Plutselig en dag var det sol ute. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg stod inne i spisestuen og malte så malingen sprutet for å komme meg ut i solen før den forsvant igjen. Det hele ble en desperat jakt etter solbriller som ikke har vært brukt siden tidenes morgen (føles det som), og t - skjorte, piratbukse og slike sommerklær som bare ligger og støver ned siden man absolutt ikke har bruk for dem selv på denne årstiden. Hvor legger man solbriller i et flyttelass? I hvert fall ikke der du tror du har lagt dem. Ikke der det hadde vært logisk å legge dem heller... neiiiida... det viser seg at de har en velvilje for å forville seg inn i foret i vesken din, slik at du ikke finner dem uansett for mye du leter. Man kan få grå hår av mindre. Jeg fikk hvite. Det har gjerne noe med malingen å gjøre.

Etter at alt var kommet til rette, eller... det som ikke var kommet til rette ble ignorert... fant jeg ut at det var nok best å ta seg en tur på hytten og samtidig besøke mor og far som befant seg der på det tidspunktet. Så jeg kjørte. Mot skyene. Motet sank. Håpet brast. Men som lyn fra klar himmel, eventuelt som sol fra klar himmel om du vil, var det plutselig sommer igjen, og den ene godlåten etter den andre strømmet ut fra radioen. Det var ikke annet å gjøre enn å rulle ned vinduet, selv om det egentlig var litt for kaldt for det, og synge av full hals og blåse i om de på busstoppene fikk det med seg. Hihi. Fin tur.
Jeg gikk meg over fjell og land, og endte opp i Telavågen. Det var en frisk tur, kan du si. Det blåser mye der ute. Det er jo nada trær som tar imot vinden fra havet. Men fint er det. Den skal de ha. Og glo kan de, på uskyldige turgåere (les: inntrengere) som lystig slentrer i vei uten musikk på ørene siden noen hadde glemt øretelefonene hjemme.

Kunne man ikke bare bodd her? Hvis det var sol hele, hele tiden... og en landhandel... som hadde god is... og så skulle man hatt båt.. eller en sånn tukk - tukk - snekke som hadde samme maksfart som en linjedommer.
Jeg kom meg tilbake til Asphaugen og tok bilder i alle retninger. Jeg holdt jo på å kveppe vekk da jeg plutselig fikk øye på onkel Magnus som stod INNE i sin egen garasje. Klart man må kveppe litt når det står en mann på sin egen eiendom og pusler med noe, og er helt stille. Stakkars. Tror jeg skremte ham like mye som han skremte meg. Han forventet nok ikke en slik reaksjon på sin eksistens. Det endte med en hyggelig samtale. Han er i grunnen ganske hyggelig. :)
Fint på hytten. :) "Brekko" er fin, sommer som vinter. Veldig artig sted å ake på vinteren. Ikke så lurt om det kommer bil imot.


Kjøkkenet begynner å ta form. Ingenting er slik som planlagt, selvsagt, men det begynner å bli småkoselig. :) Sauene henger skjevt under vinduet, men jeg får bare innbille meg at det er sjarmerende, for jeg får bare ikke til å henge dem bent. Hyllen ble ikke slik som tenkt, men jeg får innbille meg at det er sjarmerende, for nå gidder jeg ikke gjøre mer med den. Det er rett og slett utrolig sjarmerende. Jada. Kom på en kopp kaffe, så skal du nok se. ;)
I helgen var jeg tante barnevakt for de søte små. Mams gikk til innkjøp av en million leker a la afrikanske dyr. Det skulle være afrikansk aften. Med taco. Så det ble det. Jeg printet ut bilder fra afrikaturen min, og ungene interesserte seg for dem i sånn ca. fem minutter, og så var det bare å sette på en film og la kvelden fare.
Killerflodhest til angrep. Alt skal jo drepes og ødelegges. Må for all del ikke få det til å vare lenge.
Dette ble Susannes soverom for helgen. Megakoselig, spør du meg. Skulle bare sett når det var mørkt i rommet, og bare de lysene på. Superduperkoselig. Eller... jeg innbiller meg at det var sjarmerende. Prinsessen var i hvert fall fornøyd.
Parykker funker i grunnen veldig greit med barn også. Bare pass på så de ikke innhaleres i iveren. Den ene av mens den andre er på, og den tredje skulle helst vært på i går. Brillene var den største slageren. De må rett og slett få seg noen slike briller. Jeg har i hvert fall fått en bursdagsgaveidé. :)

Søndagen klarte de små "englene" å overtale meg til å gå på kino. Vi fikk med oss onkel Kjell også (les: ga ham ikke noe valg), og spant innom en annen tante på veien for å hilse på den fammen. Vi tantene stod som noen pressefotografer for å ta bilde av krapylene i håp om at noe kanskje kunne bli bra og egne seg på et julekort eller fjorten. Ganske gøy med trampolinebilder egentlig. Eller ojsann - fikk - du - masse - vann - over - deg - du - da - bilder. :) *knegg*

Vi rakk kinoen, selv om vi gikk laaaang omvei. Vi rakk å hente billetter, kjøpe 3D - briller, kjøpe snop og finne plassene. De vet å ta seg betalt, det er i hvert fall helt sikkert. Ingen kirkerotter kan gå på kino nå til dags. Ungene stokoste seg og lo høyt og lenge. Det gjorde i grunnen jeg også. Det er så bra når man kaster hodet bakover og ler høyt uten å tenke over at salen er full av folk. Jeg velger å tro at de andre gjorde det samme, hvis ikke var det DE som var rare. Så det så.
Hilde og jeg tok oss en tur til Tyssøy, vi. I regnet. Regnet er tilbake. Du må ikke tro at solen holdt seg på plass. Vi hadde en fin tur likevel. Bergensere er utrolig gode på å si at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Piss meg i øret. Se ut. Det finnes dårlig vær! Jaja.. man kan ha et kjekt i dårlig vær også. Hoppe litt, for eksempel.






Vi fant en gammel benk. Den MÅTTE jeg ta bilder av. Den MÅTTE vi posere ved siden av, og rundt, og løpe rundt, og helst skulle vi satt oss oppi den også hadde det ikke vært for at det var så grådig vått. Gammel benk er gøy. Anbefales. Få deg en gammel benk, du også!






.... ho såg ut mot dei steinutte strender.....


Ny tur, nye hoppemuligheter. :) Hordnesskogen denne gangen, til Øyjordsbakken og Grimseid.



Nå røk soverommet til også. Her måtte det males. Jeg gikk jo inn der med angst i blikket hver gang. Sikker på at de veggene måtte medføre mareritt og det som verre var. Nå er det grått og flott. :) Etter å ha stått og svettet og styrt for å få vekk den nydelige Ole Brumm - borden var det bare å ta frem pussemaskinen og få vekk limrester, og gjøre det glatt og fint. Å ta på maskeringteipen føltes som en lek i forhold. Nå tror jeg ikke jeg skal male noe rom på en stund.... hvis ikke jeg finner ut at jeg bare må ta stuen også... men det blir uansett noen uker til. Takk og pris. Nå er det Barcelona next. See ya! :)