01 februar 2011


Beklager så meget. Igjen. Når skal jeg lære? Jeg er tydeligvis ikke så god på det der med å lære å skrive blogg oftere. Ukene siden camp har egentlig vært styrt av hosting. Eller akutt øvre luftveisinfeksjon, ifølge legen min. Det har ført til mer sykemelding, myyyyye hosting, og noen svært ubehagelige bussturer hvor man prøver å ikke tenke på å hoste, men alt man faktisk kan gjøre er å tenke på å hoste, og da MÅÅÅÅ man jo hoste. Jeg tror øynene spratt ut på et tidspunkt, men de fant visst veien tilbake.

Den årlige Trysilturen med jobben gikk av stabelen andre helgen i januar. En god gjeng på 30 stk dro til Trysil, klarte utrolig nok å finne riktig hytte, og gjorde som så mange år før: hadde fest. Etter å ha kjørt mil etter mil med Jan (skal det være en h inni der?) Teigen - maraton i bilen, er det ganske deilig å komme inn i en varm hytte og bli møtt med velkomstpunsj, masse klemmer og nydelig dansbar musikk. Som du ser på bildet over må det litt muskelvisingskonkurranse til, eller hva nå enn det var de holdt på med. På afterskien klarte Camilla å få dj'en til å spille Optimist, og heeeeeele røntgenbordet tok fullstendig av. Alle opp på bordene og gaule så nydelig som det er mulig å gaule, til Optimist. Jeg synes det er utrolig festlig at en hel avdeling klarer å løfte taket til Optimist!
Nå har jeg reisefeber. Reisenerver. Pakkenerver. Pakkeomigjennerver. Snart - reiser - jeg - nerver. Panikkpakkeomigjennerver. Jeg har reist byen rundt for å få tak i shorts og capribukser. Jeg finner ikke shorts og capribukser. Det er liksom ikke helt årstiden for å få tak i shorts og capribukser. Jeg fant en shorts på XXL, men den var så tight og kort at jeg har ikke lyst til å se meg selv slik engang. Jeg lot den henge i butikken, jeg. Jeg har kjøpt skjørt i stedet, og later som om det er tights. På safari i skjørt. Det skal nok gjøre susen. Om tolv timer sitter jeg altså på Gardermoen, klar som et egg, klar for Tanzania og safari, og bading. :) Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg litt. Jeg roer meg nok ned når jeg sitter på flyet med en god bok og angrer på at jeg ikke spiste en ordentlig frokost. Men, hvem vet, det kan jo hende at jeg klarer å få i meg en ordentlig frokost..

Det kommer nok flere bilder her når jeg er tilbake fra Afrikaland. :) Ha det bra så lenge. :)