Det ble en rolig søndags morgen. Med dyp konsentrasjon klarte man etterhvert å lirke kroppen ut av sengen og tasset i retning "de andre". Frøken moromus og de andre musa hadde klart å få med seg både frokost og det som verre var før jeg klynkende karret til meg en stol hvor jeg kunne sitte og trøkke et mellommål i gapet. Jeg fikk hyggelig besøk utpå dagen, da. Espen og jeg rulset en VELDIG ROLIG tur i rød løype, og så ble han med og spilte volleyball mens jeg satt og var duskemus, ikke daskemus. Jentene var ekstremt fnisete i dag, og det var i grunnen fascinerende hvordan C klarte å synge seg gjennom alle set'ene. N var vel i grunnen mest opptatt av å få ballen unna seg selv, uansett om det gjaldt å spenne ballen bort eller vifte den frenestisk bort med hendene. Be var på musejakt og kom stadig på bedre og bedre kallenavn på alle disse musa. Det er ikke rart man ler på seg ribbeinsbrudd. Bra jobba, gutta! (Gutta = alle sammen)