, og is og det hele. Viljestyrke, hvor er du? Så da fikk jeg vel spist inn igjen de kaloriene jeg svettet ut. Flott det!

I dag satt jeg og verket på stolen min på jobb. Dagen forsvant som dugg for solen (hihi.. i dag var det jo SOOOL!). Svosj, så var jobbdagen unna, og jeg hadde turklær klart i bilen. Tamtitammm.. *LYKKE*

Fliste ned til Ulriksbanen. Tenkte jeg kunne parkere der, så kunne jeg gjøre meg unna med den der forbannade (sorry, mamma) asfaltbakken med en gang, i stedet for å kjøre opp ved Montana, og så måtte ta den bakken når jeg hadde tatt banen ned igjen og så måtte avslutte tur med en sånn møkkabakke. Den er skikkelig fæl. Følte meg kjempelur. Parkerte og gikk for å betale. Automaten ville ikke ta kortet mitt, og ikke hadde jeg nok mynt. Vurderte å kjøre til Montana likevel. Etter å ha prøvd ca tredve ganger til med kortet, til irritasjon og frustrasjon for de som stod bak meg i køen, gikk jeg slukøret tilbake til bilen. Lenger nede i gaten var det jo lov å stå gratis. TADAA!! Det ordnet seg altså. :)

Jeg begynte på møkkabakken, og var strålende fornøyd med å kunne passere noen... mor.. og lite barn på ca tre år, og moren gikk med tvillingvogn.. jada, så det var de jeg klarte å passere. Formen er strålende, gitt. Da jeg kom til parkeringen hvor "stien" faktisk starter fant jeg ut det var på tide med en pause. Vi kaller det "teknisk pause", for jeg hadde for mye på meg og måtte hive ting i sekken. Da jeg la i vei igjen hadde jeg mor og far med bæremeis foran meg, og tre ungdommer sånn type 16 år. Nå skal vi ikke fokusere på hvor mange som gikk forbi meg, skal vi vel? Nei, her er det viktig å tenke positivt. Vi skal fokusere på hvor mange JEG gikk forbi? Jeg GRUSET mor og far med bæremeis. See ya, suckers!! (Ja, jeg er sjarmerende.) Hold følge med ungdommene (oh... det er tegn på at jeg er gammel!) til vi var halvveis, da ga jeg opp og så ryggene deres forsvinne. Men, altså.. jeg gikk forbi TO stykker. :) Tre, egentlig, for det var da en i meisen. 

Måtte stoppe og puste litt, men jeg var veldig fornøyd med at jeg klarte å holde noenlunde jevnt sig oppover. Det gikk ikke så fort, men det var liksom en jevn tralt. Men hva er det som gjør at det ser ut som om alle andre tralter så lett og lekent i vei? Jeg føler beina mine henger igjen med gummistrikk hver gang jeg skal løfte dem, og føler meg blytung. Ikke hver gang jeg går, men ofte på tur så er det skikkelig tungt, altså. Da føler jeg meg egentlig bare dobbelt så flink som er ute og går i det hele tatt. 

Kom meg opp i høyden, og steike hvor kaldt det ble i blesten. Møtte jo på snø og is også. Helleu?? Trodde det var vår.. :p

Altså... det er vakkert!! Ikke noe annet å si. Her på dette stedet blir jeg like bergtatt hver gang. Det er sånn ca her jeg har litt problemer med å komme meg fremover også, og da blir jeg like sur hver gang det kommer folk og bare jobber lett forbi. Hallo?? DETTE ER ET VANSKELIG OMRÅDE!! MAN KAN IKKE JOGGE HER!!! De hører ikke tankene mine!

Kom meg jaggu opp. Frem med mobilen og ta obligatoriske bilder. Gledet meg som en hund til å ta banen ned og traske ned til bilen. Og så kom den grufulle fakta meg midt i trynet; banen hadde hatt sin siste tur for dagen!! Say what? Jeg var på randen til panikk. Jeg hadde jo tenkt flere ganger på turen "ah, glad jeg ikke skal gå ned igjen her". Woooops... jeg måtte gå ned igjen der. Jeg ble faktisk redd. Jeg liker IKKE å gå nedover. Jeg snudde på hælen, tok meg ikke tid til å spise skiven min, eller å drikke engang, tenkte jeg måtte komme meg så langt som mulig før det ble mørkt. Har aldri i mitt liv gått så fort nedover i terreng før. Jeg var kjemperedd. 

Men plutselig møtte dette meg, og da måtte jeg bare stoppe opp og nyte. Jeg senket skuldrene og tenkte at jeg hadde ekstra klær med, mat hadde jeg i sekken, og jeg hadde hodelykt. Det fikk bare ta den tiden det tok, ned skulle jeg komme meg uansett. Da gikk det litt bedre. :) Folk durte på forbi meg. Noen så at jeg var redd og kommenterte til og med at jeg var flink med å utfordre meg selv. De visste vel ikke at det ikke akkurat var frivillig, men jeg tok den nå til meg likevel. 

Jeg kom meg ned uten å måtte bruke hodelykt, og var bare LITT sliten i beina og egentlig hele kroppen. Når man er så redd for å gå nedover så holder man hele kroppen helt anspent, og vet du det er litt slitsomt i lengden. Nå er dusjen tatt, og sengen står og venter. Den roper faktisk. 

Er litt sånn ambivalent med tanke på at det er tur i morgen også... blir kos med søster og Biasgutten, men må æææærlig talt innrømme at jeg har nådd turkvoten akkurat nå. Men i morgen er en ny dag, da er jeg sikkert klar igjen. :)

HURRA!

I dag blir det mange bilder. Jeg klarte ikke velge, så jeg kjører på med nesten alle jeg tok. 

Dagen begynte med at jeg våknet av vekkerklokken. Det skjer jo nesten aldri. Jeg pleier å ligge klar til å slå den av før den får sjanse til å ringe, men i dag ringte den til og med ganske høyt før jeg i det hele tatt reagerte. Var bare rett og slett ikke klar for ny uke. Men hvem i alle dager er klar til å hoppe opp klokken 05:10 en mandag morgen? Tipp topp, opp og hopp. Blæh. Pakke det som ble vasket i går kveld, husk å svelge unna noen vitaminer, har jeg pusset tennene? Uhm.. kjenne med tungen.. ja.. nei.. tar det en gang til i så fall... hum.. hva skulle jeg ha med meg? Åja, alt, ja. Etter å ha karret med meg bag og treningssekk, jakke, og veske er det å balansere seg ut til bilen. Jeg er overbevist om at naboene står i vinduet og tenker "men herlighet, da, gå nå heller to turer!!". Men så slår det meg at det er ingen i hele verden som er våken på det tidspunktet. Det er kun meg. Og lastebilsjåfører. Lastebilsjåfører kjører ofte lastebiler. Lastebiler er ofte skitne. De liker ofte å spre skiten sin, og da helt ut over min bil. Jeg liker ikke skitne lastebiler som sprer skiten sin ut over min bil. Min bil liker å være helt svart og skinnende ren, bare så synd det er så utrolig sjelden den får lov til å være ren og pen. Stakkars, lille Theodor!

Jobbdagen gidder jeg ikke prate så mye om. I grove trekk; jeg misforstod sånn ca. alt jeg skulle skrive inn i morgenmøtereferatet og skrev så mye feil at de andre lo av meg. Før jeg hadde sagt møtet var hevet reiste folk seg og gikk... det har aldri skjedd før. Selvopphevet møte. Ellers var arbeidsdagen omtrent over før den begynte. En slik dag der jeg føler jeg har jobbet og jobbet men egentlig ikke fått gjort noe. Det er en fin følelse, det. :p

Var ikke sen med å komme meg avgårde og ut i solen. Dro ikke på bading i dag siden jeg hadde en annen avtale, men så utgikk den andre avtalen. Da burde jeg jo vært med på bading likevel, men vet du, jeg var skikkelig egotryne og prioriterte tur i solen. Jeg skulle jo ikke ut til Knarvik i dag, men så hadde jeg så lyst til å gå den ene turen der ute; Håøytoppen. Så jeg kjørte utover likevel. Eller oppover. Eller hvor det nå er. Sånn egentlig. Anyway.. på veien ombestemte jeg meg. Så jeg kjørte forbi dit jeg skulle, for plutselig skulle jeg jo ikke dit likevel. Jeg dro mot Seim. Parkerte bilen og sa meg godt fornøyd med at det bare stod en annen bil parkert der. Gikk opp første bakken og var nær ved å dø. Herliga London som den turen bare begynner rett på sak. Hva med litt oppvarming? Nei, da treng du ikkje, beina blir fort nok varme i desse bakkane. Ja, jeg skal love deg det, gitt. Her var det bare å få på musikken. I det øyeblikket jeg gikk ut av bilen kjente jeg at jeg måtte på do. Det er jo alltid et godt tegn. Valgte å overse det. Fikk musikken på og trasket i vei. Er evig takknemlig for at det finnes musikk som overdøver pustingen min slik at jeg ubekymret (for annet enn plutselig dødsfall grunnet dårlig kondis) kunne fortsette oppover mot Seimsvarden. Tittet stadig etter sted å tisse, men det var liksom ikke noe passende sted, så jeg bare kneip igjen og gikk på. 2 1/2 time senere måtte jeg fremdeles på do. Ikke et eneste sted som egnet seg. En tissetrengt tur, med andre ord, men guuuuuh kor fint det er oppå der. Og så med sol, da, og solnedgang, og godt humør og.. jah.. Jeg gikk til og med og sang høyt for meg selv, DET er det sjelden jeg gjør. Godt humør, kalles det. :) Det liker jeg. Og så klarte jeg å gå ned helt selv, uten hjelp. Det har jeg ikke klart på den turen før. Jeg må alltid ha en hånd og holde i siden det dustete dybdesynet mitt ikke er snill med meg når jeg går tur. I dag var dagen jeg skulle klare det. :) Bare litt skliing her og der, og gjørme langt opp på lårene, men sånt hører jo med. Da føler man seg så stilig når man går på butikken etterpå med luefrisyre og gjørme ut av nesen. Nei, altså, jeg er en av dem som aldri dusjer, jeg.. du vet.. den følelsen. 

Digger, digger, digger skogssti og sol. :) Digger, digger, digger ikke røtter som stikker opp som man snubler i. Men later som ingenting, det var jo ingen der og så meg. Tror jeg. 

Se så fint det er, da. Dette er når man har kommet opp og det bare er kosetur som gjenstår. I love it!!

Her ser du målet. Varden på Krossane. Jeg brukte nok litt lang tid fra Seimsvarden til Krossane, men det er jo veldig viktig å stoppe opp og ta bilder, sende snapchat og svare på meldinger, sant... skal kose seg litt på tur også. Jeg har sikkert japanske gener. Eh.. eg ska bare ta bilde.. her.. og her.. og her.. og.. eh.. her.. og.. 

SELFIE!! :) Må jo bevise at jeg var der. 

Det blir jo ikke penere enn en solnedgang. Lykke i sjelen, rett og slett. Det liker jeg også. Lykkefølelse. Solnedgang gir meg lykkefølelse. Lykke er ikke litt oppskrytt engang. Kanskje jeg rett og slett er litt lykkelig? :) Jeg har jo helt klart mine ting og tang, og greier som plager meg i livet, men alt i alt så har jeg det jo aldeles utmerket. :)

Vel fortjent dessert. Jordbær, ja jeg ser at det er jodbær, og blåbær, og mager vaniljekesam. MMM. SommerLYKKEfølelse! :) Nå er det neimen ikke lenge til sommer, du. (Jada, jeg vet den var i overkant optimistisk, men jeg var liksom så godt i gang...)

Kos med Laila!!!

Jeg glemte jo helt i min ørske å faktisk fortelle at det var veldig kos med Lailabesøk.
Hun kom med blomster. Vi skjønte ikke hvorfor. Da hun sa "Gratulerer" til meg skjønte vi enda mindre hvorfor. Det tok faktisk litt tid før det gikk opp for meg at det var kvinnedagen. Fiiine tulipaner (som fremdeles lever i beste velgående). Lola ble til middag, og beæret oss med en imponerende fremvisning av burpees (som jeg filmet med snapchat og selvsagt distribuerte) og øving på nydelig "dobbelplystring" vi planlegger å plage Ditten med.
Tusen takk for koselig besøk. Velkommen tilbake!!! Og du, veldig koselig å høre prat og latter mens jeg ikke var tilstede i rommet også. :)

O' du herlige helg!

Gjett hvem som var i kongeform fredagen etter en natt uten søvn. Var ikke mye som gikk inn på dagens første møter, men "heldigvis" var jobbdagen nådeløs og det var ikke snakk om å være sløv. Det gikk slag i slag, og den som ble sittende med overtid i stedet for styrketrening, det var meg. Etter å ha sunget for full hals i bilen på vei ut til min kjære fikk jeg servert middag, og ble tatt så godt var på at det var en fryd. :)  Tror jeg sovnet omtrent momentant da det var nattatid, og gryntet meg fornøyd gjennom natten. Jeg driver visst med litt snøfting og grynting, og litt promping. Det virker som om jeg er svært sjarmerende når jeg sover. 

Lørdag stabret jeg fornøyd ut i stuen og etterhvert kom det rykende ferske, grove rundstykker på bordet. Herlig helgeformiddag med sofa, kaffe, tv, koma, strikking og bare kos. Og så kom Laila. 

:) Det var i grunnen fryktelig hyggelig at Laila kom med fine tulipaner på kvinnedagen, og så ble hun med oss opp til Tveitavarden. Hun mener jeg har overdrevet denne brattebakken. Jeg tror hun bare har bygget opp forventningene til bakken så veldig at hun ikke synes den var så avskrekkende likevel. Det blåser jeg i. Jeg hater den like intenst likevel!!! Resten av turen er finfin og ikke noe å klage på. :)

Vi passerer dette huset på veien også. Riktig sjarmerende er det. R-Å spør til stadighet om vi skal gå inn og se litt. Vi skal ikke det! I hvert fall ikke når det er mørkt. 

Det ble tur i dag også. Var litt muggen i kroppen etter mye sofasitting, så det var kjempedeilig å komme seg ut på tur. Stien var blitt oppusset med broer over gjørmehullene, og gjort mer Annevennlig. Det liker Anne! Det blir som regel slik at i siste motbakke er det bare å gi gass, så da går vi hver for oss. Jeg går sist. Det er ikke frivillig, men rett og slett fordi jeg ikke klarer å holde følge. Jeg jobber med saken. I dag så jeg ryggen på ham lenger enn forrige gang, og etter å omtrent ha pest ned noen som var på vei ned kom jeg meg til toppen, jeg også. Herliga London, da var jeg litt sliten. Følte lungene var på utsiden av kroppen. Det beste er at jeg starte turen med så si at i dag orket jeg ikke en slik tur. I dag skulle jeg ha en kosetur. Jeg tror jeg har misforstått hva kosetur er. Etter å ha fått et svimmelhetsanfall som medførte en meget bekymret R-Å ble det beordret litt hvile før vi begynte på returen. Alt ble meget bedre og skjelvingen på hendene kom seg også, så da frysingen inntok kroppen var det bare å begynne nedoverturen. Det ble koselig, da. :) Det er en fin tur, dette. :) Jeg skal bli bedre opp den bakken!!!!

Fletten min har blitt til flere fletter, og nå halsen ferdig strikket og masket sammen. Mangler bare en nål til å feste tråder. :) 60 - årsgaven i boks! Hurra! :) Nå venter jeg spent på posten som snart kommer med pleddet jeg glemte i Oslo. Har noen timer strikking foran meg der. 

Nå venter ny, skummel uke. Må få inn flere styrkeøkter denne uken. I will do it! Sliter med å få mange nok skritt når jeg har styrkedager, ender med å spinne etter styrken, og det medfører litt vel mange timer på treningssenteret. Det er ikke SÅ koselig der. Får se hva jeg kan finne på denne uken. 

Plutselige slækkedager

Tirsdagen kom, jeg var trøttere enn noen strømpe noen gang har vært, og all piff hadde forlatt denne skapningen. Etter å ha spurt "om tillatelse" fra veldig mange om å få lov til å droppe treningen fant jeg vel selv ut at hvis jeg var SÅ sliten så var det faktisk lov. Med ett åpnet det seg jo flere timer på ettermiddagen som jeg kunne disponere til andre ting enn trening. Jeg rakk jo masse. Jeg skulle slappe av, det var hovedmålet... så jeg dro på XXL og kjøpte sokker til 10 kr paret, gikk på helsekosten og kjøpte sukrin gold og litt andre godsaker, rakk til og med å legge opp til nytt strikkeprosjekt (siden det andre ligger i Oslo). Fikk satt på tre maskiner med klær også, og vasket opp, og laget middag før jeg dro for å treffe Nina. Jeg er god på å slappe av!!!

Dette var den spede start av nytt strikkeprosjekt. Jeg kom ut av tellingen for hvor mange ganger jeg la opp og tok av, la opp og tok av. Det var komplett umulig. Telle til 50 er vanskelig, du! Jada, neida, så... hvorfor gidder man?

Hoho, SÅ kjekt med masse spennende greier. Her skal det bakes sunne ting, skjønner du. Best å få det rett i Tupperwaren også. Det var rene Tupperwarefesten. Tørrvareskapet formelig strutter av Tupperwarelykke nå. Skulle hatt litt flere bokser. :p 

YAY til 10 pr sokk. Vet ikke hvorfor jeg tok bilde av sokkene, men når jeg først tok bilde kan jeg jo like så greit legge det ut, så kan du ta mine nye sokker i skue og bli kjempemisunnelig!

I julegave fikk jeg en kaffe og kake - date av Nina. Tirsdag var dagen da denne daten skulle skje. :) Det begynte med at jeg kjørte inn i parkeringshuset og prøvde å lure inn bankkortet mitt i automattingen, eller kjøpemaskin som man også kan kalle det når man er på tur til Voss med sin søster... liten digresjon. "Kort ikke akseptert" HRMF!! Bare fordi jeg klarte å sette meg på det og få bøy på det? MAKAN! Ja, så, kanskje ikke så lurt å bruke det i automater. Kanskje lurt å få nytt. Kanskje. Vi får se, da, vettu. Skal vel bruke litt tid på å gå inn i nettbanken og bestille det. Best å ikke gjøre slike ting med en gang. Vente og irritere seg en stund først. Lurt! Har ikke gjort det enda. 

Anyway, avtalte å møte Nina ved rulletrappen. Man tar da ikke rulletrapp, så jeg gikk opp den vanlige trappen ved siden av. Folk ser rart på deg når du velger å ikke stå helt i ro og samtidig bli løftet oppover, eller dyttet. Blir man løftet eller dyttet? Må passe på å få det med på fitbit'en, serru.

Nina gikk og siklet på salgsvarer. Nedsatt fra 1500 kr er fremdeles ikke billig, for å si det slik. Genseren henger der enda. 

Vi gikk på M og kjøpte muffins, vi. Eller, det heter visst cupcakes, men det er jo en muffins!! Helt alvorlig! Jo flere man spiser, jo større muffinstop. Jeg spiste en. Den var god. Hadde litt dårlig samvittighet, i hvert fall siden jeg droppet trening også, så da ble den dagens siste mellommål, og jeg gikk skrubbsulten i seng. Lurt!

Vi dro til nyehuset til Nina, stilte oss på andre siden av dammen som er like utenfor huset og så på det. Huset er mørkt, så man ser det egentlig ikke når det er helt mørkt ute. Vi stod altså og så ut i mørket, egentlig. Det var kjempefint! :p Vi parkerte bilen og tok oss en runde på sykkelstien, og en sti som endte opp ved bilen igjen, så vi gikk rundt huset. Da fikk jeg sett mer. Tror det skal bli veeeldig koselig når de får flyttet inn. Ender i hagen og greier. Blir det bedre?

Strikkeprosjektet har kommet seg litt nå, da. Mine første fletter noensinne. Er faktisk litt stolt, så det er klart det måtte få sitt eget lille bilde, det også. 

Se her da!! Hæh?? Hvor lenge tror du det ser slik ut? Om en uke er det vel fullstendig kaos igjen. Men altså.. kunne sikkert tvunget inn mer Tupperware!!

Kom meg på trening igjen i går, da. Holdt på med arnold press da en fra jobb kom og tok i bruk benken ved siden av meg. Arnold press er ikke yndlingsøvelsen min. Når jeg løfter vektene rett opp over hodet er det mye annet som går rett opp. Hele magen velter frem og jeg føler det er det eneste folk får med seg. At jeg gjør denne øvelsen i det hele tatt er egentlig helt utrolig, så mye som jeg hater den lille stunden magen får hilse på omverdenen. Eller, den er jo ikke ute i friluft, da, det er jo bukse der og slikt, men likevel. Det bare er så ubehagelig. Ja. Akkurat da kommer det kjentsfolk. Flott det. Attpåtil skulle han prate, være hyggelig og slikt. Jeg ville på det tidspunktet ikke at han skulle vite at jeg eksisterte. Sørens hyggelige svenske! I pausene var jeg hyggelig tilbake, da. Tror jeg. Synes å huske det var litt hyggelig ferieprat. Var veldig fornøyd med at han valgte å kopiere en av mine øvelser da jeg gikk videre til benkpressen. Vet han kopierte siden han sa "tror jeg kopierer det du gjorde, jeg", bare på svensk.. eller svorsk. Da må jeg jo gjøre noe riktig likevel, da. :)

Kom hjem og var så sulten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er farlig. Da spiser man hva som helst. Siden jeg føler magen min er veltende nok som den er bør jeg i grunnen ikke høvle innpå med en masse greier, så da var det bra jeg hadde planen klar. Å bake er jo det man føler man har tid til når man er på det stadiet av sulten. Jeg bega meg ut på den ukjente stien mot grove scones med cottage cheese. Mens jeg bakte kom jeg på at jeg hadde jo massevis av tid, så da kunne jeg jo like gjerne bare pakke bag'en og dra til guttelutten. Så da gjorde jeg det. Pakket til og med sconesdeigen. Det ble en banan og en flaske vann på veien. Jada, så da er man ikke sulten i det hele tatt mens man venter på at dingsene steiker. Det hjelper heller ikke å stå bøyd fremfor ovnen og stirre på dingsene mens de steker. Blir ikke mindre sulten av det. Drakk vann for å døyve det verste, men jeg trooooor det var ganske tydelig at jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn.

Til slutt kom dette greiene her ut av ovnen. Ser ut som en fissen kjøttkake. Ble ikke helt slik de skulle. Jeg tror jeg må øve mer. Ble gode da. Skal sies at varme, grove, sunne scones med brunost på er veldig godt. :) Veldig bra middag/kvelds. :) Og så hjalp det en smule på blodsukkeret, gitt. Da kunne jeg gå tilbake til normal Annetilstand i stedet for UNNA - VEIEN - JEG  - DØR - AV -SULT - tilstanden. 

La meg og så for meg en god natts søvn. Det er jo som å bestille en natt med lite søvn. Da klokken ringe 04:45 slo jeg den rett og slett bare helt av, gikk inn på Sats - app'en og booket meg av morgenspinningen og snudde meg rundt i stedet. Det var bare utelukket å vrikke seg inn i noen sykkeltights på det tidspunktet. Kom meg avgårde til kvart på åtte og fikk atter en gang smake på følelsen av hvordan det er å stå i kø. Jeg er ikke skapt for det. Blir veldig irritert og holder på å klikke i vinkel av folk som ikke gidder å blinke i rundkjøringer. Å, så tungt det er å løfte hånden litt og få i gang blinklyset. Oh.. det er tungt, det, og vanskelig, nei, best å ikke blinke. :p SNØFT! (Jeg er for blinking!)

På jobb var det heldigvis supertravelt, så dagen forsvant i møter og åååå, skal bare.... plutselig var klokken fem og på tide med spinning. Timen begynte ikke før seks, men jeg hadde lagt inn litt tid til egenspinning først. Men som bestilt måtte jeg på do først. Må alltid det. Rutine. Er jeg på Sats? Åja, får gå på do, da. Der har de jo slik en lekker lås på doen. Ikke rart jeg vil inn dit hver gang. 

Jeg spant og spant, så da instruktøren kom var jeg rimelig oppbrukt allerede. Hun likte meg ikke. Da hun samlet inn timelappene så hun skeptisk på ansiktet mitt som var dryppende vått og sa med spydig tone "ja, går det greiet her? fungerer alt?", som om jeg da trengte å få hjelp til å stille inn sykkelen min. Det var oppvarming, og brått var vi i gang med programmet. Opp og stå, sitt, opp, sitt, og nå skal beina gå i hundre!! Hun stirret ofte vel og lenge på meg med olmeblikket sitt. "KOM IGJEN, FORTERE!!" skreik hun plutselig til meg og viste med hendene. Det satt da virkelig andre der og tråkket saktere enn meg. Hadde lyst til å gå av sykkel min, gå bort til henne og dytte henne overende. Det var en artig time! Fikk kjempelyst til å melde meg på samme time neste uke. NOT! Men fikk nå registrert 10 000  skritt på telleren i løpet av 1 time og 40 min på sykkelen. :) Det er bra motivasjon, det. Og jeg dyttet ikke damen overende.. bare inni hodet mitt. *Fnis!*