Jeg synes vannblemmen på foten etterhvert burde revurdere sin eksistens. Den kan da ikke bli der for alltid. Såret på andre foten har vært fornuftig og forduftet. Flinke såret! Etter dagens knallbra stavgangsøkt i skogen har hendene også fått vannblemmer. Det er nice. De burde også revurdere sin eksistens.

Dagen bød som sagt på stavgang som morgengymnastikk. Denne gangen var det alle på "kullet" som stablet seg gjennom skogen, ikke bare min gruppe. Jeg ga alt jeg hadde å gi og var ganske fornøyd med resultatet, selv om jeg var dyvåt av svette og sikkert ikke hadde en veldig hyggelig odør. Det beste med disse turene er når man nærmer seg "mål" og ser "gult hus" i det fjerne. Da er det bare å gi full gass (nåja, krype de siste metrene, er vel mer riktig) og så slenge seg på plenen for å tøye litt, og for å prate med alle de andre om hvordan turen har vært. Neste gang skal jeg prøve meg på en litt lengre løype og se om jeg klarer å gå den på en fornuftig tid. Vil komme i bedre form NÅÅÅ!!!

Dagens andre utfordring var en time spinning. Det er bare femte dagen på rad med spinning for min del, men denne gangen synes jeg faktisk det var gøy. Det hjalp på at jeg synes de siste sangene var råbra, da hadde jeg plutselig litt mer energi. Jeg glemte litt at det var tyve andre tilstede, så jeg sang med på refrengene og var strålende fornøyd. Jeg er ikke sikker på om de andre var så strålende fornøyd med min ikke akkurat lettere andpustne sang.

Tredje treningsøkt i dag var styrketrening. Min makker og jeg sørget for å pushe hverandre godt. Man trenger en "KOM IGJEEEEN!!! DU KLARER TO TIL!!! BARE TO TIL! DU ER DRITSTERK!" av og til. :) Vel utført økt også dette.

Resten av dagen har gått med til å sitte i solen. Dette føler jeg er et meget viktig punkt på dagsordenen, og det skal respekteres. Har også i dag et rødt legeme, selv etter grundig solkrembruk. Nå er jeg sliten, og daffer på sengen. Snart skal lyset av og øynene lukkes. B synger på rommet sitt. :) Natta, B!

Kjære mor! Dagens middag var en dørgende kjedelig marinert steinbit, men poteter og rotgrønnsaker. Etter mye salting og pepring var det hele fremdeles like dørgende kjedelig. Urk! Mat må man ha, så i dag ble det litt "just do it - motivering" med spisingen også.

Lykken er litt lightsaft!
Lykken er også å spinne en søndag selv om man ikke egentlig finner viljestyrke til det, men gjennomføre likevel. Den følelsen er gull! Det føles riktignok ikke som lykke der og da, når noen skriker at "Nå er det opp og stå litt til, og denne gangen står vi LENGE!", men det er verdt det, selv om man der og da har lyst til å fly av sykkelen og aldri se en instruktør igjen. Jeg hadde jo ikke klart å fly av sykkelen uansett siden jeg trenger en evighet på å få skrudd beina av pedalene. Ellers er det intet nytt under solen. Har forresten vært litt under solen i dag, ergo har mitt legeme blitt rødt. B har kommet tilbake fra perm så nå kan vi rope "Natta" til hverandre igjen. :)

Kjære mor! Har du snart fått nok av disse middagskommentarene? Ikke det? Her er dagens middag: Karbonade med løk på toppen, blomkål, en form for tynn brun saus og poteter.

Jeg synes denne lille blomsten kunne få åpne dagens lille innlegg. Bildet under viser en liten rast mellom de forskjellige timene. Her ligger mellommåltidet klart, det neste skoparet som skal brukes er funnet frem, og vannflaskene er tatt frem for å tømmes for innhold. I dag fikk vi sove en time lenger, siden det er helg. En time lenger på puten er aldeles nydelig for sjelen. Matsalen var nesten folketom da jeg klarte å lure kroppen min opp fra dvale, det er mange som har reist hjem for å hilse på kjente og kjære. Jeg har valgt å bli på min post siden jeg ikke føler meg klar for den virkelige verden enda. Det er mye som skal være på plass for å klare en hverdag "der ute" uten å gå på en smell. Alt skal være nøye planlagt før man drar ut. Vi som var igjen hadde lyst til å ta en treningsøkt i dag også selv om det ikke er noe program i helgene. Jeg ble med på spinning, denne gangen med polstring. Det ble en hard økt, og jeg trakket til jeg trodde jeg skulle svime av. Jeg fant ut det var greit å roe ned litt, så jeg ikke skulle falle i bakken fremdeles festet til sykkelen med de geniale sykkelskoene. Spinning er utrolig bra trening. Hadde man bare kunnet trene armene samtidig, så hadde det vært perfekt. Jeg kan ikke si jeg liker det enda, men jeg skjønner det er effektivt. Man føler seg passe fresh når det ligger en dam av svette rundt sykkelen når man går av, men pytt sann, da har man i hvert fall jobbet. Jeg tror den regelen med at man skal vaske etter seg er ganske smart, jeg. Etter tidenes svetteøkt skjønte jeg at det fikk være alt for i dag. Man må hvile litt også.




Etter lunsj dro damene og jeg inn til Hønefoss og shoppet litt. Ikke at vi skulle ha så mye, men det er da godt å komme seg litt ut fra området. Vi våget oss endelig ut fra kjøpesenteret, men det var som om "værgudene" fulgte med og sørget for at regnet jaget oss fort nok inn igjen så vi kunne bruke litt mer penger. (Neida, jeg brukte ikke mye!) Jeg fikk endelig kjøpt meg lightsaft i dag. Jeg har drømt om saft i en evighet nå, og endelig har jeg gått til anskaffelse av den herlige leskedrikken. Det er skjønt med litt smak på vannet. Saften skal jeg ha som helgekos. :) Her er det voldsomme utskeielser!

Jeg hadde æren av å få flott besøk i dag. De dro land og strand rundt (eller kom en tur fra Oslo) for å besøke meg. Det var riktig så trivelig å få besøk av Ingvild og Morten. De fikk en aldri så liten omvisning rundt på bruket, og en tur innom den snodige "kirken" i skogen var selvsagt høyt prioritert hos meg. Den er jo litt underfundig der den er midt inni skauen. Litt skummel også, egentlig. Tror ikke jeg tar meg turer dit i de sene nattetimer for å si det slik.

Kjære mor! Dagens middag var en kalkungryte med brun ris og salat til.

Langfredag har kommet til veis ende. Har hatt en litt tung dag i dag med mange litt dumme tanker, men sånt må man regne med iblant. Vi begynte med en herlig yogaøkt hvor vi lå spredt rundt i et "klasserom" og strakk oss både i den ene og andre retningen. Det var ikke så ulikt pilates, kanskje, men veldig forskjellig likevel. Her var det mer strekking enn "styrking". Jeg må minst ha strukket meg en hel meter etter den timen, tror jeg. Plutselig var det ikke noe problem å legge hele håndflaten i bakken, men så kjennes det veldig godt i armer og ben også. En hel time med uttøying uten å være varm først ble kanskje litt i overkant for min del, men med en fabelaktig avspenningsdel på slutten. Avspenningsdelen kan anbefales. Her var det om å gjøre å slappe mest mulig av, puste rolig, kjenne at hele kroppen slappet av, osv. Jeg synes vi rett og slett var ganske gode på det. R sovnet til og med.

I, Tri og jeg har fått et fast hengested etter første time hvor vi sitter og plaprer mens vi spiser mellommåltidet vårt. Sjelden har en yoghurt smakt så godt som nå, og det er til og med den som det nesten ikke eksisterer en kalori i. Der ligger vi strandet på plenen en times tid uten evne og vilje til å bevege oss før klokken utilgivelig har kommet alt for nær neste økt. I dag var det spinning for min del. Jeg la "ivrig" i vei mot treningssalen og tenkte jeg skulle teste de nye sykkelskoene før timen. Det klarte jeg jo ikke. Jeg fikk det bare ikke til. Den som måtte forstyrre hele introen til timen, det var meg. "Duh, Lars? Kan du vise meg hvordan jeg kommer meg på sykkelen?" Jepp, da føler man seg lur. Når gutten hadde vist meg fikk jeg det selvsagt til med en gang, det var jo ikke vanskelig i det hele tatt. Sykkelsko er gull! Jeg skal bo i dem på spinningen, det var absolutt verdt hver eneste krone. En annen ting som er gull er sykkelshorts. Det hadde jeg ikke i dag. I dag hadde jeg glemt det. Det er ikke behagelig å spinne uten polstring. Det kan ikke anbefales. T og jeg konkurrerte i dag også, uten at vi visste at den andre tenkte det samme satt vi og prøvde å holde følge med hverandre. Da jeg så at T måtte sette seg ned under en ståsekvens ropte jeg veldig høyt og frydefullt "YESSSSS!" inni meg, og bet tennene sammen og holdt ut litt til. Jeg slo T på stavgangen i dag også, noe som ga en viss lykkefølelse, selv om det ikke var konkurransestavgang i dag. I dag var det jeg - er - død - i -beina - etter - spinning - stavgang, og det ble mer søndagstur enn treningstur. Det var uansett deilig å komme seg ut i skogen og løsne litt på den intense stølheten som var i ferd med å overta kroppen min. Tipper morgendagen skal by på en utfordring eller to når det gjelder å gå i trapper bl.a.

Jeg var innom psykologen i dag til en innkomstsamtale, og det var vel det som utløste alle de dumme tankene som skulle sette litt preg på denne dagen. Selv om det ikke er så veldig gøy å gå rundt og tenke slik, så var det veldig greit å få prate litt og sette ord på litt av det man har i underbevisstheten. Det er veldig greit å vite at man har noen her som man kan prate med om det skulle være nødvendig.

N har igjen stilt rommet sitt til disposisjon for litt filmtitting, men siden pc'en hennes er sløkket ble det prating i stedet for film. Det ble i grunnen en veldig koselig kveld. :) Det kan i hvert fall anbefales! :)

Kjære mor! Dagens middag var fiskegrateng med en grønn vinegraitte av et slag, den var litt syrlig, poteter og raspet gulrot.

Hvilken deilig dag. :) Her ser vi N og B's ekstremt solbrune legger se dagens lys i en herlig stund utenfor N's suite. Akkurat nå (faktisk) viser B meg fine måter å strekke ut ryggen på. Fine og fine. Hun ligger på gulvet og sniffer på skoene mine, mens jeg prøver å etterligne henne. Hun kan sine saker.

Med dagens styrke basis intro - time har man fått trent rygg og mage, lår og det det måtte være. Jeg tror at til og med fingertuppene fikk trent seg i dag. Nå er ikke yndlingshobbyen min å ta pushup's, situp's, knebøy, utfall, planken osv. men det føles jo veldig greit å kjenne at kroppen har gjort ting den har godt av. Instruktører er utspekulerte mennesker som får deg til å gi ALT mens de teller ned. "Tiiii, niiii, ååååtte"... og det tar lenger og lenger tid for hver gang de sier det nye og etterlengtede tallet, og så komme de til slutt til "eeeeeen", men da tar saken en ny vending for da kommer; "OG HOOOOOOLD"!!! Og hold? Nei, jeg vil ikke holde. Jeg vil SLAPPE AAAAAAAV, men det kan jeg ikke si, så jeg holder, jeg. Til slutt klarer jeg ikke holde mer, for da har kroppen sluttet å fungere og man innser at timen begynner å virke uendelig lang.

Gruppen min har i dag vært på ny stavgangtur i skogen. Jeg kom av en eller annen grunn først ut fra "gårdsplassen" og skjønte at jeg enten måtte la noen andre ta over ledelsen eller rett og slett bare føre skuten inn i skogen selv. Jeg førte skuten. Jeg gikk som jeg nesten aldri har gått før. Flere ganger snublet jeg nesten i mine egne staver, jeg pustet høyt og intenst, og var hellig overbevist om at gruppen syntes jeg gikk grusomt sakte. Det er kanskje ille når jeg puster så høyt at jeg ikke engang hører resten av gruppen. Det viste seg at gruppen ikke var hakk i hæl, for bak meg var bare gode, gamle vossedama. Hun går som en kule, så jeg var i grunnen fornøyd med at hun ikke hadde fosset forbi meg allerede. Jeg fortsatte å gå som om hun var ute etter å ete meg, helt sikker på at jeg absolutt ikke kom til å klare å holde tempoet spesielt lenge, men det var jo bare å prøve. Til slutt kom gode, gamle T og passerte meg, den sniken. Ikke lenge etter hadde jeg R pesende i nakken også. Snøft! Gutta galloperte forbi meg, jeg mistet takten og farten helt på slutten, og da kom vossedama også. Jeg ble fjerde"mann" inn, ett minutt bak de andre. Skal ikke klage på det, men neste gang skal jeg gi dem litt mer konkurranse. De andre på gruppen kom seg i mål, de også. Flotte folk og en finfin tur. :) Svett og god, og med en fin kondisjonsøkt på ryggen var det bare å sitte i solen og nyte fineværet og prate om hvem som hadde gjort hva hvor på turen før man satte snuten mot dusjen.

Under ser du meg i et forsøk på å holde meg alvorlig mens B tar bilde. Jeg ser ut som om solstrålene har påført meg en svært alvorlig sykdom, eller noe.. alvorlig er jeg i hvert fall. Under det igjen kan N beskues, dronninga som fikk det fabelaktige rommet. :) Hun er forresten en fabelaktig dame også. :)

Kjære mor! Dagens middag var oksestek med ovnsbakte poteter, aspargesbønner og tomat, med sjysaus. :)

Dagens bilde synes jeg er lekkert. Denne ufo'en fungerer altså som støvsuger om man bare viser en smule tålmodighet. Man må nemlig tolerere at den velter en del og ligger og spreller med hjulene sine, dessuten synes den ikke det er noe artig med dørkarmer. Det med dørkarmer skjønner jeg egentlig. Slik jeg drar den med stor hastighet mot karmen må den jo få vondt i hjulene sine. Hvem har vel ikke slått tåen mot karmen en gang eller to? Behagelig er det ikke.

Dagens aktiviteter har vært leking utendørs, noe jeg ikke fikk med meg så mye av da jeg skulle til ernæringsfysiologen for en liten prat... det var han kjekke som tok mål, ja... Ellers har jeg så vidt prøvd spinning for første gang i mitt liv. Denne sykkelsaken kan jo stilles og endres på nærsagt i alle mulige retninger, og etter et lengre foredrag om hvordan man skal skru (!) fikk vi satt oss på de ytterst ubehagelige setene og startet trakkingen. Tror faktisk, kanskje, muligens, at det kan bli artig etterhvert. Et kapittel for seg selv er disse snasne og sexy sykkelbuksene MED polstring. Oh, baby! En ting er jo at mannfolk bare rett og slett ikke kler slikt, men det gjør i grunnen ingen. Å se meg selv stappet inn i en slik bukse var ikke rålekkert, men dette er vel stedet for å gjøre det, og likevel gå med hodet høyt hevet, så det gjorde jeg. :)

Etter en aldri så liten runde med BADMINTON igjen, med de nye inneskoene selvsagt, ble det en runde med styrketrening også. Jeg har neimen ikke mange muskelene, tror jeg, men du og du så greit at det bare kan gå oppover herfra. :p Denne gangen var sykkelbusken byttet ut med en like lekker treningstights. Mens t - skjorten gikk oppover ville buksen helst nedover, og jeg halte og dro samtidig som jeg skulle løpe frem og tilbake og veive med racketen. Nice!

Kjære mor! Dagens middag var pasta bolognese med salat. :) Tror du at du får papsen til å spise det?

Noe har skjedd med skohaugen min. Plutselig synes jeg at jeg trenger fryktelig mange par med sko. Ikke er skoene spesielt fine heller, neida, det er til trening alt sammen. Noen skal være ute, noen skal være inne, noen skal ha skruer, noen skal helst ikke ha noe i det hele tatt, men demping - DEMPING - det er viktig, det. To av dem kom inn i min verden i dag, og forhåpentligvis vil de leve opp til forventningene. Det ene paret sliter allerede. Gult og blått? Skal man gå med gult og blått? Jeg kommer jo til å se ut som en jättesvensk tjej, men det er jo hur bra som helst, så da tenker jeg at jeg sier meg fornøyd med gult og blått likevel.
En av dagens gode investeringer er min nye drikkesekk. Det er jo for mye arbeid å ta av seg sekken og ta flasken med vann opp av sekken, må vite. Nå trenger jeg bare ta frem den BLÅ slangen og drikke av hjertets lyst. Nok om sekk og drikking, føler jeg. Ja, Lina, jeg føler.

Dagens første aktivitet var en frekk liten tur i skogen. Stavene var fremme og laget sin snedige klikkelyd mot asfalten før skogsstien så barmhjertig dempet lyden. Jeg skulle likt å se det hele ovenfra, jeg, der vi fliste rundt i skogen alle mann. 64 stk med 128 staver kl grusomt tidlig, fremdeles med søvn i øynene og rester av frokosten i munnvikene. Herlig! Jeg nådde til og med målet mitt, nesten, bare slått av et par minutter, men det skal nok rettes opp ganske snart.

Pilates introtime viste en ørliten smakebit av hva som er i vente, og hvor vondt jeg skal få det. Det er bare å glede seg. Jeg skal stramme både den ene og andre muskel mens jeg ligger i bue på en allerede godt innsvettet yogamatte, mens jeg puster iiiiiiiiin gjennom neeeeesen, og uuuuuuuuut gjennom muuuunnen. Jessda. Det skal jeg vel klare.

Kinoen funket bra i dag også, den. Jeg gikk visst glipp av en elg på jordet, men jeg satser på at den kommer tilbake når jeg står klar med kameraet.

I dag har balkongsavnet meldt seg. Der skulle det vært en blomst eller to, og en venn eller mange flere, og kanskje til og med en gitar. :) Den tid kommer også. :)

Kjære mor: Dagens middag var (jeg har tydeligvis fryktelig dårlig hukommelse!) noe kjøtt av svin, bakt potet, mais.... var det noe mer? Hjelp.. jeg skal prøve å være flinkere til å få det med meg i morgen.

Mandag = hviledag! "Kun" en 9 km stavgangtur med dype samtaleemner er godt for sjelen, og til og med før regnet slo til. Siden jeg er Bergenser burde jeg ikke uttrykke noe negativt om regnet, men jeg må vel ærlig innrømme at å utøve aktiviteter utendørs foretrekker jeg heller å gjøre uten regn.
Vi har fått innstallert en "kino" på N's gigarom, og det fungerer aldeles ypperlig! Skjermen er riktignok ikke større enn den største bærbare pc'en vi klarer å oppdrive i det øyeblikk, men hva gjør vel det? Man trenger da å oppøve gode teknikker for mysing.
Kvelden har gått med til pokerkurs. Vi er knakandes gode, skal jeg si deg. Jeg tror definitivt at det lett kan bli en favoritt på høyde med badmington, og kommer nok til å spilles ofte av alle. Bortsett fra B. B får ikke være med! (bare tulte) (ja, man kan skrive "tulte"!)

Kjære mor! Dagens middag: eeeeh.. husker nesten ikke... det var noe sånn fylt fiskegreie som du ofte har i heimen, og poteter, og raspet kålrot og gulrot blandet med eddik og sitron, og en hvit sausaktig greie med noe dill i... tror jeg.

Ny dag, nye muligheter. Søndag, faktisk. Søndag vil si ingen timeplan her på dette bruket, så da er det bare opp til oss selv hva vi skal finne på. Det er jo enkelt å bare sitte på rommet og kokelure i sin egen ensomhet, men det er vel strengt tatt den type ting man skal prøve å unngå når man er på camp. Opp og ut! Bildet under viser en ung og fager møy som spiller badmington til krampen kommer krypende og man kaster racketen i stedet for "fluen" over til motspiller.


Her under ser vi tre andre fagre møyer som er ute og går på tur. Her har vi akkurat ankommet toppen av en sinnsykt lang og bratt bakke som varte og rakk, og man trodde man skulle bare fortsette opp bakken og inn i evigheten. Den bygen som kan skues i det fjerne på bildet kom vår vei, og ga oss en "herlig" dusj da vi var på vei ned igjen bakken med de alt for løse stenene. Vel nede var beina blitt til gelé, og panikken for å ikke rekke lunsjen hadde strammet grepet om oss alle, så det var bare å droppe å tøye ut, men heller kaste seg i bilen og komme i siste liten inn i matsalen og få tryglet til oss siste rest av lunsjen. Man messer ikke med kantinedamene, for å si det sånn. Ellers nedover her kan du, om du vil, beskue litt andre bilder fra området her. Jeg hadde tenkt å skrive noe veldig morsomt og intelligent her, men jeg innser at tankene ikke strekker til og at jeg heller velger å kaste (!) inn årene og fortsetter en annen dag. :)

P.S: Kjære mor! Dagens middag var stekt kylling med ratatouille, poteter og en eller annen saus. Bare hyggelig. :)

Solnedgang over floden. :) Ingenting å si på utsiken i hvert fall. Jeg har nå kommet til dag 4 av Nimi - oppholdet. Foreløpig har man vært hos legen og blottlagt både seg selv og sin familie, man har måtte dra ned buksen for fremmed, kjekk mann slik at han kunne måle min omkrets. Det var jo nesten ikke ydmykende i det hele tatt. Man har også blitt veid og målt høyden av. Det viser seg at samtlige er ca 2 cm lavere enn det de har blitt fortalt før. Snodig. Kanskje det er krympehormoner i maten her.
Her snakkes det mye om mat. Det er kanskje naturlig siden det er en gjeng med noen flere kg enn de fleste andre. Jeg for min del tygger grønt og er fornøyd... men så har jeg jo blitt kalt Anne Kanin kanskje ikke uten grunn? Kanskje det har lagt latent hos meg hele tiden?
Trening.. ja, det blir nok MYE trening. Vi har hatt introtime til stavgang. Ser det rart ut når det kommer 64 stk storinger gående med mord i blikket, og samtlige marsjerer med staver? Ja, det gjør det! Jeg har funnet ut at badmington kan være utrolig festlig og utrolig slitsomt. Vi var heldigvis bare 20 som spilte badmington samtidig, og jeg tror det holder, for vi holdt (ikke med meningen) på å slå hverandre ned flere ganger. Når det er to meter mellom oss, og vi veiver og hopper og styrer på er det nesten rart at ikke noen ble skadet. Løpetest og beeptest kan du forsåvidt få billig av meg. Jeg kom meg heseblesende gjennom begge deler, og fremdeles klarte jeg å bevare min tro på at jeg skal klare å gjennomføre dette. Etter testene har gjengen blitt delt inn i tre grupper etter hvilken form man er i. Jeg er i midten, og det tror jeg passer meg utmerket... pluss at jeg da har noe å strebe etter. Må jo ta igjen de i den "beste" gruppen.
Nå er det dinnertime, og her er det nok best å overholde tidene!!!

Den o'store pakkedag har kommet. Jeg er tydeligvis ikke så o'flink til å pakke, for sofaen er full av ting som skal med, og kofferten er foreløpig tom, og huskelisten blir ikke husket. Jeg har nå tømt mitt "walk in closet" for klær, og lagt tilbake halvparten. Det aner meg at det fremdeles er et hav av klær som må inn igjen dit, men hva skal man velge? Her skal man pakke klær for tre mnd'er til trening både ute og inne, til varmt og kaldt, til regn og sol, og ikke minst vanlige klær til vanlig bruk... HJELP!
Jeg synes det er viktig å ta pauser, derav dette bittelille blogginnlegget. Noe ironisk satte akkurat Jan Eggum i gang med "På'an igjen" på min randominnstilte mediaplayer. Hrmf! Jeg får stupe til verket.

Nå har jeg brukt to uker på å psyke meg opp for å gå og kjøpe joggesko. I dag har jeg kjøpt joggesko. Hvite joggesko med blått på. Det stod mellom hvite joggesko med rødt på og hvite joggesko med blått på. Blått. Så de passer inn på badet. De med rødt hadde passet på kjøkkenet, men man skal ikke ha joggesko på kjøkkenet. Har jeg hørt. Nei, det har jeg ikke. Jeg tror faktisk aldri jeg har hørt neon si at man ikke skal ha joggesko på kjøkkenet. Kanskje jeg skulle kjøpt de hvite joggeskoene med rødt på. Jeg får psyke meg opp til å gjøre det neste gang jeg trenger et par. Nå står de hvitejoggeskoene med blått på på kjøkkenet faktisk. De skriker av motvilje, stakkars. De passer jo ikke inn.
Merkelig innlegg om joggesko? Jepp, ser den.

Foran Ekebergresteuranten står denne damen og hilser oss så fredfullt og verdig velkommen. Hun ble "stjålet" med hjem med kameraet, og har blitt en liten favoritt her i heimen til tross for at enkelte onde tunger er uenige i mitt syn på bildet.

Det nærmer seg avreise med stormskritt, men panikken ser ut til å utebli. Planleggingen ser også ut til å utebli. Hadde vært greit om i hvert fall planleggingsfronten kunne rykke inn snart, så ikke alt blir kastet i kofferten i siste liten. Man er da et menneske av ro og orden... hvis man ser bort ifra 90% av min tid.

Når man på kort varsel får beskjed om at de neste 3 1/2 mnder skal tilbringes i nærmest konstant aktivitet innser man at det må kjøpes inn en del treningstøy da slikt ikke eksisterer i overflod her i huset. Gleder meg til å stå foran en stakkars selger i en stakkars sportsbutikk og forlange både det ene og det andre, men jeg kjenner svetten piple nedover ryggen pga ubehaget jeg til stadighet kjenner når jeg er i slike situasjoner. Skal tvinge meg til det i morgen. Jeej.