Nå har jeg blitt bryllupsmuffinslager, og når man er bryllupsmuffinslager så må man jo pynte bryllupsmuffinsformene slik at de forhåpentligvis blir litt pene. Det viktigste er kanskje innholdet i bryllupsmuffinsformene, men så langt har vi ikke kommet enda. Merkelig nok er det mange som har meldt seg frivillig som prøvesmakere. Helst på torsdag. Det spørs om ikke det blir litt småkjipt å servere flere dager gamle muffeluffer i bryllup, så jeg tror jeg tar meg av bakingen på lørdag i stedet.

Etter noen timer med masse lim på fingrene, mye frustrasjon over bånd som overhodet ikke vil ligge pent, muffinsformer som gir etter for presset og myyyye sniffing av smeltet lim ble jeg faktisk sånn noenlunde fornøyd med resultatet. Det skal sies at man blir utrolig irritert når man limer sine egne fingre sammen, eller limer pynt til fingrene i stedet for muffinsformene, eller limer pynten fast i bordet.
I to dager nå har det faktisk vært SOL i Bergen. I går hadde jeg store planer om å løpe ut fra jobb, gjerne skubbe unna folk som kom i veien, for å få mest mulig ut av solen. Det endte med overtid og en noe surmulende Anne som sikkert var alt annet enn hyggelig. Jeg er sikkert veldig sjarmerende når jeg sitter og freser bak pc - skjermene med en kopp te for å trøste meg selv, og litt knekkebrød i munnviken som middagssubstitutt. Broremann ville skifte dekkene mine, da, det var jo veldig hyggelig. Sent i kveldstimene fikk jeg brukt Elixiakortet mitt for første gang. Jeg hadde time med personlig trener og var alt annet enn fra meg av begeistring. Etter to uker uten trening pga mine teite ledd har formen redusert seg til noe som ligner ikkeeksisterende, og man har atter en gang funnet ut at det er behagelig i sofaen. Nå ble sofaen revet fra meg igjen. Godt er det, for den er direkte farlig. Jeg fikk pratet om mine mål, tatt utfall og knebøy under nøye overvåkning og til slutt fikk jeg rodd meg i land. Intervallroing er nytt for meg. Sliten i seng, og gryyyytidlig opp igjen til spinning klokken 06:30. Det er rene galskapen. Hvem er det som med sin mentale helse i god behold faktisk står opp klokken 05:45 for å trene? Jeg må være på randen! Etter spinning var det å komme seg på jobb. Møte med leverandør som skulle presentere seg og sitt. Det var jo faktisk interessant også, men det betyr ikke at det er lett å holde seg våken. Det er så fantastisk når man kjenner at øynene ruller, og det er fysisk vondt å være våken, og samtidig sitter leverandørmannen og stirrer på deg. Han har jo helt sikkert fått med seg at jeg sitter og vugger fra side til side i et forsøk på å holde blodsirkulasjonen i gang, og har den verste sauestirren som har vært å oppdrive. Da var det bedre å komme seg fra jobb, ta på seg turtøy og finne Stendafjellet igjen etter noen ukers pause slik at ankelen skulle bli bra igjen. :) DEILIG med sol og flott natur.

Siden sist har jeg klart å utrette et par ting, i hvert fall. På hytten stod det et bord i småhytten i "gamledager". Papsen ville en gang kaste dette bordet, men jeg ville da heller ha det på mitt rom. I alle år har jeg tenkt at det bordet skulle pusses og males, men som med alt annet har det bare blitt stående. Når gjør man egentlig det man hadde tenkt man skulle gjøre? I september 2011, tydeligvis. Det var bare å brette opp ermene, og ta frem sandpapiret, og noen klær man bare rett og slett måtte innse at man ikke burde vise seg offentlig i. Det ble en meget støvete oppgave. Aldri har jeg blitt så grå i håret så fort, og følt meg så lekker. Men hva gjør man vel ikke for å få lekre møbler?

Min mor var sterkt imot at jeg skulle male disse møblene som jeg har arvet etter mormor. Selv kunne jeg ikke vente med å begynne når jeg først hadde hentet møblene fra gamlerommet mitt. Jeg VISSTE at jeg ville bli fornøyd med resultatet. Og det ble jeg. :) Etter mye pussing, som var det kjedeligste og det som tok lengst tid. Er du klar over hvor mange runde duppedingseknotter det er hele veien rundt disse dørene? En million!!! ... pluss/minus.

I Bergen er det visst høy luftfuktighet, er det noen som sier, så jeg ble anbefalt å male innendørs. Så da malte jeg innendørs. Det er gøy å ha stuen full av møbler som står i veien, og som stinker av oljemaling. MMMM. Lure meg malte møbler rett før jeg skulle få helgebesøk av tre venninner. Var nok deilig lukt for dem også, tenker jeg. Møblene stod for så vidt ikke midt i stuen da de var her.

Uten gardiner må lysene duge enn så lenge. Det ser noe harry ut her, men når det er mørkt er det faktisk ganske koselig. Møblene ble lyse og fine. Fornøyd! :) Mor sa: "Det ble faktisk fint!" Som om hun ikke hadde trodd det på forhånd, og det er greit, for det trodde hun jo ikke. :)

Kjære tante,

Unnskyld! Det er godt du følger med og minner meg på at jeg ikke har blogget siden 8. september. Jeg fortjener litt kjeft for den.

Jeg skal atter en gang prøve å skjerpe meg. Det er jo som med alt annet, om man bare gjør LITT hver dag så blir det ikke så mye å oppdatere hver gang, og da tar det ikke fullt så lang tid. ;)