Nå er jeg rett og slett bare helt fullstendig knust. Det finnes ikke energi igjen i kroppen. Slik er resultatet etter fire timer trening hvor man har gitt alt man har. 

Tur i skogen skulle være roooolig tur i skogen, siden jeg visste det ville bli en hard dag. Etter sånn ca. tre skritt begynte jeg å pushe på det stakkars følge mitt. Tror han angret ganske raskt på å slå følge med meg i dag. Etter å ha kommet ut i skogen begynte jeg å gnåle om at "vi klarer jogge bort til det merket der.."... etter n antall ganger med det gnålet gadd ikke følget jogge mer, så da endte det med at jeg jogget det jeg klarte og så gikk tilbake for å møte følget. Så slik for jeg rundt som en hund som er sluppet løs av båndet sitt og bare må sjekke om eier kommer like bak. Da turen nærmet seg slutten og jeg trodde jeg ikke skulle jogge mer viste det seg at jeg hadde tatt feil. Eller... det var jo ikke så mye jogging. Jeg fant ut jeg skulle spurte det jeg klarte, og så gå tilbake. Så etter tre spurter på relativt kort tid, og bare eeeen siste joggings opp siste bakken var det sånn ca. ingen energi igjen. Da ble det tusling inn til huset for å hente mellommåltid, og finne frem utstyr til styrketrening. Jeg var jo veeeldig klar for styrketrening etter den turen, men det var i grunnen ingen bønn. Følget mitt fortsatte å være følget mitt på styrken også, det er jo veldig greit når man løfter sånn ca. det samme. Bergenshateren prøvde å distrahere meg mens jeg holdt på, men jeg var altfor langt inne i "jeg klaaareeeer eeeeen tiiiiiiil" - konsentrasjonen. Jeg ga søren meg alt i den timen også, jeg. Med puls på 88% av makspuls i en styrketreningstime sier jeg meg veldig fornøyd, egentlig.

Jeg fikk stabret meg inn i hus, dusjet og gått til lunsj. Jeg var så sliten at jeg i grunnen ikke orket spise særlig mye, så da var jo energilageret ikke akkurat fylt opp til blå spinning. Herliga London. Jeg pesa og styra på som en gærning, skulle fullføre, skulle yte, skulle i hvert fall ikke gi meg. Hvert fiber i kroppen strittet imot, men neiiiida. Gjennomføre skal man. Må ha sett lur ut der jeg, grisegjennomvåt av svette, gikk så fort beina klarte å flytte seg for å rekke å sette på vasken med klær i tide, og så spurte tilbake for å ha Zumba. På dette tidspunktet var jeg vel egentlig allerede svimmel. Men Zumba var gøy, og plutselig danset man seg gjennom knebøy og utfall, og snudde seg hit og dit, flakset med armer og trampet i vei. Hoftete skulle vrikkes på, og hendene klappes i. Jeg glemte at jeg ikke hadde spist mellommåltidet mitt, så nå snakker vi ALTFOR lite mat innabords. Kjente jeg var kraftig irritert for at vaskemaskinen ikke var ferdig når jeg ville den skulle være det. Kjente jeg var kraftig irritert for at hun jeg deler bad med dusjet når jeg ville dusje. Kjente jeg var kraftig irritert for at jeg var så svett. Blodsukkeret var, som du sikkert har skjønt, en smule lavt. Det hjalp med litt middag der jeg byttet på å ha hodet på bordet og å spise. S L I T E N. Tiden etter middag har jeg tilbrakt på plenen utenfor. Liggende for det meste. PLUTSELIG måtte massere Bergenshateren, og gå 100 runder på plenen før jeg la meg ned i fosterstiling igjen. De andre mener jeg er rastløs. Skjønner ikke hva de mener. Kjempetrøtt og rastløs på en gang. Kjempefin kombinasjon!

Jaggu ble det litt lang dag i går med regn, regn og atter regn. Må si jeg sliter med å komme meg opp til halv ni om morgenen også, jeg. Det er litt underlig, siden jeg hjemme ikke har helt det samme problemet. Men hjemme er det ikke dyr som skriker som besatt utenfor vinduet mitt midt på natten.. Jo, vent litt, sauer. Sauer skriker som besatt! Midt på natten!

Etter å ha fortært mine to tørre knekkebrød, og drukket kaffe fordi jeg later som om man blir mer våken av det, var det bare å hoppe i styrketreningen med en gang. Jeg som vanligvis klarte fint å jogge meg gjennom oppvarmingen måtte innse at det å stille ned farten igjen ville nok være eneste løsning for å unngå å havne ganske hardt skadet bak møllen. Håper kondisen snart kicker inn. 

Styrketrening med Larsemann vekker ikke noe konkurranseinnstinkt i denne dama. SKAL løfte det samme! Helst mer! Men så var det dette med skuldrene, da. Merkelig at lett betente skuldre ikke klarer løfte like mye som det en mann gjør... Jeg måtte nok la mannen vinne (men bare litt) på armene, men jeg tok igjen på beina, så da kaller jeg det uavgjort. Larsemann fikk raskt innføring i når jeg ikke klarer mer. Det er sånn ca. når jeg lager de merkeligste grimaser og kommer med sinnsyke presselyder, eller plutselig roper med noe ukontrollert høy stemme "JEG H A T E R DETTE APPARATET!!!!!!!!!". Han lo. Han mente også, når han la på 5 kg ekstra når det var hans tur, og jeg bare måtte vise at jeg klarte det også, at jeg var syk i hodet. Mulig han har rett. Han fikk også en innføring i noe jeg tror Randi kjenner godt til, nemlig en konstant påminnelse om at "dette er gøy!!! dette er deilig!", og noe overdrevent ivrig heiing med "du klarer det der, litt til nå, en til, bare en til? EN TIL!!!".  Siden han mente vi burde trene styrketrening sammen flere ganger tror jeg han syntes det var greit. Nå venter jeg på at den store gangsperren skal sette inn, men foreløpig kjenner jeg det bare pittelitt i armene. Det hele er i grunnen litt underlig.

Etter dette var det lunsj, klarte å dra den ut til halv to, men etter det var det å dra seg i håret og prøve å finne på noe å gjøre på. Vi satt ute i regnet (ja, under tak) og pratet i evigheter. Folk kom og gikk, og det er i grunnen litt morsomt hvor mange man får pratet med bare man er lenge nok på ett og samme sted. Man blir i grunnen litt smålei av å være for lenge på ett og samme sted, men så er det småkjedelig å bare sitte på rommet sitt også, så da var det å sitte ute, da. Tam ti tam... Føler det kan bli lange uker, detta. 

Kveldens film var "The men who stares at goats". Vittig.

 Fint i Hønebyen. :) B var så elskverdig at hun kom på besøk i dag. :) Det kan man like. På vill jakt etter et sted å spise lunsj måtte man jo knipse bilde. :) Merkelig mange steder som ikke åpner før klokken 14. Man har gjerne lyst på lunsj før klokken er 14. Vi fant noe indisk. Det burde kanskje ringe en bjelle hos meg når det er duer inne i lokalet.. men neiiida.. spiste lunsj, jeg. Det ble naturligvis pittelittegranne skravling, så det er mulig jeg ikke tenkte på konsekvensene av å ha duer innendørs...  På menyen stod det "Svinnekjøtt". Litt fristende å bestille det, kanskje man svinner helt bort.

 B ble med til Moen og gikk gul løype med meg. Forslag som "klarer vi jogge herfra til veien?" ble raskt avfeid av en litt for mett Anne, men da hun begynte å jogge måtte jeg jo følge på. Hun sa nemlig at når hun var kommet til toppen kunne hun snu og komme tilbake til meg. Snøft. Det går jo ikke. Så da jogget jeg, da. Lett påvirkelig, sier du? Måtte nok ha pittelitt gåpause inni der, men klarte mer enn jeg trodde jeg skulle klare, så; me happy! Hun rakk bare gå litt over ti meter tilbake før hun møtte på meg. :) Resten av turen gikk vel egentlig med til at jeg klaget. Vondt i magen. Det er gøy. I skogen. Midt inne i skogen. Midt inne i skogen er ikke et sted du har spesielt lyst til å ha vondt i magen. I hvert fall ikke når man ikke engang har med seg papir. Man blir egentlig ganske desperat. Takk og pris for gymsaler ikke for langt unna med hvitt, fint porselenstoalett. :) Takk og pris! Indisk? Nei, takk!

Ut av kjedsomhet blir det fort litt gåturer fremover, tror jeg. Fint i skogen, da, så det er vel ikke det verste vi kan drive med. Først gikk vi rundt husene, men det var i grunnen litt for fort overstått, og klokken hadde ikke beveget seg så mye. Fikk overtalt Lars'n til å bli med på rød løype. Jeg forventet en grå vegg av mygg, men de var ikke tilstede i dag. Jeg skjønner ingenting.. har myggen dratt til syden også?

Gleder meg til morgendagen. Da venter ny skogstur, styrketrening, spinning og zumba. :) Kanskje det blir litt tidlig kveld. ;)

Jeg kan forresten skilte med et uttall nye myggestikk i dag også.. hovne ... med vannblemmer på... en smule allergisk, sier du?

Det er freddan, og roen senker seg over moen. Det blir nesten folketomt her i helgene, og kveldene blir i grunnen enda lengre enn på hverdagene. Man vandrer rundt og ser etter folk, og finner man noen må man bare ikke slippe taket. Jeg forvillet meg inn i Velferden hvor noen så på tv - OL, selvsagt. Heldigvis kom gutta boys, eller "kara", og reddet meg. Da ble det hyggelig prat på brygga i stedet. :) Bergenshateren driver fortsatt og prøver å rakke ned på Bergen så godt han kan, men han klarer ikke rikke en bergenssjel, vet du. 

På folketomme kvelder gjør man rare ting. Som å være med på Biltema når Lars'n skal kjøpe greier til tingen. Han liker å leke med tingen, men i dag skulle han plukke på tingen, så da meldte jeg meg som sjåfør til Biltemasjappa. Biltema? 7 hyller hadde med bil å gjøre, resten var baderom, kjøkken, fritid, bygg osv...  visste ikke at biltema solgte kleshengere, men det gjør de. 39,90,- for 10 stk om du er nøden. :)

 Her er tingen. Ferdig plukket på og klar for veien igjen. :) Den bråker som et uvær.

I dag fikk vi dratt oss gjennom Yoga igjen. Det var introtime for disse nye. Jeg tenkte som så at til introtime trenger jeg ikke håndkle. Blir ikke noe pes, det. Tror det er lenge siden jeg har hatt yoga, for jeg kan love deg at jeg hadde trengt det håndklet. Strekk og tøy og se i taket, beina fra hverandre og sammen, og legg beinet i armhulen, pust inn og ut med nesen. Hold rundt stortærne og streeeeekk. Stå på ett bein og hold rundt det andre... i en evighet... og ikke miste balansen. Det er hysterisk morsomt å se på dem som ikke har gjort dette før, og det tror jeg de synes selv også, for det ble mye latter, mye ååååååååh - ing, og standardspørsmålet til instruktøren: "Har du ikke bein i kroppen, du?".

Dagens skogstur ble lagt i vei sammen med gutta boys. Mye skravling på de kara. Han ene påstår til og med at han savner kjerringa, han skjønte det nesten ikke selv. ;) De ville gå en annen vei enn meg, så jeg spant inn på Tømmerlunden alene, og jogget meg inn på gul løype. Det ble jogge - gå - jogge - gå - jogge -gå - jogge - oj, noen kjente - skravle skravle skravle - fremme. Vel fremme var det bare å legge seg langflat på plenen, svett og fæl, og med en fanskare av mygg over seg. Gutta boys, Larsemann og creepyguy holdt meg med selvskap. Ganske trivelige disse her, altså. Bergenshateren og jeg var neeeeeesten i gang med vannkrig, men det var jeg som ga meg siden jeg ikke orket å løpe med den S A F T I G E vannblemmen jeg har gått til askaffelse av på hælen. Nå gjør det egentlig vondt i hele kroppen, så jeg gleder meg som en unge til å kjøre haaaaardt på styrketrening i morgen sammen med gutta. Det er fint, vettu, må konkurrere med gutta. Smart! "Jada, jeg skal prøve å ta det litt rolig med styrketreningen denne gangen." Særlig!

Været er litt ustabilt her på Moen for tiden, kan du si. Strålende sol med tordenvær i det fjerne. Bildet ble tatt i går etter at vi kom tilbake fra min første tur på gul løype denne gangen. Jeg tror faktisk min ekstreme pesing på turen må ha skremt bort all myggen, for det var ikke en eneste mygg som plaget meg på turen. De som har vært her vet at det omtrent er ufattelig. Myggen går på de søte, sies det. Jeg må være ufattelig søt siden de vanligvis eter meg opp. Kommer det en ny og bedre myggversjon snart? Noen som tar fett i stedet for blod? Welcome!!!

 Jeg har ikke gitt meg med å bli blodrød i ansiktet og perspirere som en gris. Noen mener det bare viser at jeg har jobbet hardt, selv mener jeg at jeg godt kunne vært utstyrt med den gaven det må være å få slippe å se slik ut etter og under trening.

 Må vel ærlig innrømme at jeg synes det er fint her. :)

Kanskje man burde flytte til Hønefoss?

I dag begynte vi med styrke intro. For oss som har vært med på det før ble det masse repetisjon og vi var i grunnen veldig ivrige etter å få begynne. Litt deilig når instruktøren ikke gidder se på oss engang når du gjør øvelsene siden vi var "så drevne". :) Men slik som Randi har pisket meg på "herreavdelingen" på Elixia skulle det vel bare mangle. Det er alltid morsomt å se på folk som begynner å trene for første gang. Vektene går i hytt og Hawaii og de er allergiske mot å ta litt hardt i, men det løsner vel etterhvert. Snart kommer vel gjengen med store muskler og flexer foran speilet. :) Det er også veldig morsomt å se på. Selvdigging. Dette er jo sånn sett verdens beste sted å være. Folk som omtrent alltid har hatt dårlig selvtillit begynner plutselig å være veldig fornøyde med seg selv, og er stolte over hva de driver med. Det er kult. :)

Andre time var blå spinning. Da er det meningen man skal ligge på 75 - 85% av makspuls, tror jeg... For min del tror jeg det ble rød time. Hang over styret og ga A L T!! Da instruktøren gikk forbi prøvde jeg å smile, men det bare gikk ikke, må ha blitt en eller annen merksnodig grimase i stedet. Jeg - holder - på - å - stryke - med - grimasen. Det som er godt å se er at også hun er gjennomvåt av svette etter timen. Det virker sikkert avskrekkende for de nye å se oss gæmlisser som er totalt ferdige etter en time og knapt klarer å si noe på flere minutter, bare puster og peser, hoster og harker, og har dammer rundt syklene våre.Jaja, det er innsatsvilje i hvert fall.

Tredje time var teori og mestring. Alle synes det er SKIKKELIG gøy å sitte inne og trøkke når det er fint vær ute. To og to frem og presentere den andre for resten av gruppen. Kleint! Ja, detter er.. hun er så  og så gammel... jah.. drømmer om... liker godt å... osv. Alle er enige om at det er lurt å bli kjent, men det er bare så ubegripelig kleint og alle føler seg like lure. 

Siden det var så fint vær var vi et par stk som fant ut det var like greit å gå gul løype i dag også, så vi spant avgårde, og følte selv vi hadde hatt en ikke så heseblesende tur, og tatt det i greit tempo. Tiden var omtrent det samme som forrige tur... hmm.. begynner treningen å hjelpe allerede? Hadde vært snadder med pittelittegranne bedring av form allerede. Ingenting er mer motiverende. 

Ble sittende og preike litt utpå plenen. Det er liksom det vi gjør her. Preiker. Blir sinnsykt lange kvelder. Men i hvert fall, man får jo med seg litt historier.. som om han som skulle få tatovert "made in Norway" på rompa, men han som tatoverte hadde skrevet feil, så der stod det "made in Norwy". Det går også rykter om at rommet jeg har fått tildelt har rykte på seg for å være et rom det har blitt "trent" mye på tidligere. Snadder!! Det var jo akkurat det jeg ville vite... Ellers er det som alltid kjempestas å disse Bergen og bergensere, og ikke minst ape på dialekten. Jadda. Det blir kjekke ni uker. ;) Jeg har lovet hevn for all denne ertingen, problemet er vel å finne ut hvordan jeg skal ta igjen. Noe sier meg at det blir vannkrig snart.

Dag 2:

Jeg forventer at trange klær skal være mindre trange allerede. I overkant utålmodig? Næh!

Klarte å våkne i tide til frokost i dag, og klarte også å få med meg første time som var lek og spill ute inne. Hvorfor utetimen ble innetime når det var fint vær vet jeg ikke, men det er sikkert fordi de skal lære oss at sol er oppskrytt, regn er fantastisk!! Men dette vet jo enhver bergenser.

Man blir jo klasket rett tilbake til barneskolen med stiv heks, kjeglekaos, kortspillintervall og kanonball. Stiv heks er stiv heks, sånn er det jo bare. Kjeglekaos og korstokkintervall var ny for meg. I kjeglekaos står to lag mot hverandre og skal kaste ball på kjegler, og det laget som river ned flest kjegler vinner. Dette er en gjeng med mennesker som ikke er veldig gode med ball, det tror jeg det er trygt å si. Det haglet baller i alle regninger, og jeg tror alle innerst inne egentlig siktet på meg. I kortstokk intervall ble vi delt inn i fire lag; hjerter, ruter, spa og kløver, selvsagt. En fra laget skulle løpe frem og ta et kort, og hvis det var ruter (vårt lag) så kunne han ta med seg kortet og det var nestemann sin tur til å løpe frem. Til slutt skulle vi liksom sitte med alle ruterne og rope konge. Jadda. Det skjedde ikke. Vi så de andre lagene dro i land sine kort, mens vi bare bommet. Vi er visst ikke veldig gode med kort heller. Jeg bidro med ett kort, ergo den dårligste i å finne ruter. Det er bare til å innfinne seg med nederlaget. I kanonball er det riktignok bare en ball, men også her hadde jeg følelsen av at de andre siktet på meg. Direkte dårlig gjort!!! Kanskje jeg må lære meg å dukke unna, ikke bare stå der og få den rett i fleisen. :s

Plutselig ble det gåtest rett etter lunsj. Ting og tang skjedde slik at jeg ikke fikk spist før sent, og så måtte gå rett på testen. Kjempefint! Ikkeno er som å løpe rett etter et måltid. Det er ikke så langt vi skal; 750 meter, men det er langt nok når kondisen er dårlig. Det var jo bare å plugge i musikken og ignorere min egen pesing, og helst unngå å få vite resultatet etter målgang. Faktisk måtte vi bevise at vi kunne gå i tyve minutter sammenhengende i dag. Jeg klarte det!!! Kæm sku trodd, det. ;)

Rett fra test var det spinning. Nå med blytunge løpe - på - asfalt - bein - og - måtte - skyndte - meg - å - hente - spinningsko - og - så - glemte - jeg - sykkelbuksen. Det sykkelsetet er bare så deilig. Kiler seg godt oppi.... Men spinning er jo alltid moro selv om det gjør litt vondt her og der. Sett på musikken, så spinner jeg. :)

Hei, igjen! :)

Tenk at jeg faktisk nå, utrolig nok, atter en gang sitter på camp og skriver blogg. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle være så heldig at jeg skulle få et nytt hovedopphold, men her sitter jeg og klamprer i vei på tastaturet. 

Det hele startet da Stian og jeg var i Odense, og jeg var så heldig å få dette tilbudet som jeg overhodet ikke kunne si nei til. Vi hadde egentlig planer om å dra til København også, men slik ble det ikke. Etter å ha sett speedy barneteater av et sammendrag av HC Andersen sine eventyr (det dinglet hester og kuer på taket - jeg bare sier det) sammen med Nina og barna, var vi egentlig var på vei ut til Fyn for å gå tur og ta bilder. Det ble et kjapt "krisemøte" i bilen, så snudde vi rundt og dro til Sandefjord i stedet. København - Sandefjord... jeg mener, det er jo nesten det samme. Mr kjøremann trøkte gassen i bånn, og jeg strikket. Klarte å legge strikketøyet fra meg i to minutter, men ble for rastløs, så det var bare å finne det frem igjen. Jada, har blitt kjerring som strikker. Voksenpoengene ramler inn. Fremme i Sandefjord var det å få noen timer med søvn på øyet, klemme litt på schærstn, og så sette seg i bilen og kjøre til Bergen.Gud, for en vidunderlig tur. Jeg mener, skal du kjøre i 40 i 80 - sonen, så finn deg et gammelt, nedlagt gårdsbruk hvor du kan kjøre frem og tilbake i stedet. Skal du kjøre rundt i bobil, flott det, men vær så fantastisk grei at du slipper folk forbi bare sånn innimellom, slik at de ikke ligger i bilene bak og skriker av frustrasjon og drar hårdotter ut fra hodet (jeg tør ikke tenke på hvilke andre steder de kan dra hårdotter ut fra). Jeg for min del skrudde musikken høyere og høyere, og sang høyere og høyere. Jeg er sikker på at de hørte meg helt frem i bobilene sine, men det er greit, da har de jo flotte ferieminner.

Vel fremme var det å krepere på sofaen og få i gang vaskemaskinen. Etter å ha fått tørkestativet snudd noen ganger av vinden syntes jeg ikke det var morsomt lenger og tok det inn, og satte varmepumpen på drithøy varme. Ble så tørt og fint, atte. :)

Mamsen skulle komme innom etter å ha krisefikset noen bukser for meg. Hun spurte om hun skulle kjøpe noe for meg, og jeg nevnte myggspray... Jeg lar bildet tale for seg selv:

 

 Når man skal være borte i ni uker, og har vært med på samme opplegget før, vet man at det er litt som skal pakkes. Jeg vet også at jeg alltid irriterer meg over manglende skapplass, så denne gangen har jeg tre baljer under sengen til å ha undertøy og slikt i. Takk, B! Etter å ha sett deg med alle boksene dine kom jeg på dette. :) Man vet at vannkoker er et must, i tilfelle man brekker et ribbein og får fryktelig lyst på lettkakao etterpå. Man vet at å ha med sin egen yogamatte er gull, så slipper man å rulle rundt på matter andre har svettet ned i "generasjoner" før du kom. Man vet at man aldri får med seg nok sko - A L D R I! Man vet også at å ha sin egen hodepute, og et koselig pledd er noe man kan sette pris på på litt leie dager. OG man vet at man misliker sterkt tanken på at andre kan gå på tørkerommet og forsyne seg av DITT treningstøy eller hva det nå måtte være... som f.eks. alle dri fit treningssokkene mine som det står L på. Jeg har sinnsykt mange single som det står R på, serru. Kanskje jeg skal la pakkelisten tale for resten.

 

Måtte bare ha med et fergebilde. Det er så utrolig gøy å ta ferge. Trangt, man har gjerne stått lenge i kø, man vil bare komme frem så man kan kjøre videre, man gidder ikke gå ut av bilen engang, eller benytter anledningen til å ta en krisetur på de utrolig deilige toalettene som er å finne på norske ferger. Der må jeg si de til stadighet klarer å forbause meg med et renhold av en annen verden. Er det noe som er ekkelt, så er det fergetoaletter... da foretrekker jeg faktisk bensinstasjontoaletter, og det sier vel i grunnen sitt. Guh, eg e litt klagete, merker jeg. Ja, jeg fikk ikke sentrert bildet. All denne nymotens teknologien, altså.  Eh.. jo.. der gikk det visst. Nå føler jeg meg tantete, altså! Eh.. nei, der slettet jeg hele bildet.. jaja.. du kan bare drite i at jeg sletter teksten!

Bildet: Hardangervidda. Tatt mens bilen stod fullstendig i ro. :p

 

Når man kjører over Hardangervidda SKAL man stoppe hos Yvonne og skravle litt. Sånn er det bare. Så sant Vonners'en er hjemme, da, og faktisk synes det er greit at du kommer. Er jo greit å spørre først. Som regel (vet faktisk ikke om at hun ikke har gjort det) slipper hun deg inn og gir deg brus. På doen henger disse:

 

Etter litt brusing ble det cruising (fnis) ned til Hønefoss. Frode hadde helt rett. Halvannen time! On the dot! Jeg fikk dette svimlende store rommet. Minste sengen jeg har hatt. Men men, skal jo bli så smal og fin at du vikkje tro det. Her sitter jeg i stolen min og synes faktisk det er litt småkoselig. Grønt teppe og greier. Gardinene har flotte matchende farger. Han over har tv så høyt på at også du som ikke har tv får med deg det det måtte være av serier. :) Høres ut som om jeg syter litt igjen, men synes faktisk det er småkoselig, altså!!

 

 

Dagen i dag begynte med at jeg slo av vekkerklokken og sov til jeg skulle satt på matsalen og spist frokost. Woopsi.. men men, det var jo bare til å slenge vann i trynet og late som om man var frisk og tidig. Der fant jeg fire gamle kjenninger som var på sommeropphold, så det ble riktig så trivelig med å skravle om alt som hadde gått galt siden man var her sist og hvor bra det skal gå denne gangen. Bra vi har trua!

Det jeg på forhånd hadde fått vite skulle være en gåtest viste seg å være en beeptest. Jeg liker ikke beeptester. Jeg friker ut av beeptester. Jeg får rett og slett ikke til å gjennomføre som jeg vil på de testene. Det var sikkert like greit at jeg ikke visste det på forånd, for da hadde jeg vel gruet meg nok til å kjøre inn i de der syke bobilene på veien. (De er sikkert veldig hyggelige de som kjører... jada) Jeg møtte opp uten pågangsmot og stilte meg litt mutt på startstreken. Da er det jo allerede da dømt til å feile. Jeg talte meg gjennom antall skritt mellom hvert beep, og gikk og gikk til det ikke gikk mer, og jeg måtte begynne å jogge, og løpe... og til slutt kom jeg ut av tellingen på skrittene, ble svimmel og lurte litt på om jeg skulle snu og ta skrittene om igjen, men innså at det ville jo ta evigheter, og innen den tid svant håpet om å nå den røde stripen i tide, da ble det ultrapesing for å nå neste røde stripe i tide, men nå var jo skrittellingen i hvert fall over alle hauger, og jeg somlet meg bort igjen... Jeg tenker det får være greit. De fikk noen tall de kunne skrive ned, så de var fornøyde. Jeg prøver å glemme resultatet med gru, og tenke at jeg ikke skal gjøre det mer på 8 1/2 uke. Da blir det ny telling, nye striper, og ny beeping. 

Styrke basis intro med Silja var en grei repetisjon av teknikk på styrkeøvelser. Føler jeg egentlig har det inne siden jeg stort sett bare trener styrke, men man blir jo aldri utlært. Greit å begynne litt easy etter beeptraumet. 

Jeg føler meg jo helt ny igjen her på camp siden jeg ikke kjenner de andre. De fra sommeroppholdet spiser til andre tider, så jeg ser nesten ikke snurten til dem. Jeg har funnet det best å bare si "HEI! Jeg setter meg her, jeg!" og så bare plumpe ned en plass. Har funket kjempebra til nå. Sitter og skravler til vi blir kastet ut av matsalen. Slenger med noen bilder fra plassen. Ja, jeg har tatt bilde av meg selv. Flere bilder og mer blogging kommer etterhvert. :) Og sorry, mams, denne gangen gidder jeg ikke skrive om middagene!

:)

Test

Dette er en liten  apptest fra mobilen. Siden dama nå drar tilbake til camp kan det jo være artig å blogge igjen.

Legger ved bilder fra pakkekaoset.