Nå har jeg blitt bryllupsmuffinslager, og når man er bryllupsmuffinslager så må man jo pynte bryllupsmuffinsformene slik at de forhåpentligvis blir litt pene. Det viktigste er kanskje innholdet i bryllupsmuffinsformene, men så langt har vi ikke kommet enda. Merkelig nok er det mange som har meldt seg frivillig som prøvesmakere. Helst på torsdag. Det spørs om ikke det blir litt småkjipt å servere flere dager gamle muffeluffer i bryllup, så jeg tror jeg tar meg av bakingen på lørdag i stedet.

Etter noen timer med masse lim på fingrene, mye frustrasjon over bånd som overhodet ikke vil ligge pent, muffinsformer som gir etter for presset og myyyye sniffing av smeltet lim ble jeg faktisk sånn noenlunde fornøyd med resultatet. Det skal sies at man blir utrolig irritert når man limer sine egne fingre sammen, eller limer pynt til fingrene i stedet for muffinsformene, eller limer pynten fast i bordet.
I to dager nå har det faktisk vært SOL i Bergen. I går hadde jeg store planer om å løpe ut fra jobb, gjerne skubbe unna folk som kom i veien, for å få mest mulig ut av solen. Det endte med overtid og en noe surmulende Anne som sikkert var alt annet enn hyggelig. Jeg er sikkert veldig sjarmerende når jeg sitter og freser bak pc - skjermene med en kopp te for å trøste meg selv, og litt knekkebrød i munnviken som middagssubstitutt. Broremann ville skifte dekkene mine, da, det var jo veldig hyggelig. Sent i kveldstimene fikk jeg brukt Elixiakortet mitt for første gang. Jeg hadde time med personlig trener og var alt annet enn fra meg av begeistring. Etter to uker uten trening pga mine teite ledd har formen redusert seg til noe som ligner ikkeeksisterende, og man har atter en gang funnet ut at det er behagelig i sofaen. Nå ble sofaen revet fra meg igjen. Godt er det, for den er direkte farlig. Jeg fikk pratet om mine mål, tatt utfall og knebøy under nøye overvåkning og til slutt fikk jeg rodd meg i land. Intervallroing er nytt for meg. Sliten i seng, og gryyyytidlig opp igjen til spinning klokken 06:30. Det er rene galskapen. Hvem er det som med sin mentale helse i god behold faktisk står opp klokken 05:45 for å trene? Jeg må være på randen! Etter spinning var det å komme seg på jobb. Møte med leverandør som skulle presentere seg og sitt. Det var jo faktisk interessant også, men det betyr ikke at det er lett å holde seg våken. Det er så fantastisk når man kjenner at øynene ruller, og det er fysisk vondt å være våken, og samtidig sitter leverandørmannen og stirrer på deg. Han har jo helt sikkert fått med seg at jeg sitter og vugger fra side til side i et forsøk på å holde blodsirkulasjonen i gang, og har den verste sauestirren som har vært å oppdrive. Da var det bedre å komme seg fra jobb, ta på seg turtøy og finne Stendafjellet igjen etter noen ukers pause slik at ankelen skulle bli bra igjen. :) DEILIG med sol og flott natur.