Dette er siste kveld på camp for denne gang. Neste gang er det forhåpentligvis ikke snø her, selv om vi har hatt det veldig gøy i denne snøen, da. Jeg tror dagens innlegg ikke kommer til å bli rasende festlig, så jeg har lagt inn en bråte med bilder for å prøve å holde underholdningsverdien sånn noenlunde halvveis oppe. Jeg ligger nemlig på sengen i en fin liten feberrus, er tett i pappen, og har knallhardt dopapir ved min side til å snyte min stadig rødere nese.

Jeg gikk en tur på stien og følte skogens ro. Det var så fredelig og stille med all denne lydisolerende snøen. Det skal sies at løpebrodder gjorde tilværelsen min så utrolig mye bedre, slik at jeg klarte å gå tilnærmet naturlig på dette ellers så sleipe underlaget.



N og C alltid klar for en tur. Her er det fredagens marsj som har startet, og da må man ha litt hopp og sprett for fotografen som insisterer på å ha med kamera på tur. Fotografen blir selv fotografert, her under med en liten vektstang og en noe svett t - skjorte. Bevis på jobbing, kalles det. :)



Hønefoss by night er egentlig ganske koselig. Vi måtte ut på Salt og pepper en tur etter gammalt og mimre litt, og komme oss bort fra ihjelkokt fisk på camp'en.

Har vært litt slækk de siste dagene, men har tenkt at det går over. Våknet i dag med sår hals og feber, men tenkte det bare var å trøkke innpå med paracet, og komme seg ut. Det er jo sunt å være ute. I hvert fall i akebakken. Det var i hvert fall veldig gøy å suse nedover bakken på T's vidunder av et oppblåsbart akebrett. Helt til jeg klarte å tryne i bakken og strekken i låret som jeg pådro meg i går ble hakket verre. Da var det ikke så gøy å gå opp den bakken lenger. Jada, så typisk meg. Vi hylte høyere enn det ungene gjorde i bakken, og alle gikk med store glis, så jeg tror vi trygt kan konkludere med at turen var vellykket. :)





Litt døpping må til. Offeret var ikke superhappy der og da, men lo godt etterpå. Det gjorde vi også. :) Jeg hadde alliert meg med riktig mann, og gikk udøppet fra stedet. :)

Nå er sekker og koffert pakket, rommet vasket og det gjenstår bare å ta av sengetøyet. I morgen er det en liten yogatime som står på planen før det blir hjemreise og tilbake til livet på Sats. Kommer til å savne folka og treningen her. Det er så enkelt å få trent og spist sunt her. Det er så enkelt å være sosial hvis man vil, eller trekke seg tilbake hvis man vil det. Slike uker burde alle ha av og til. :)

God morgen!

Her begynner klokken å nærme seg frokost. Det har vært en lang natt, men hvem liker vel ikke lange netter? Det forundrer meg at så mange er oppe så tidlig. Stadig noen dører som smeller igjen, og noen som går i gangene. Sover ikke folk?

Jeg har startet dagen med en kopp kakao. En time til frokost og magen skriker, så da må man jo fylle på med et eller annet. Føles helt riktig her på camp. La oss starte dagen med sjokoladedrikk. Ti poeng til meg.

Gårsdagen begynte med beep - test. Det går ut på å komme seg fra den ene siden av gymsalen til den andre før du hører et nytt pip. Når det har pepet skal du komme deg til andre siden før enda et pip. Det er 22 level, og for hvert level kommer pipene tettere og tettere, ergo går tempoet opp for hvert level. Da jeg kom hit i mai klarte jeg å komme meg til level 12. Denne gangen ble det level 17. På level 15 tenkte hadde jeg en lengre diskusjon med meg selv om at det gjorde vondt, og at det var på tide å gi seg, men så kom fornuften inn og sa at "NEI, DU GIR DEG IKKE!"... så da ble det to level til da. Da jeg ikke lenger klarte å fylle lungene tilstrekkelig med luft måtte jeg innse at det var over for min del og prøve å komme meg levende frem til benken jeg kunne skimte i det fjerne. Der ble jeg sittende og gispe etter luften, og se på de svarte prikkene som danset foran øynene. Sikkert fin underholdning for tilskuerne.

Neste time bød på styrke med stang, men det er jo noe jeg driver med på hjemmefronten også, så her var jeg mer på trygg grunn. Knebøy og utfall, og diverse andre aktiviteter med en masse vekter på. Herlig. Jeg måtte avbryte litt før slutten for å gå og veie meg. Jeg har visst vært flink pike og gått ned 8,9 kg på egenhånd. Det er jo ikke så aller verst. Skulle ønske jeg rundet 10, da, men jeg får vel prøve å klare det til neste oppfølging kanskje.

Nå venter spinning, tur og mer spinning. Merkelig nok blir kroppen litt sliten av alt dette treningsgreiene. Akkurat som om den ikke er vant til å trene tre ganger om dagen lenger. Akkurat som om man blir veldig trøtt om kveldene, og akkurat som om man er litt småstøl og kjenner nakken knyter seg. Det er sikkert bare sunt alt sammen. Satser på det. Man er jo her bare til og med mandag, så det er vel bare å kvesse tenner og kose seg så lenge man kan.

Enda en dag går mot slutten. Er så trøtt at øynene henger nedpå knærne, tror jeg. Kanksje det bare er øyelokkene, håper øynene er der de skal være.

En knallbra spinningtime er gjennomført. Godt å komme tilbake til Lenespinning og gode, gamle "hepp, hepp, hepp". Jeg tenkte det var lurt å skru styrken på maks. Det var kjempelurt. Det var så lurt at lårene stivnet fullstendig, og pusten føk til værs, men det var jo ikke verre enn at man kom seg gjennom det med livet i behold.

Pilates har jeg ikke hatt siden sist jeg var på camp, så det skal bli interessant å se om jeg klarer å reise meg i morgen. Jeg må vel regne med å være støl på steder jeg ikke engang vet eksisterer. Det var så mange på pilates i dag at jeg hadde litt problemer med å få plass til matten min. Under den ene øvelsen lå jeg omtrent og sniffet på føttene til hun foran meg. Det var ikke kjempekoselig. De var ikke stelt nå nylig, for å si det sånn. Det er kanskje ikke mine heller, men det var i hvert fall ingen som sniffet på dem.

Det ble også en time hvor vi skulle prate litt om de erfaringene vi har gjort oss mens vi har vært hjemme etter camp. Jeg fant ut at jeg i grunnen skal være fornøyd etter å ha hørt litt om hva de andre har vært gjennom. Jeg klarer meg greit, jeg. Det har jeg tenkt til å fortsette med også. :) Motivasjon og fokus er på plass.

Back to camp!

Første dag på camp har bydd på en del utfordringer. For det første skulle det berget av bagasje fraktes til Nimi, og bæres inn på rommet. Fikk hjelp av en mann med muskler. :)
Det var litt snodig å treffe alle disse menneskene igjen. Vi kastet oss rundt halsen på hverandre i ren og skjær gjensynsglede, og fikk til slutt kommet oss til gymsalen for litt informasjon og fikk den fryktinngytende beskjeden om at vi straks skulle gjennomføre gåtest. GÅTEST. Det vil si: kom deg gjennom 750 meter så fort du kan. Da var det på med ullstilongs, tights, vindtett bukse, ulltrøy, fleece, og skalljakke, lue og votter, løpesko med løpebrodder, og på med motet. Jeg tenkte det var lurt å varme opp så jeg jogget meg noen runder i roooolig tempo. Jeg ble jo sliten av oppvarmingen og tenkte med gru på hvordan resten da kom til å bli. Plutselig måtte jeg skride til verket, og begynte å jogge rolig. Jeg skjønte at å jogge rolig holder for meg, og trodde flere ganger at jeg måtte gi meg og begynne å gå i stedet, men det var bare å fortsette. Jeg vet jo at jeg klarer det, det var bare så lenge siden forrige joggetur. 750 meter er jo ikke så veldig langt, da. I 12 minus føltes det langt. Jeg pustet som om jeg aldri hadde pustet før, og da jeg så de andre som stod og heiet på slutten klarte jeg å gi på litt ekstra. Det var litt kult. Tiden ble forbedret med 1 1/2 minutt siden forrige test, og det var litt kult, det også. :)

Etterpå vandret A og B atter en gang gjennom rød løype og pratet om både det ene og det andre.
Vi endte på shopping på Kuben, og jeg har fått meg litt mer ull (det trengs) og badedrakt (det trengs også). Prøvde en badedrakt som så sporty og kul ut. Den hadde ganske stort "hull" bak, der valgte alt fettet jeg har på ryggen å skvise seg ut gjennom det "hullet". Det var ikke veldig stilig. Det verste var at jeg, som haaaater å prøve badedrakter, vurderte å blåse i fettet og kjøpe badedrakten likevel, men jeg tok heldigvis til vettet og droppet det. Fant en annen en et annet sted som jeg fikk presset kroppen min inn i. Jeg ser fremdeles ut som en stappet pølse, men ryggfettet forblir i hvert fall skjult.

Nå er det bare å gjøre seg klar for nye aktiviteter i morgen. Gleder meg! :)

Ja, da var man her igjen, da. GODT NYTT ÅR!!! :)

Her sitter jeg i det nye året, som jeg har tenkt at skal bli helt fantastisk, og er en mobiltelefon fattigere. Jeg kan jo godt skjønne at noen andre ville ha den, for den var jo fin. Veldig fin. Jeg savner mobilen min! Nå skal jeg sende uttrykk for mitt savn til politiet og forsikringen, så kanskje jeg får en ny, fin mobil som jeg kan bli like glad i. Den har jo ikke alle bildene der, men jeg kan ta nye bilder.

I morgen er dagen her da pc'en skal på sykehus. Stakkars, stakkars pc'en som har gått hen og fått influensa eller noe annet sykt noe. Kjempefint at usb - portene, blåtannen og cd - spilleren har tatt kvelden. Ikke lett å få reddet noe som helst innpå maskinen da, uten å måtte sende så mange mailer at man kunne satt her i ukesvis. Så det gidder jeg ikke. Oj, nå kom jeg på noe viktig jeg må maile til meg selv... heh...

I morgen er også dagen da jeg skal tilbake på camp for oppfølging i åtte dager. Atter en gang er det et eneste kaos i stuen min. Jeg trenger jo mer ting med meg nå enn da jeg skulle være der i 3 1/2 mnd. Nå må man jo pakke vintertøy i tillegg. Hallo?? Jeg pakker og pakker, og må innrømme at jeg er kraftig lei av det nå. Så langt har jeg fylt den største kofferten i hele verden, en bag, en sekk, en 70 liters sekk, og det ser jaggu ut til at jeg må ha en liten sekk til. Jøsses. Og jeg ser ikke noen mulighet for å ta ut noe av det jeg har pakket. Det kan du forresten bare glemme, blir ikke aktuelt å åpne den kofferten igjen før jeg ankommer camp. Jaja, glade jul, sier nå bare jeg. Godt jeg aldri har lært å pakke ordentlig. Når jeg skal til Afrika neste mnd må jeg nok skjerpe inn på pakkingen. Tror ikke jeg får ta to tusen syv hundre kg med meg på flyet.

Gleder og gruer meg til camp. Kjekt med trening og se igjen folka, men disse testene da. Må de virkelig slepe meg gjennom gymsalen med tungen ute og ingen redning i sikte? Hrmf. Håper det går bedre enn første gangen jeg var gjennom det.

Godt nytt år til alle i hop! :) Gleder meg til alle gode opplevelser i 2011.