Fine, fine dagene. :)

Jeg har fått litt dilla på å lage grove vafler uten sukker. Prøver meg frem med litt ymse oppskrifter på nettet, men felles for dem alle som har vært prøvd til å nå er at de er fryktelig tørre når det har gått en time eller to. Tenker kanskje det hadde gjort seg med noe cottage cheese eller noe i røren. Må prøve.

Langfredag var det tid for tur igjen. Vi gjorde oss klare for å gå på Lyshornet, og jeg tenkte at jeg kunne spørre storebror også om han ville være med. Jeg må innrømme at jeg trodde svaret ville være nei, men han ble med, han. Etter første bakken tror jeg han begynte å hate meg, og halvveis på turen tror jeg at jeg ble strøket fra julegavelisten. Det som likevel gjorde størst inntrykk på denne turen var ikke naturen eller den fine utsikten på toppen, nope... det var da storebror sa; "Du vet jeg er glad i deg, sant?" *DÅN!* Det kan jeg ikke huske å ha hørt før. Like etter fulgte "ellers hadde jeg drept deg nå.." men den lille detaljen velger jeg jo lett å se bort fra. :)

Måtte ta bilde av matchomannen "min" på veien. Han e fin! :) Og flink til å ture. Og veldig flink til å tulle. Ture og tulle er en fin kombinasjon! :)

Se, da! Fin utsikt! Fin belønning! Der stod vi og spiste turmix og drakk opp alt vannet vårt. Vi hadde med alt for lite vann. Jeg sparte to slurker av vannet på RÅ's flaske til turen ned igjen, hadde drukket opp mitt eget. Da tar jeg andres. Jeg er snill. :p

På vei ned igjen begynte storebror å snakke om "neste gang", så da er det kanskje håp om at han kanskje kan tvinges med på tur flere ganger. :) Ikke sikkert det blir i år, men.. vi får se.. jeg kan jo lokke med nybakte boller, eller noe. 

Etter turen til Lyshornet pakket vi bag'ene og kom oss ut på hytten i Asphaugen. Avslapning, sove lenge, bare nyte. DEILIG! :) Har fått låne bok av moren til Laila. Gledet meg skikkelig til å begynne å bla i denne boken. Nå har jeg lest 62 sider. Det viser seg at påsken går fort og man får ikke tid til å slappe av så mye som man hadde tenkt. Joda, har slappet av, bare ikke boklesende avslapning. 

Påskeaften gikk turen til bølgekraftverket i Øygarden. Rolig tur på oss denne dagen. Vi oppdaget i hvert fall at begge digger bølger og at vi skal ut der en tur når det er litt mer ruskevær. Nå var det jo nesten vindstille, og likevel gøye bølger. Jeg stod og hoppet, og klappet i hendene som en unge når bølgene nesten kom helt opp til meg. Gleder meg til neste gang. :)

Det har vært LITT krefter i gang her når broen bare flytter seg og deler ligger langt unna. 

Hoppebildeselfies på tur!!! KJEMPEGØY!!!

Nå kom Laila på middagsbesøk. Gotta go!! :)

YES!! Let's do this!

Vil du værra me?

Onsdag lurte Nina på om jeg ville være med henne, hennes tre barn, hennes mann og hennes svoger til Arboretet og grille. Det var kaldt. Det blåste. Det måtte jo bli bra, så jeg fylte thermoskoppen med kaffe og kledde meg i ull. 

Jeg kom litt senere enn de andre, så jeg skulle liksom gå fort for å ta dem igjen. Det går jo ikke så fort når jeg stopper og tar bilder hele tiden, da. Og helleu... så varm man blir inni ull, på ull, på ull under fleece og vindjakke. Hoho.. SVETT. (Jada, jeg klarte å finne ut at man kunne ta av seg litt).

Jeg er fremdeles kjempeglad når jeg ser hvitveis og føler at dette er noe jeg MÅ ta bilde av. Hodet henger ikke helt med på at det snart er mai og det er helt normalt med hvitveis ute. 

Jeg tok dem ikke igjen, men kom da frem til der de hadde bestemt seg for at grillingen skulle foregå. Det som møtte meg var en Andreas som utbryter "Hva gjør du her?" Jada, neida, så.. hyggelig velkomst. :p 

Mens vi ventet på at grillen skulle kicke inn fikk Nina tid til å vise frem imponerende dansemooves på en bro. Det var kanskje ikke meningen at noen skulle ta bilder av det. Woopsi.

Vi rakk litt Bukkene bruse også, vi, mens grillen skulle bli varm og god. Her er det den minste bukken som klarer å lure seg over broen. Jeg skulle være den største bukken. Den største bukken husket ikke replikken sin i det hele tatt. Det var akkurat som om den største bukken ikke hadde lest gjennom manus på noen år...

Trollet kom seg opp og trollet seg mot broen. Ordentlig skummelt, du. 

Nina og jeg måtte jo ta et smilebilde. Jeg er burkadamen.

Plutselig kom gutta gående og hadde pakket ned alt. Grillen var død. Ingen grilling. Stemningen var strålende. Takk og pris for gapahuk og Ninas sjokoladekake som trøstemat på veien mot bilen. 

Vel hjemme igjen ventet det pakke i posten på meg. Mine objektiv til mobilen hadde kommet. Wohoooo! Gjett hva resten av kvelden gikk med til å putle med...

Nå er det ikke jul lenger...

Julen varer helt til påske? Nææh.. not in my book!!

Her er det sol og varme, og fint vær, og Laila ble med på tur til Lyshornet. Jeg hadde først ikke tenkt å spørre om noen ville være med på tur, men jeg må jo komme over det der tullet med at ingen må høre meg andpusten, så da spurte jeg Laila. Hun ble med. Yay! Lyshornet er en fin tur, men den har noen torturelementer i seg, som oppoverbakker. Mange oppoverbakker. Det er nedoverbakker også, men det er stort sett de samme bakkene som gikk oppover sett ovenfra.Når vi går oppover skal vi ikke gå nedover, og da blir man andpusten, da. 

Klosterruinene og den skjønne, lille grusveien bort til skogen gir en illusjon av at dette kommer til å bli en koselig liten tur, men så begynner man på stien, da, og da er det ikke så koselig lenger. Det var et par av bakkene jeg hadde glemt at var der. Det er de glemte bakkene som er de verste, for de er man ikke forberedt på, og det er som regel da man må jobbe mest med psyken også. Jeg er temmelig sikker på at det synes utenfra siden de man møter i disse bakkene ofte føler behovet for å komme med oppmuntrende kommentarer som "å, så flinke vi er", eller "du har aldri vært nærmere toppen". Alt dette er jo selvsagt bullshit, men man må liksom klistre på seg et smil og jamre av seg et eller annet som tilfredsstiller disse "artige" kommentarene. Til slutt var vi faktisk nærmere toppen enn vi hadde vært på hele turen, så nærme at vi kunne skrive oss inn i boken og hoppe litt på kanten. Ja, og så nyte utsikten litt.. 

På turen ned igjen har man plutselig tid til å ta bilder av oppover - og nedoverbakker, og komme med "artige" kommentarer til de stakkarne som beveger seg oppover mot toppen. Da har jeg plutselig blitt en av dem som synes det er nødvendig å strø rundt meg med håp og lovnad om at toppen er like om hjørnet (selv om den ikke er det).

Måtte få med bilde av lurekoseveien også. 

Turen senere denne tirsdagskvelden gikk opp bakkene mot Fløyen, men da kun opplyst av lyktene langs veien. Nesten litt romlemantisk der Nina og jeg gikk og pratet etter litt øvelseskjøring. Øvelseskjøring på Skansemyren står det respekt av altså, trangt og fint, og med lettere angst dersom det kom møtende bil.

Mobilt innlegg

Mistet nettopp mobilen i trynet igjen. *føler seg lur*
Vært hos frisøren i dag. Jeg ba om at hun klippet håeret slik at jeg fikk en lang bob. Hun klippet det slik at alt ble like langt. Jeg presiserte at jeg ville ha kortere bak, litt lengre fremme. Hun klippet alt litt kortere og sa: "Du liker jo at alt er like langt..." Til slutt gir man opp og jatter med, og er misfornøyd, og håper appelsinen hun har planlagt å ha med på skituren i påsken er skikkelig klissete og at hun har glemt å ta med engangsserviett, og ikke kommer på at det går an å vaske hendene i snøen slik at vottene hennes blir full av appelsinkliss. Oh yeah!
Var skikkelig lat i går og ville ikke gå tur. R-Å'en ville gå tur, så da kunne jeg ikke si at jeg ikke ville, så vi gikk tur. Vi gikk ikke der jeg hadde tenkt vi skulle gå, der jeg var psykisk forberedt på å gå. Det var nemlig fullt på parkeringsplassen, så da ble det en helt ny tur. Ny tur er litt skummelt, men vet du, jeg overlevde. :)
Fin søndagstur til Sætre gård. :)

Turtider

Har i det siste vært mest glad i å gå tur, og ikke så glad i å være inne på et treningssenter. Er det tendenser til opplett så har skog fristet mer enn innsvettede, innprompede treningsbenker og sykler. Her en dag, husker ikke hvilken, hadde jeg pakket bag'en for å gå på trening etter jobb. Problemet var at været ble såpass at det var muligheter for tur, så tur vant. Jeg "mannet" meg skikkelig opp til å gå Lyshornet, men da jeg kom dit var det ingen ledige parkeringsplasser. Jeg ble til og med sittende og vente en stund, men nei, ingen kom og flyttet bilen sin, så da dro jeg molefunken derfra igjen. Hadde tenkt å dra hjem, men ble litt inspirert av alle syklistene jeg nesten kjørte ned på veien. Det er flere syklister over Fanafjellet enn noensinne, og det er nesten et under at jeg ikke har kjørt ned noen enda. Ikke at jeg vil det, men det er så mange ganger at disse susende tohjulingene kommer i en sinnsyk fart rundt en sving og ikke forventer at det kommer bil imot. Vurderer å heller kjøre om veien neste gang jeg skal til Lyshornet. Anyway.. disse galne mosjonistene fikk meg til å tenke at jeg virkelig burde bevege meg, jeg også, så da ble det gode, gamle Stendafjellet, da. Tok skogsløypen i stedet for grusveien opp og fikk kjenne på carotis som dunket villt i halsen på meg. Jeg får opp pulsen på den korte turen der, jeg. Eneste stoppet ble da jeg så treet som hadde falt ned over stien min. What? Først ble jeg nesten litt sur for at det ikke hadde valgt å falle et annet sted, men innså at det var jo fordi jeg trengte en ekstra utfordring på veien, og klatret lystig over. Det ble ingen rekordtid, men jeg var rimelig fornøyd med at jeg hadde pushet meg, så da var det greit likevel, da. 

Veien ned igjen gikk rolig for seg, og jeg var rimelig fornøyd med at det ble tur i stedet for sofa til tross for den første bomturen, det eneste som "bøgget" meg var at turen var kortere enn det jeg hadde planlagt for dagen. Nesten nede igjen møtte jeg en dame som var på vei oppover, og det så ut som om hun syntes det var tungt å gå, så jeg tenkte hvis jeg gikk inn i skogen og tok skogsstien så kunne jeg klare å nå veiskillet lenger oppe før henne. Da fikk jeg det travelt og kostet på. Klarte det. Kom meg opp, og ut på grusveien, og da så jeg damen lenger nede i bakken. Hoho!! Godt hun ikke visste hun var med på konkurransen. Da ble det lenger tur, og en seier på meg. Tjohei! :)

Kan anbefale hoppebildeselfies på tur, altså. Føler meg fremdeles like teit, og er småredd det skal komme noen, men så er det veldig gøy også. :) Ser det teit ut? Oh yes!

Var på besøk ute i Knarvik onsdagen igjen, og da ble det ny tur. Tveitavarden leverte, som alltid. Jaggu ble det høy puls igjen. Spiste middag før turen. Kjempelurt. Den som måtte stoppe og ha pause pga kjempesting, det var meg, ikke han som har vært syk en stund. Jeg ble rimelig sur og sa noe sånt som "Hvorfor er det alltid jeg som må pingle ut på tur?" .. hva sa han? Joda.. "Det er fordi jeg er mann og du er dame!" SNØFT!!!! Jeg sa det var det dummeste han hadde sagt noensinne. Det var faktisk så dumt at det fortjener å bli nevnt her. Men han er grei, altså.. var han som hadde laget middag til meg. :)

Kos med tur, og kos med utsikt, og ekstra kos med bok å skrive seg inn i på toppen. Ikke at noen egentlig legger merke til at jeg har skrevet i boken, men JEG vet det, jeg har bevis for at jeg har vært der. :)

Nå er det mongovær ute, og jeg nyter at fitbit'en er tom for strøm og jeg har glemt lader. Vet det er teit, men man trenger litt pause av og til. 

God helg til alle. :)

Søndag - mandag - tirsdag - onsdag - torsdag - fredag.

Myrete områder gir ofte myrete sko. Det er så bra når du føler du må dra skoen opp får å få den med deg gjennom gjørmen. Glad det er goretex - sko. Gjørmen forsvant ganske fort igjen etter å ha vaset meg gjennom et nytt vått område, litt renere denne gangen.

Hadde ikke fjellet for meg selv denne gangen. Mennesker er ganske stilige i profil. :) 

Møtte en mann her på stien. Møtte ham først da jeg var på vei andre veien, da var det det obligatoriske nikket og et "hei", men nå som vi møttes andre veien også var det visst rom for å stoppe opp og ta en prat. Han lurte på om jeg gikk turen for andre gang den dagen, men jeg sa det var bare returen. Han skjønte ikke hva jeg mente, så jeg begynte å forklare tur/retur. Det er jo greit å komme seg tilbake til der man har parkert bilen. Jeg tror fremdeles ikke han forstod hva jeg mente, så jeg smilte, og så gikk vi hver vår vei.

Til informasjon så er det forbudt å kysse froskene. Jeg så ikke en eneste frosk, jeg, men jeg møtte Ninakusina sin mann sin tante på turen. Hun er ikke en frosk, men derimot en meget hyggelig dame man lett kan bli stående og prate lenge med. :) Jeg kysset henne ikke, da, så det har vel egentlig ikke noen sammenheng med skiltet i det hele tatt. 

Tar alltid bilde av disse skiltene når jeg går forbi. Synes Gladihaug er et fint stedsnavn. Glad i.. hihi.. eg og e glad i!

Det er så fint å gå her. Blir så glad inni meg når naturen er så pen. Er mest glad når jeg er på vei ned og ser andre som sliter på vei opp, men så var det dette med at jeg ikke skulle sammenligne meg med andre.. årh.. det er så lett for å glemme det. Jeg sliter i grunnen litt nedover også, jeg. Er ikke alltid jeg synes det er så lett å balansere på disse røttene, henge sånn delvis igjen i en rot med foten og får sånne gå - på - trynet - bilder i hodet. 

Normalselfie.

Hoppeselfie.

Jeg sjekket både foran og bak, høyre og venstre, for å se at det ikke kom folk først. Men det hadde i grunnen vært gøy å ha flere med på bildet. Kanskje jeg skal begynne å spørre fremmede folk om de vil være med på hoppeselfies. 

Her synes jeg det er kjempefint å gå... når det er tørt... Når det er regn blir det sinnsykt sleipt og bløtt her, da er det Anne not happy for å si det sånn. Det er jo bort imot umulig. 

Ved turens ende og like ved bilen. Det ble tur/retur. Godt fornøyd! :)

Også denne gangen ble det solnedgang fra sofaen. Fiiiint! :)

Mandag ble det en kjapp tur i Hordnesskogen for at fitbit'en skulle bli fornøyd og slutte å mase sånn. Det var så utrolig mye folk på tur denne dagen, det ser ikke slik ut på bildet, men det var det, altså. På turen passerer man et lite inngjæret område hvor det står "ikke la hunden din pisse her". Charming!

Mandagens solnedgang gjennom busk. Fint, det også.

Tirsdag og dagen var kommet for tur med de andre operasjonsplanleggerne. Det var første turen, så da må man jo gjøre litt kos ut av det. Ikke det, det er kos bare å være med dem, så det hadde jo i grunnen ikke vært nødvendig. Likevel bakte jeg scones og laget varm sjokolade. KOS å ha med seg på tur. :)

Vi svinset og svanset oss opp Smøråsfjellet, pratet og lo, drakk varm sjokolade og spiste på scones. Alle tiders, var det. :)

Onsdag hadde jeg avtale med Cecilie, men det utgikk, så da dro jeg hjem og betalte regninger. Det må jo gjøres. Med en kaffekopp blir alt litt koseligere, men jeg  må innrømme at det må mye til for å gjøre regningsbetaling koselig. 

Men vet du, pakke i posten, det er koselig. Kusine Linda hadde sendt meg gave; bok med strikkeoppskrifter. Masse fine sjal og luer. :) Mange gode gaveidéer inni der. :) TUSEN TAKK, LINDA! :) Det var veldig gøy å få pakke i posten! :)

Siden mine planer utgikk avtale jeg med R-Å at han kunne komme på besøk. Jeg som hadde lovet høyt og hellig at jeg skulle legge ut masse bilder her på bloggen fikk plutselig ikke tid til det likevel. Jeg måtte jo ha meg en tur, og da jeg var hjemme igjen hadde besøket allerede kommet. Men altså, turen gikk denne dagen til Stend og Hordamuseet. Der har de båter som man kan se på gjennom vinduet. 

Vindusselfie. :)

Det overrasker meg litt at jeg ikke har vært her siden jeg gikk på barneskolen. Eller var det ungdomsskolen? Her var det jo kjempekoselig. Masse gamle bygninger og fin stemning. En veldig grei, rolig, bortovertur. :) Men totalt uten gjemmesteder hvis man må tisse. Bare til info. 

Hva er dette for noe? Noen som vet? Iglo wannabe?

Jeg ruslet forbi jordbruksskolen på veien hjem. Hjelpe meg for en lukt som møtte meg oppe ved bilveien. Overveldende møkkalukt, jeg brakk meg flere ganger. Koselig på tur, du. Jammen er våren fin med all denne møkken som skal spres utover. 

Fant dette bildet på nettet. Måtte le, og tenkte på Kjersti. Det er vel akkurat slik det hadde vært, sista?

Onsdagens solnedgang ble bevitnet på Espeland igjen. Jeg hadde ikke med kamera, så derav ikke noe bilde. Det var samme flystøyen i dag, og ingen ørepropper, men en mann som var veldig fornøyd med å kunne se flyene og helikopterne fly så nærme. Tror det var et lite barn inni ham da som var veldig fascinert!

Torsdag skulle jeg rekke mye, men jeg ville så gjerne gå en liten tur likevel. Da ble det jukseturen over alle jukseturer. Den lille, kjappe på Fanafjellet. Tok det rolig og fint oppover, og tok masse bilder. :)

På toppen hadde jeg tenkt å stoppe opp og ta bilder, men der kom det et hvitt, lite lykketroll hoppende. En valp på seks måneder som het Lykke. Eierne virket ganske lykkelige, de også. Vi stod lenge og pratet om alt og ingenting, turer, skotøy, stier, vær og vind. Koselige folk, altså. De anbefalte meg ikke å gå videre innover, for det var så bløtt, så jeg gikk videre innover og oppdaget til min ikke så store overraskelse at det var veldig bløtt. Gikk et stykke innover, men det ble bare bløtere og bløtere, så jeg ga opp og gikk tilbake til utsikten og tok bildene jeg hadde tenkt å ta. :)

Hotellet på toppen har virkelig fått seg en shinings. Her tror jeg det skal bli kjempefint når det er ferdig. :)

Møtte selvsagt nihundreognitti syklister på veien ned igjen. Det er helt supert at alle skal trene til Bergen - Voss opp dette fjellet. Supert! Ikke irriterende. Jeg var rolig og avbalansert etter turen da jeg satte meg i bilen, og innen jeg var kommet hjem holdt det på å rable for meg pga alle disse syklistene. Auuummmm.... roooolig. Calm down and carry on!

Jeg kom hjem til hevet bolledeig. Ikke ofte jeg har ti liters skålen min i bruk, men dette var dagen for stor bolledeig. Vi skulle ha Troll - B - samling på jobb fredag, med vinlotteri og det hele, og jeg hadde tenkt å ha med boller. Jeg tenkte at disse bollene skulle være ferdig stekte innen Magnhild kom på kvelds, men det var det jo selvsagt ikke. Så jeg løp frem og tilbake mellom kvelds og bollesteking, men jeg tror hun syntes det var helt greit da hun fikk servert rykende fersk skolebolle. :)

Fredag var også dagen for lønningspils. Vi skulle begynne med kino og så gå videre til Tidi. Jeg begynte med et glass vin hjemme, en vinselfie, og så fikk jeg Kjell til å kjøre meg til Lagunen så jeg kunne ta banen til by'n. Han fikk tre skillingsboller i betaling. 

Jeg liker å ta banen. Musikk på ørene og så er det førti minutter meditasjon. :) Savner å ta banen, jeg. 

Filmen, American hustle, var ikke helt min smak. Ikke dårlig, men.. tja.. gidder ikke anbefale den til folk.

Vi gikk videre til Tidi, og der stod vi som en saueflokk utenfor til de åpnet. Elisabeth knakk sammen i latter da hun så hva nabobaren het; Brukbar. Nå ligger det bilde av Brukbar - skiltet på facebook. 

Kvelden ble fin med mye prat, og litt sur hvitvin. Og plutselig var det på tide å gå hjem. Jeg kom meg på banen før det ble nattakst, og følte meg litt gammel som dro hjem så tidlig. Møtte tre menn, som jeg nå vet at jobber på Oseberg C, og som var veldig pratsomme. Det ble ikke noe musikk på turen hjem. De spurte om jeg ville dele taxi med dem. Det ville jeg ikke. Så jeg stod på bussholdeplassen og holdt på å fryse meg ihjel mens jeg bestilte taxi gjennom app og gps. Taximannen ringte og sa han stod utenfor. Et helt annet sted. Flott det. Så da tok det et par minutter før han var der jeg var, og takstameteret gikk så det suste. Ah.. flott, du. Men han var en trivelig sjåfør, på 37 år, som også hadde begynt å få grå hår og viker til tross for at hans far ikke fikk grått hår før han var over 60. Han likte å høre på Pink Floyd for å roe ned fulle og bråkete taxikunder. Jeg var visst snill, så det var visst ikke nødvendig å bruke Pink Floyd på meg. 250 kr fra Lagunen og hjem. Aiaiai. Det blir lenge til neste gang!

Dagens frokost. Sitter i sofaen enda og klokken nærmer seg halv fem. På tide å fungere!