Endelig har bergenseren kommet seg til Bergen. Torsdag begynte invasjonen av leiligheten min med at Laila kom på besøk. Det var den første bergenseren som kom. Hun hadde bestemt oss for at vi skulle på Norwegian Outlet og se på alt mulig, og muligens bruke for mye penger. Øyvind kom og hentet oss på Oslo S klokken 16, og friske og freidige satt vi kursen mot Vestby. Ca. to minutter etter avreise satt vi i den verste køen i manns minne, og det var bare å innse at vi kom til å sitte i den køen i evigheter. Vi fant frem mellommål og var litt småmisfornøyd med at bilen ikke inneholdt noen form for anlegg. Vi kom frem til dette flotte senteret som var tømt for mesteparten av varer, men jeg klarte likevel å finne, hold deg fast, treningstøy. Jeg må vel innrømme at jeg kjøpte noe også. Lurer på om ikke noen må tilbake til senteret når de har fått inn nye varer. Hvilket eldorado!

Fredag fortsatte invasjonen av bergensere i leiligheten, og Magnhild kom ramlende inn døren med godt humør og glimt i øyet (bare det ene), og enda en koffert ble skvist inn i den allerede fulle leiligheten. Som de fiffete sossene vi ikke er dro vi til den beste vestkant og helte i oss kaffe, lunsjet og siklet på alt det lekre som er å finne i butikker på Majorstua og i Bogstadveien. Det finnes ikke noe bedre sted å lunsje enn på The Broker, så de tre musketerer dro dit for et emosjonelt lite flasback og mimring tilbake i tid. Sukk.

Fredag kveld veltet det inn et ukjent antall parykkledde, feststemte mennesker i leiligheten, men dette kommer jeg tilbake til på et senere tidspunkt når jeg har klart å få tak i noen bilder. Det må jo legges ut noen bilder av alle disse flotte menneskene.

En tur til Bergen stod på tapeten og søndag ble stressdag nr. en for min del. Vi skulle jo klare å gå en tur rundt Østensjøvannet, lage middag, pakke og rekke flyet. Jeg pakket. Jeg skal love deg at jeg pakket. Kofferten min veide 30 kg. Hva i all verden er det som veier så himla mye? Tyve minutter før vi MÅTTE gå satt jeg på alle fire på gulvet og tok ting ut av kofferten og kastet det rundt i leiligheten med noe som nærmet seg panikk i øynene. Jeg fikk den ned i 24 kg, men der måtte jeg gi meg. Jeg MÅTTE ha med meg resten. Vi rakk flyet, selv om jeg hadde glemt å skrive ut reisedokumenter, eller i det minste få med meg reservasjonsnummeret mitt. Vimsete, jeg?

Jeg har klart å få med meg en tur i Hordnesskogen, min gamle yndlingsløype, og en tur på Fanafjellet. Sistnevnte tur kan beskues på bildene under. I løpet av tre dager har jeg fått truffet mor, søster, nevø, bror og hans familie, onkel og tante, kusine og hennes barn, fetter, og vært på besøk hos min fabelaktige og kreative fotografvenninne og hennes familie. Jeg gleder meg veldig til å se bildene som ble tatt i løpet av besøket hos henne. Det er alltid et besøksmaraton uten like når jeg er i Bergen, og man kan nesten bli litt stresset bare ved tanken, men jeg må bare tenke på hvor heldig jeg er som har så mange å besøke. :) Det er bare velstand i vente.

I dag snek mandagsfølelsen seg virkelig inn i min lune hule. Jeg lå og krøllet meg inn i dynen min når klokken ringte og jeg motvillig måtte innse at morgenen var kommet. Tenk å stå opp klokken åtte, og så på en mandag. :p På programmet stod det en tur til legen, noe som nesten har begynt å bli gøy siden hun er like begeistret hver gang hun ser meg. Det hjelper å gå ned noen kg, tydeligvis. Det er jo litt festlig når hun avbryter meg midt i min monolog og sier "du har liksom større øyne nå, og mye mer markant ansikt, det er helt utrolig". Det kan man like. Kanskje det egentlig ikke er så bra, siden hun tydeligvis ikke har hørt etter på monologen min, men det kan jeg jo velge å ikke tenke på. Det ble enda mer sykemelding siden ribsa driver og protesterer om dagen, så jeg tok turen innom jobben for å levere "gladmeldingen". Det tok noen timer før jeg dro derfra, det er nemlig veldig hyggelig å være på jobb når man ikke må jobbe. Det innebærer nemlig en bråte med klemmer og godord, og det får jeg jo aldri nok av.

Turen videre gikk til Ski. Jeg måtte bare først være ansvarlig for at B og jeg ikke rakk toget. Det stod på perrongen, og hvor var jeg? Jo, sånn ca. tyve meter fra det når dørene lukket seg. Som sagt, det er så typisk meg. Vi kom oss til Ski og vi fikk møtt Be, og vi fikk skravlet og shoppet pittelitt, og drukket litt sinnsykt god kaffe. Vel hjemme igjen må jeg si at det har vært en veldig bra dag, selv om det ikke har blitt noen trening. Med meg i vesken har jeg ny DVD med pilates, så trening har i hvert fall vært i tankene mine, og som vi alle vet er det tanken som teller. Planen er å teste DVD'en i morgen. Jeg får rull'n ut, matten min, altså, og strekke litt på armer og ben igjen. :) Gleder meg!

Her har det vært den o'store male - dørene - helgen. Disse grusomme dørene har plaget meg helt siden jeg flyttet inn i januar, og nå var visst tiden kommet for å gjøre noe med det. :) Jeej! Hvit dør på badet, og tavledør i gangen. ME LIKE! Jada, det dryppet selvsagt maling på gulvet, jeg fikk det på klærne, og ikke minst på hendene, og løp med panikk i blikket for å finne papir til å tørke det hele bort med. Gjøre alt klart på forhånd? Det er for pyser! Jeg malte karmen inn til badet og var strålende fornøyd med at den ble hvit og fin. Problemet er bare at nå ser alle andre karmer i gangen gule ut. Må noen male karmene i gangen også? Kanskje jeg skal vente ni måneder og se om det skjer noe da.



Etter joggeturen på torsdag, og fjerde turen rundt vannet denne uken, var det på tide med litt forandring på fredag. Da ble det Zumba hjemme i stuen. Jeg er glad jeg ikke har noe innsyn, for man kan jo umulig se rikig vel bevart ut der man skal stå og svinge på hoftene og drive med bevegelser man trodde man nesten bare drev med i helt andre sammenhenger. Utenom det ble det hopping og spretting, veiving med armene, snubling i teppet, dulting i stolen og en aldri så liten latter av seg selv. Svett ble jeg i hvert fall. Det var bare å hive seg rundt og lage kyllingwok MENS jeg dusjet, fønet håret og sminket meg. Innhalerte maten på to sek (som tatt ut av læreboka) og løp til bussen. Den rakk jeg ikke. Jeg var ca. tyve meter fra den. Det er så typisk meg. Det var bare å vente i hele tiiii - T I - minutter til neste buss kom. Jeg fikk jo knapt tid til å få igjen pusten og finne ok musikk på pod'en før bussen stod foran nesten på meg. Turen gikk til en irsk pub for å møte jobbfolket for en aldri så liten lønningsquiz. Det er sjelden jeg føler meg så dum som når jeg er på quiz. Jeg ser ut som et kjempedigert spørmålstegn for hvert nye spørsmål, og innser at allmenkunnskapen er skrantende. Av 50 spørsmål, eller hva det nå var, kunne jeg svaret på tre. Det er jenten sin, det. Jeg visste hva typen til dronningen av Danmark heter, hva Nidar sin sjokolade med 70% kakao heter, og hvilken bok som er den siste i Bibelen. Det var mine bidrag. You're welcome, og takk for meg.

Det var da som bare rakker'n at omorganiseringsiveren har kicket inn for fullt, da. Det positive er jo at man får tørket litt støv av ting, og gjenoppdaget en del ting. Åååå, har jeg en sånn?

Jeg hadde tenkt å ha treningsfri i dag, men så er det noe som heter samvittighet som brått og uventet slår til når man minst venter det. Når ting kommer uventet er det vel for så vidt ikke ventet. Det er så greit å få sagt en ting to ganger i samme setning... blablabla.. ehm... digresjon.. samvittighet.. I'm back. Solen kom frem fra skydekket, og som Bergenser vet man at da skal man ut. Jeg klarte faktisk å kle meg slik at jeg syntes jeg så sporty ut i speilet i heisen. Det er jo noe nytt, og ga meg et snev av håp. Jeg satte i gang RunKeeper'en og satte opp farten, og så fikk jeg lyst til å jogge. Å jogge har jeg lært at pleier å innebære smerte i, gjett da, ja, ribsa, men jeg fant ut at nå fikk det være nok. Det gikk veldig, veldig bra. Jeg jogget rundt hele det berømte vannet, bortsett fra det stykket hvor det er asfalt, da. Man jogger ikke på asfalt. Det er første gang jeg har jogget ute i "virkeligheten". Bestemt på å ikke bry meg om hva andre tenkte om en tjukkas på pesefest, og bestemt på å blåse i den der vonde følelsen som kommer i magen fortsatte jeg litt til og litt til og litt til, og bare rett bort der, osv. Til slutt møtte jeg på de samme folka som jeg så på andre siden av vannet, og de fleste så på meg og smilte. Ok, så la de merke til meg, da, men jeg velger å tro at de tenkte "steike, hun jobber bra". *Stolt av meg selv!* Jeg må innrømme at farten ikke var den høyeste, men det kommer seg med tiden. Jeg må også innrømme at jeg la merke til andre folk også, f.eks. han som jogget med lue. Jeg var så varm at jeg holdt på å krepere, og der kommer han joggende med lue. Gni det inn, liksom. ;)

Det ble da tur i dag også. Også denne gangen ble det runden rundt Sognsvann, så intet nytt under solen der. Sognsvann?? Hmm.. den lå inne på automatikken, her går man da virkelig rundt Østensjøvannet. For første gang skulle jeg prøve ut RunKeeper på telefonen for å se hvor langt jeg gikk, og hvor fort jeg gikk. Det var ikke enkelt for slikt et surrehue som meg. Musikk er viktig når man går tur, så det første jeg forsikret meg om var at telefonen spilte riktig spilleliste samtidig som den talte alle metrene jeg gikk. Det var i grunnen litt festlig å se at meter for meter kom med, men jeg gadd jo ikke gå og nistirre på mobilen mens jeg "lystig" (les: sjelden har dørstokkmilen vært lenger) slentret i vei mot vannet. Lite visste jeg at mobilen lå i lommen og trykket i vei på det den selv følte for, så hele turopptaket ble satt på pause, oppringingen fra sjefen ble avvist, meldingen som kom inn ble ignorert og jeg slentret "lystig" videre. Når musikken pluteslig stoppet skjønte jeg brått at dette ikke gikk etter planen. Jeg ringte sjefen opp igjen, midt i den ene, veldig bratte, oppoverbakken som finnes rundt vannet, så jeg fikk pest bra inn i røret til henne. Dette med med mobilen i lommen skjedde sånn ca. bare fem ganger til rundt vannet, så alt telefonen fikk med seg var 5 km av turen min, men det er jo litt, det også. Neste gang blir det tastelås!



Jeg har det sååååå ryddig hjemme. Jeg rydder hver dag, men rotegenet jeg har arvet (mest av min mor, tror jeg... ;) ) slår til stadighet inn og sørger for at jeg sprer om meg vilt og hemningsløst som om det ikke var jeg som kom til å gå og rydde mitt eget rot dagen etter. Å øve på korsangene medfører mange noter og mp3 - filer på pc'en som går om igjen og om igjen... og om igjen... og om igjen... til du blir gal, og nesten hater gospel. Man hater jo ikke gospel, men det kan jo hende man kunne ha gjort det. Når man er litt smålei av å terpe begynner man helt uten å egentlig tenke over det å omorganisere alle småflaskene på kjøkkenet f.eks. Det er jo klart de skal stå på et fat. Hallo? Hvem har ikke småflasker på fat? Jeg lurer på hva jeg skal omorganisere i morgen.

Når man er innom jobben på besøk blir man jo selvsagt tatt bilde av. Ingvildsen skulle bare trykke litt, da, vettu, og VIPS så har man et utsøkt eksemplar av et foto. Det var hyggelig å stikke innom jobben etter gammalt og bli klappet og klemt litt på. :)

Nytt yndlingsplagg: Den Schvæære herreskjorten som lå på tørkerommet i all evighet, og som ikke tilhørte noen, selv om vi spurte alle. :) Nå MIN. Kose, kose, kose. :) I'm telling you. Treningstights og svær skjorte. Du finner ikke noe bedre. :)
Natta, skjønne mennesker. :)

Sånn kan man plutselig se ut når man rydder. Her holdt jeg på å rydde i kjøpmannsdisken min, fant disse hornene og tenkte at de bør da ligge sammen med parykkene, og satte dem på hodet for å forflytte dem inn til hårdottene, men så langt kom jeg jo ikke siden denne damen lett lar seg distrahere. Flere timer senere seg jeg meg i speilet, og bryter ut i latter. Helt normalt å gå rundt med horn i heimen.

Nå har det endelig (eller litt for brått, egentlig) blitt mørkt nok til at man kan fyre i gang både stearinlys og små, runde baller. Det er såååå koselig å sitte på balkongen med en kopp kaffe og trivelig selskap når man har slik utsikt og så mange stearinlys. ENDELIG har jeg fått skrapt bort den stearinen som hadde smeltet ut over alt mens jeg var borte i sommer, og man kan faktisk atter se gjennom glassplaten i bordet. Noen ganger hater jeg stearin. I dag morges kom jeg på at det svære, dyre kubbelyset stod ute da de første solstrålene begynte å tulle med øyelokka mine, så jeg spratt ut på balkongen i noe som kan minne om Evas drakt og lo for meg selv når jeg kom på at enkelte naboer muligens kunne se hva jeg holdt på med, f.eks. de som har vindu rett ved siden av. Det er klart man må hente kubbelys kl seks om morgenen. Jeg la meg igjen, jeg. :) Kl ti trykket jeg på "power" og fikk lirket meg ut av køyen. I dag stod en tur rundt Østensjøvannet på planen, så det var like greit å ta turen med en gang. Jeg fikk opp tempoet og kjente at det begynte å svi i lungene igjen. HURRA! Kondisjonstrening. Det har jeg lengtet etter. Det er lenge siden jeg har kunnet holde noenlunde høyt tempo siden det medfører risting i de idiotiske ribsa. I dag gikk det sånn noenlunde greit, og jeg fikk meg en skikkelig treningsøkt. Det er ikke mange måneder siden jeg hatet alt som het oppoverbakker, i dag var jeg kjempeglad for å være andpusten. Noen skal trene mer kondis siden den er fullstendig på bunn igjen. Noen skal pese og svette masse der ute blant alle de pene fruene som er ute og lufter minidogsa sine. Noen skal snart holde følge med de hotte gutta som spurter rundt vannet. :p

N laget nydelig middag til meg, og ga meg TO bæreposer med klær. Jeg klarer endelig å skvise kroppen inn i en størrelse jeg ikke en gang kan huske at jeg noen gang har brukt. HURRA! Det er så rålangt igjen, men det er jo råbra å være på vei i riktig retning.

Første møte med nettverksgruppen gikk av stabelen i dag. Klokken ti skulle vi møtes på Majorstua. Klokken ti. TI. På en søndag. Klokken åtte veltet jeg ut av sengen sånn passe uggen etter gårsdagens grillings og kjente at tur ikke var helt det jeg hadde mest lyst til. Solen stakk meg i øynene, tungen kjentes ut som inngrodd mose, og halsen blir jo bare aldri bedre. Mens jeg sakte men sikkert innså at jeg var på vei til å våkne skar jeg opp salat og gjorde klar sekken til en marsj i skogen. B møtte meg med en kopp dobbel mocca og reddet i grunnen dagen min. O' lykke! Av alle som er med i nettverksgruppen var det C, N, B og jeg som møtte opp. Vi er flinke, vi. :) Med buss dro vi til Frognerseteren og begynte på vår lattermilde tur mot Sognsvann via Ullevålseter. Etter å ha gått i ca. 2 min kom det en kar syklende bak oss, og atter en gang holdt vi på å dø av sjokk som fort gikk over til latterkrampe og mimring tilbake til vår hysteriske telttur. Myyyye senere på turen, jeg tror det må ha vært da vi var på vårt mest høylytte og pratet som om vi var alene i hele verden, hører jeg på nytt sykler bak oss og sier litt sånn bråkjekt "no kommar det en sykkel, ikkje få panikk", og så kommer fastlegen min susende forbi på sykkel. Bra timing! Hun hadde matpause på Ullevålseter, hun også, og jeg følte meg litt småteit, men så kom jeg plutselig på at nå så hun jo at jeg gjør som jeg skal og er flink jente, så da var det liksom greit likevel. Neste gang hun syklet forbi holdt jeg selvsagt også på med noe teite greier og snakket litt høyere enn jeg burde. Jeg er da bergenser.
C inviterte oss på lunsj/halvmiddag/kaffeslaberas/se på leiligheten hennes, noe vi selvsagt sa ja til. Våre trøtte kropper plantet seg rundt bordet og inntok et herlig måltid hos en herlig dame. :) Jeg fikk med meg litt fiskesuppe hjem som jeg skulle ha til middag. Den sørget jeg for å dele med hele kjøkkenet, det hvite trekket på kjøkkenstolene, mellomrommet mellom komfyren og skuffeseksjonen og i det hele tatt. Great! Det var ikke vits i å bli sur engang, sånt skal liksom bare skje med meg. Helt normalt. Suppen var god, da. :)

Nå har jeg nett igjen, da, det er bare jeg som er treig. Jeg har satt og kjeftet litt på meg selv nå, og kommet frem til at det i morgen kveld skal skje store forbedringer på bloggen etter min lille bloggepause. I morgen skal jeg nemlig treffe nettverksgruppen min og gå tur, så da regner jeg med at det blir litt ferske og freske bilder å laste opp til dere.

Den første uken hjemme har bydd på en del turer, og veldig mange koselige gjensyn med mange gode venner og kolleger. Sommerfest med jobben var jo ... interessant.. heh... vet ikke om jeg kommer til å skrive så mye om den. ;) Jeg gikk på vekten i går morges, og jaggu var det enda to kg i minus, så nå er det 27 kg som har forsvunnet fra mitt noe for store legeme. Det skal bli flere. :)

Ribsa gjør vondt enda, jada. Jeg er sikkert like lei dem som dere er. Sånn er det når de skal bruke så forferdelig lang tid på å gro. Satser på at de skjerper seg snart, så lenge jeg ikke nyser eller hoster opp igjen bruddet. Ja, har blitt forkjølet. Plutselige og ukontrollerte nys fører til at jeg spraylakkerer både det ene og det andre med herlig gørr. Jeg får da vasket litt i leiligheten. Nå begynner utpakkingen og ryddingen å nærme seg slutten. Jeg pakker ut veldig ordentlig, har jeg funnet ut. Plutselig har alle skuffer og skap fått byttet om på innholdet, og så er det liksom et snev av system. Sjokkerende!

Nå er det gulvene som skal få gjennomgå.

Ha en flott lørdag. :)