Første møte med nettverksgruppen gikk av stabelen i dag. Klokken ti skulle vi møtes på Majorstua. Klokken ti. TI. På en søndag. Klokken åtte veltet jeg ut av sengen sånn passe uggen etter gårsdagens grillings og kjente at tur ikke var helt det jeg hadde mest lyst til. Solen stakk meg i øynene, tungen kjentes ut som inngrodd mose, og halsen blir jo bare aldri bedre. Mens jeg sakte men sikkert innså at jeg var på vei til å våkne skar jeg opp salat og gjorde klar sekken til en marsj i skogen. B møtte meg med en kopp dobbel mocca og reddet i grunnen dagen min. O' lykke! Av alle som er med i nettverksgruppen var det C, N, B og jeg som møtte opp. Vi er flinke, vi. :) Med buss dro vi til Frognerseteren og begynte på vår lattermilde tur mot Sognsvann via Ullevålseter. Etter å ha gått i ca. 2 min kom det en kar syklende bak oss, og atter en gang holdt vi på å dø av sjokk som fort gikk over til latterkrampe og mimring tilbake til vår hysteriske telttur. Myyyye senere på turen, jeg tror det må ha vært da vi var på vårt mest høylytte og pratet som om vi var alene i hele verden, hører jeg på nytt sykler bak oss og sier litt sånn bråkjekt "no kommar det en sykkel, ikkje få panikk", og så kommer fastlegen min susende forbi på sykkel. Bra timing! Hun hadde matpause på Ullevålseter, hun også, og jeg følte meg litt småteit, men så kom jeg plutselig på at nå så hun jo at jeg gjør som jeg skal og er flink jente, så da var det liksom greit likevel. Neste gang hun syklet forbi holdt jeg selvsagt også på med noe teite greier og snakket litt høyere enn jeg burde. Jeg er da bergenser.
C inviterte oss på lunsj/halvmiddag/kaffeslaberas/se på leiligheten hennes, noe vi selvsagt sa ja til. Våre trøtte kropper plantet seg rundt bordet og inntok et herlig måltid hos en herlig dame. :) Jeg fikk med meg litt fiskesuppe hjem som jeg skulle ha til middag. Den sørget jeg for å dele med hele kjøkkenet, det hvite trekket på kjøkkenstolene, mellomrommet mellom komfyren og skuffeseksjonen og i det hele tatt. Great! Det var ikke vits i å bli sur engang, sånt skal liksom bare skje med meg. Helt normalt. Suppen var god, da. :)
4 kommentarer:
Åååå, så bra at bloggen er oppe og går igjen!! Har savnet de artige beskrivelsene fra hverdagen og livet ditt! Det der med fiskesuppen, altså... Å fysj og fysj! Fisk i seg selv er fysj (sier helsesøstro), men å spre fiskesuppe over hele leiligheten, nei, det er ikke til å anbefale. He he. Synes for øvrig du er grååådig flink å gå turer og å være så selvdisiplinert! Bare på sin plass at fastlegen får se sin flinke pasient i aksjon!
Flott gjeng på tur ! Sprek fastlege også, skulle likt å se min fastlege komme susende på sykkel. det ville vært nesten like artig som å se meg, he he.
Så du fortsetter å vaske leilighet, stoltrekk, komfyr osv. ? Og fiskesuppe ! Du er nå uheldig da ! Bra suppen var god :-)
Linda: Hehe.. fiskesuppe er oppskrytt.. Neida, den var fabelaktig god, men jeg foretrekker at den blir i gryten i stedet for over alt. Litt uflaks skal man ha, tydeligvis.
Vet ikke om legen så meg, jeg, men jeg skal i hvert fall sørge for å si det neste gang jeg er der. :)
Mamsakammathilde: Fastlegen er sinnsykt sprek. Uforskammet sprek. En bra dame. :)
Gleder du deg til jeg skal komme på besøk, nå, og lage fiskesuppe?
Vel, TORO har både fiskesuppe og tomatsuppe, så det kan nok ordnes :-)
Legg inn en kommentar