Det ble da tur i dag også. Også denne gangen ble det runden rundt Sognsvann, så intet nytt under solen der. Sognsvann?? Hmm.. den lå inne på automatikken, her går man da virkelig rundt Østensjøvannet. For første gang skulle jeg prøve ut RunKeeper på telefonen for å se hvor langt jeg gikk, og hvor fort jeg gikk. Det var ikke enkelt for slikt et surrehue som meg. Musikk er viktig når man går tur, så det første jeg forsikret meg om var at telefonen spilte riktig spilleliste samtidig som den talte alle metrene jeg gikk. Det var i grunnen litt festlig å se at meter for meter kom med, men jeg gadd jo ikke gå og nistirre på mobilen mens jeg "lystig" (les: sjelden har dørstokkmilen vært lenger) slentret i vei mot vannet. Lite visste jeg at mobilen lå i lommen og trykket i vei på det den selv følte for, så hele turopptaket ble satt på pause, oppringingen fra sjefen ble avvist, meldingen som kom inn ble ignorert og jeg slentret "lystig" videre. Når musikken pluteslig stoppet skjønte jeg brått at dette ikke gikk etter planen. Jeg ringte sjefen opp igjen, midt i den ene, veldig bratte, oppoverbakken som finnes rundt vannet, så jeg fikk pest bra inn i røret til henne. Dette med med mobilen i lommen skjedde sånn ca. bare fem ganger til rundt vannet, så alt telefonen fikk med seg var 5 km av turen min, men det er jo litt, det også. Neste gang blir det tastelås!



Jeg har det sååååå ryddig hjemme. Jeg rydder hver dag, men rotegenet jeg har arvet (mest av min mor, tror jeg... ;) ) slår til stadighet inn og sørger for at jeg sprer om meg vilt og hemningsløst som om det ikke var jeg som kom til å gå og rydde mitt eget rot dagen etter. Å øve på korsangene medfører mange noter og mp3 - filer på pc'en som går om igjen og om igjen... og om igjen... og om igjen... til du blir gal, og nesten hater gospel. Man hater jo ikke gospel, men det kan jo hende man kunne ha gjort det. Når man er litt smålei av å terpe begynner man helt uten å egentlig tenke over det å omorganisere alle småflaskene på kjøkkenet f.eks. Det er jo klart de skal stå på et fat. Hallo? Hvem har ikke småflasker på fat? Jeg lurer på hva jeg skal omorganisere i morgen.

Når man er innom jobben på besøk blir man jo selvsagt tatt bilde av. Ingvildsen skulle bare trykke litt, da, vettu, og VIPS så har man et utsøkt eksemplar av et foto. Det var hyggelig å stikke innom jobben etter gammalt og bli klappet og klemt litt på. :)