Tirsdag er helt klart blitt den nye mandag. Definitivt. Jeg bare sier det.
Du vet at når du ikke får sove hjelper det sjelden å se på klokken. Men jeg må se på klokken. Okei, så er det tre timer til jeg skal opp, oki.. fremdeles mulig å sove noen timer altså. To og en halv time... to... osv... Lurt. Man bare vet at når man ikke får sove i det hele tatt så blir dagen fabelaktig. Ikke at humøret automatisk blir dårlig, men den overtrøtte humoren gjør seg gjeldene i dominerende grad. I dag tok det litt lengre tid enn vanlig før den dominerende, overtrøtte humoren klarte å bryte gjennom det forsurede, grinete ytre. Alt gikk galt. Linsene ville ikke feste seg, men det er for så vidt ikke noe nytt, og utrolig lite interessant, egentlig. Smykket jeg skulle ha på meg hang seg fast på finurlig vis i romskilleren i smykkesrinet slik at jeg stod med smykket, pluss hele romskilleren i hånden, og ned fra den hang sånn ca. alle andre smykker i en stor bunt. Det rare er at jeg faktisk tok meg tid til å rydde opp i det. Slikt gjør man jo ikke kl seks om morgenen, så allerede her ser man symptomer på en forstyrret mentalitet.
Etter å ha fått ordnet opp i smykkesammensuriet (heldigvis.. hvordan skulle det ellers gått?? Hadde jeg overlevd dagen uten?) var det sminking next. Klædde, klædde, og mascara utover halve ansiktet. Hvordan er det mulig å bomme noe så grasalt? Jeg har sminket meg siden jeg var seksten. Ja, jeg begynte sent, men det er likevel noen år med sminking, så man skulle tro at dette skulle gå som smurt. Det gjorde det tydeligvis ikke gitt. Mascaraen la seg i feite klumper ytterst på vippene. Det sier seg jo selv at tyngdekraften MÅ tre i verk og vippene dundret ned mot kinnene og la igjen svarte flekker og klumper overalt, for så å fyke opp til overetasjen bare for å gjøre samme hærverk der. Tagging! Jeg ble sur. Jeg ble dritsur. Jeg tror ikke jeg pleier å furte så mye som dette, så her er symptom nr to. Mascaraen var ny, og damen i tax free'en hadde LOVET at denne mascaraen skulle gi ekstra fylde og IKKE KLUMPE SEG YTTERST PÅ VIPPENE!!!! (Dette er ordrett gjengivelse!) Hun er tydeligvis en løgner. Vippene mine var mer pistrete enn hvordan de ser ut når man våkner dagen derpå og man glemmer at man har gammel mascara på og man klør og vrir av seg alt som heter mascara, vipper og annen sminke, og ser ut som en panda på speed etterpå. Humøret var ikke oppadstigende.
Etter å ha dysset ned det verste hysteriet og foretatt katastrofebehandling var det håret som skulle gjennom rettetangen, og av en eller annen merkelig grunn var det komplett umulig å rette ut bølgene. Vanligvis er jeg glad i krøller, men mine krøllbølger legger seg i snodige retnigner, og helst i 90 grader ut fra hodet, slik at man ser ut som en tv - antenne. Trolig på speed, den også.
Jeg kledde meg i noe jeg syntes så pent ut, og tenkte at kanskje ting kom til å ordne seg likevel. Jeg hadde jo klart å bruke over en time bare på badet (vanligvis går det ti minutter), så det måtte jo begynne å se presentabelt ut. Jeg vandret ut mot bilen, og kjente at humøret faktisk begynte å rikke på seg. Jeg satt meg inn i bilen, og der spjæret buksen. Fantastisk. Det er jo bare selve lykken. Jeg klarte faktisk ikke bli surere. Jeg bare reiste meg og gikk inn igjen for å bytte bukse. Det var jo selvsagt det som skulle skje i dag, så det var bare å innfinne seg med det. Jeg nekter å tro at jeg har lagt på meg så utrolig mye at buksen faktisk skulle revne, så jeg skylder på selve dagen. Det var dagen sin feil! Mongodag!
På jobb satt jeg i koma til klokken ble to, da var det bursdagskakefest for Nina i kantinen, og jeg fikk styrt litt med å ta frem kaker og diverse. Endelig en meningsfull oppgave. :p Veldig hyggelige mennesker på den der jobben. :) Herfra var det jo bare rene lykken resten av dagen. Fikk meg en time på sofaen før det ble spinning, som rett og slett var den beste spinnigtimen jeg har vært på i hele mitt liv. Den var så fantastisk gøy, og det selv om jeg fikk presset pulsen opp til det meste den har vært på. :) Nå er jeg faktisk fornøyd med dagen likevel. :) Mongodager kan visst bli bra dager likevel. :)
