Snart reisedag...

Før man drar på camp hører det med litt pakking. Før man pakker kan det være greit å skrive en liste over ting som kan være greit å med seg når man skal være tre uker på treningsleir. Jeg seduppedingsefinurligheterat det er mye som er greit å ha, og denne gangen har jeg til og med droppet en del ting som jeg har hatt med de andre årene, likevel ble deg en hel A4 - side. Hjelpes!! Klarte å rable ned mye, bl.a. tannkost, og diverse slikt jeg tar for gitt at skal være på plass. Liker at under "vanlige klær" står det badedrakt. Badedrakt er visst noe man vanligvis går med. Visste ikke om det før nå. 

Før jeg kunne legge meg for kvelden måtte jeg ta meg en liten kjøretur og besøke noen. Jeg var så nervøs at det knøt seg i magen og var klam i hendene. Det er i grunnen ikke ofte jeg er så nervøs. Tidligere den dagen møtte jeg nemlig en ung herremann som kom i full fart rundt en sving. Han stod på rulleski og hadde tatt seg litt vann over hodet og prøvde seg på en bakke som var for bratt. Jeg er så ualminnelig glad for at jeg så hva som var i ferd med å skje og klarte å stoppe helt opp med bilen. Et sekund senere dundret gutten inn i bilen min og ble liggende på bakken og vri seg i smerter. Etter mye om og men, og frem og tilbake fant jeg utat det egentlig gikk ganske bra (tatt situasjonen i betraktning), men at han hadde så vondt at han ikke klarte å komme seg derfra for egen maskin. Jeg sa jeg kunne kjøre ham til legevakten, men det var fullstendig uaktuelt. Til slutt gikk han med på at jeg kunne kjøre ham hjem. Vel fremme kom en svært bekymret søster oss i møte og vi fikk plassert ham med det vonde beinet høyt. Da jeg dro kom jeg på at jeg ikke hadde lagt igjen verken navn eller nummer, og fikk et snev av dårlig samvittighet. Det kunne jo være foreldrene til gutten ville prate med meg. Jeg dro derfor tilbake dit på kveldstid for å høre hvordan det gikk og for å prate med foreldrene. Jeg var LITT nervøs for de jeg kom til å møte ville være kjempesinte og skjelle meg ut, og for at gutten skulle ha snudd på historien og fått det til å bli jeg som kjørte på han. 

Jeg fang jo først ikke frem til huset. Kjørte rundt i nabolaget der og skjønte ingenting. Jeg hadde jo bare noen timer tidligere kjørt ham hjem, og nå kunne jeg bare ikke huske hvor det var. Akkuart da neg bestemte meg for å gi opp var det plutselig rett foran meg og jeg kunne litt sånn lettere skjelven ringe på døren. Den som møtte meg der var verdens søteste og smilende mor som ønsket meg velkommen innog som takket så voldsomt for at jeg "hadde reddet gutten deres". Jeg ble bare helt månebedotten. Det var ikke det jeg hadde ventet meg i det hele tatt. Hun sa hun hadde tenkt å sende en blomst til meg, men hun visste jo ikke hvem jeg var. Gutten hadde fortalt alt akkurat slik det skjedde, heldigvis. Han hadde fått seg en kraftig forstuelse i foten og noen store skrubbsår, men ellees gikk det veldig bra. :) Puh!

Med meg hjem igjen hadde jeg en flaske Prosecco og en veldig god følelse. Så deilig!

Siste dag på jobb for sommeren gjenstod før jeg kunne dra avgårde, og den gikk i grunnen veldig fort. Smart å ha planlåsing siste dagen, da er man sikker på ag man ikke blir sittende og titte på klokken hele hele tiden. Svosj så var arbeidsdagen over og jeg kunne kjøre til min kjære for en kveld sammen før turen østover skulle starte. Full av godt humør, solbriller på, sommerfeeling i magen og alt som er fint og flott dro jegmot Knarvik. Kom så langt som til Vågsbotn før deg stoppet opp. Det stoppet så fullstendig opp...  Hva er det med traktorer som må miste dekk, da? Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn der jeg satt i stampe og dro avmeg håret. Godt humør og sommerfeeling? Haha!! Gone! Takk og pris for facebook og mail, snap, sudoku og meldinger. Til slutt løsnet det og vi kunne kjøre forbi en skakk traktor og en hel haug med politifolk. Man får litt ekstra lyst til å trakke gasspedalen fullstendig i bånn, men såvil man jo ikke at det skal skje en ny ulykke, da. 

Vel fremme ventet hjemmelaget pizza og en mann som vartet opp som bare det. Her skulle bursdagen feires en dag for tidlig. Det ble kake, rose, og en nyyyyyydelig innpakket gave.

Litt lei meg for at jeg glemte rosen. Det hadde vært så koselig å ha den her på rommet.

Sjekk den fine gaven, da. Har jeg flink kjæreste, eller?

Denne her var inni pakken. Ble helt målløs, jeg.

Hadde absolutt ikke forventet en så råflott gave. Akkurat en slik jeg ville ha. Har ikke rukket å bli ordentlig kjent med den enda, masse duppedingsefinurligheter på den. Hurra! :)