Endelig har bergenseren kommet seg til Bergen. Torsdag begynte invasjonen av leiligheten min med at Laila kom på besøk. Det var den første bergenseren som kom. Hun hadde bestemt oss for at vi skulle på Norwegian Outlet og se på alt mulig, og muligens bruke for mye penger. Øyvind kom og hentet oss på Oslo S klokken 16, og friske og freidige satt vi kursen mot Vestby. Ca. to minutter etter avreise satt vi i den verste køen i manns minne, og det var bare å innse at vi kom til å sitte i den køen i evigheter. Vi fant frem mellommål og var litt småmisfornøyd med at bilen ikke inneholdt noen form for anlegg. Vi kom frem til dette flotte senteret som var tømt for mesteparten av varer, men jeg klarte likevel å finne, hold deg fast, treningstøy. Jeg må vel innrømme at jeg kjøpte noe også. Lurer på om ikke noen må tilbake til senteret når de har fått inn nye varer. Hvilket eldorado!

Fredag fortsatte invasjonen av bergensere i leiligheten, og Magnhild kom ramlende inn døren med godt humør og glimt i øyet (bare det ene), og enda en koffert ble skvist inn i den allerede fulle leiligheten. Som de fiffete sossene vi ikke er dro vi til den beste vestkant og helte i oss kaffe, lunsjet og siklet på alt det lekre som er å finne i butikker på Majorstua og i Bogstadveien. Det finnes ikke noe bedre sted å lunsje enn på The Broker, så de tre musketerer dro dit for et emosjonelt lite flasback og mimring tilbake i tid. Sukk.

Fredag kveld veltet det inn et ukjent antall parykkledde, feststemte mennesker i leiligheten, men dette kommer jeg tilbake til på et senere tidspunkt når jeg har klart å få tak i noen bilder. Det må jo legges ut noen bilder av alle disse flotte menneskene.

En tur til Bergen stod på tapeten og søndag ble stressdag nr. en for min del. Vi skulle jo klare å gå en tur rundt Østensjøvannet, lage middag, pakke og rekke flyet. Jeg pakket. Jeg skal love deg at jeg pakket. Kofferten min veide 30 kg. Hva i all verden er det som veier så himla mye? Tyve minutter før vi MÅTTE gå satt jeg på alle fire på gulvet og tok ting ut av kofferten og kastet det rundt i leiligheten med noe som nærmet seg panikk i øynene. Jeg fikk den ned i 24 kg, men der måtte jeg gi meg. Jeg MÅTTE ha med meg resten. Vi rakk flyet, selv om jeg hadde glemt å skrive ut reisedokumenter, eller i det minste få med meg reservasjonsnummeret mitt. Vimsete, jeg?

Jeg har klart å få med meg en tur i Hordnesskogen, min gamle yndlingsløype, og en tur på Fanafjellet. Sistnevnte tur kan beskues på bildene under. I løpet av tre dager har jeg fått truffet mor, søster, nevø, bror og hans familie, onkel og tante, kusine og hennes barn, fetter, og vært på besøk hos min fabelaktige og kreative fotografvenninne og hennes familie. Jeg gleder meg veldig til å se bildene som ble tatt i løpet av besøket hos henne. Det er alltid et besøksmaraton uten like når jeg er i Bergen, og man kan nesten bli litt stresset bare ved tanken, men jeg må bare tenke på hvor heldig jeg er som har så mange å besøke. :) Det er bare velstand i vente.