13 april 2014

Turtider

Har i det siste vært mest glad i å gå tur, og ikke så glad i å være inne på et treningssenter. Er det tendenser til opplett så har skog fristet mer enn innsvettede, innprompede treningsbenker og sykler. Her en dag, husker ikke hvilken, hadde jeg pakket bag'en for å gå på trening etter jobb. Problemet var at været ble såpass at det var muligheter for tur, så tur vant. Jeg "mannet" meg skikkelig opp til å gå Lyshornet, men da jeg kom dit var det ingen ledige parkeringsplasser. Jeg ble til og med sittende og vente en stund, men nei, ingen kom og flyttet bilen sin, så da dro jeg molefunken derfra igjen. Hadde tenkt å dra hjem, men ble litt inspirert av alle syklistene jeg nesten kjørte ned på veien. Det er flere syklister over Fanafjellet enn noensinne, og det er nesten et under at jeg ikke har kjørt ned noen enda. Ikke at jeg vil det, men det er så mange ganger at disse susende tohjulingene kommer i en sinnsyk fart rundt en sving og ikke forventer at det kommer bil imot. Vurderer å heller kjøre om veien neste gang jeg skal til Lyshornet. Anyway.. disse galne mosjonistene fikk meg til å tenke at jeg virkelig burde bevege meg, jeg også, så da ble det gode, gamle Stendafjellet, da. Tok skogsløypen i stedet for grusveien opp og fikk kjenne på carotis som dunket villt i halsen på meg. Jeg får opp pulsen på den korte turen der, jeg. Eneste stoppet ble da jeg så treet som hadde falt ned over stien min. What? Først ble jeg nesten litt sur for at det ikke hadde valgt å falle et annet sted, men innså at det var jo fordi jeg trengte en ekstra utfordring på veien, og klatret lystig over. Det ble ingen rekordtid, men jeg var rimelig fornøyd med at jeg hadde pushet meg, så da var det greit likevel, da. 
Veien ned igjen gikk rolig for seg, og jeg var rimelig fornøyd med at det ble tur i stedet for sofa til tross for den første bomturen, det eneste som "bøgget" meg var at turen var kortere enn det jeg hadde planlagt for dagen. Nesten nede igjen møtte jeg en dame som var på vei oppover, og det så ut som om hun syntes det var tungt å gå, så jeg tenkte hvis jeg gikk inn i skogen og tok skogsstien så kunne jeg klare å nå veiskillet lenger oppe før henne. Da fikk jeg det travelt og kostet på. Klarte det. Kom meg opp, og ut på grusveien, og da så jeg damen lenger nede i bakken. Hoho!! Godt hun ikke visste hun var med på konkurransen. Da ble det lenger tur, og en seier på meg. Tjohei! :)

Kan anbefale hoppebildeselfies på tur, altså. Føler meg fremdeles like teit, og er småredd det skal komme noen, men så er det veldig gøy også. :) Ser det teit ut? Oh yes!
Var på besøk ute i Knarvik onsdagen igjen, og da ble det ny tur. Tveitavarden leverte, som alltid. Jaggu ble det høy puls igjen. Spiste middag før turen. Kjempelurt. Den som måtte stoppe og ha pause pga kjempesting, det var meg, ikke han som har vært syk en stund. Jeg ble rimelig sur og sa noe sånt som "Hvorfor er det alltid jeg som må pingle ut på tur?" .. hva sa han? Joda.. "Det er fordi jeg er mann og du er dame!" SNØFT!!!! Jeg sa det var det dummeste han hadde sagt noensinne. Det var faktisk så dumt at det fortjener å bli nevnt her. Men han er grei, altså.. var han som hadde laget middag til meg. :)
Kos med tur, og kos med utsikt, og ekstra kos med bok å skrive seg inn i på toppen. Ikke at noen egentlig legger merke til at jeg har skrevet i boken, men JEG vet det, jeg har bevis for at jeg har vært der. :)
Nå er det mongovær ute, og jeg nyter at fitbit'en er tom for strøm og jeg har glemt lader. Vet det er teit, men man trenger litt pause av og til. 
God helg til alle. :)


Ingen kommentarer: