20 juni 2010

KONGENS UTSIKT, HERE WE COME! Jeg startet friskt og tidig og klarte meg vel en meter eller to før jeg holdt på å dø av åndenød. Det var bare å kapitulere ned til et roligere tempo sporenstreks og sige oppover "fjellsiden" sakte men sikkert, og ta noen bilder underveis. Samme turen ble unnagjort for to uker siden, denne gangen gikk det fem minutter raskere. Fremskritt! :) Jeg føler kondisen er på det samme utrolig dårlige nivået hele tiden, men antagelig er det en ørliten bedring, da. Veien opp er oppover, av en eller annen merkelig grunn. Bakken føles endeløs, og når du aner bakketoppen i det fjerne og du egentlig aller mest føler for å gå ned på alle fire og krype deg over kanten oppdager du at ja, jøss, det var ikke slutten på bakken, den fortsetter jaggu enda lenger. Lykke! Da er det bare å bite tenna sammen, evt. kan du jo bite litt på stavene du antagelig har med deg, og fortsette peseturen. Pesingen min når stadig nye høyder. I begynnelsen var jeg redd andre skulle høre at jeg var andpusten. Det er jeg enda, men har funnet ut at jeg må jo puste for å unngå den sikre død, så da får det hele bare høres helt sinnsykt ut. Jeg er sikker på at det går rykter om meg og pesingen blandt alle troll og huldre som bor der. Vi nådde toppen i dag også. Det er en nydelig utsikt der oppe, og et ypperlig sted for å nyte et lite mellommåltid, og plutselig har man glemt at veien opp var ren tortur og snakker om at "gosjameg, for en koselig tur dette har vært". Hva skjer med hukommelsen? I dag var det C, N, venninnen til N og jeg som travet opp og ned denne steinete vei. På vei ned snublet jeg flere ganger. Tegn på at jeg var sliten, sier du? Næh, jeg blir jo aldri sliten. Siste snublings førte til et håndleddvrikk, men det avverget nok noe som kunne ført til en seriøs trynings i steinene. Ser for meg at det ikke hadde vært veldig behagelig. På toppen var det en gammel mann som sa han måtte fremdeles bort og se på de flotte damene, men han glemte hvorfor han ville se på dem... Ekke lett å bli gammal... ;) Nå skal denne gamle røyen sove litt. Snart venter ny uke og nye muligheter. Ja, den er allerede planlagt og skrevet ned. Her er det struktur, må vite.
KLEM

Kjære mor! Dagens middag var oksestek (meget tørr), varm tomat (fysj) og poteter (jummy) men sjysaus, og store mengder selvpåført salt og pepper, og div annet krydder.

Nedover finner du en del bilder fra turen. Enjoy. :)










3 kommentarer:

Linda sa...

Tror jeg døøør av åndenød bare med å SE på bildene! :-)
P.S. Du kjenner vel til at Astma-og allergiforbundet har fusjonert med Aids-forbundet? De heter nå "HIV-etter-pusten"! -Noe å melde seg inn i??? :-)

Unknown sa...

Flotte bilder, Anne-Panne!

Sorry, vært litt fraværende i det siste. Har lissom bare gifta meg!

Du har vel savnet mine saftige kommentarer, tenker jeg!?!

Anne sa...

Linda: Jeg er medlem i AA (som i anonyme Anne) HIV - etter - pusten - slik - at - alle - tror - du - holder - på - å - dø - forbundet. Du får ta deg en tur hit til moen, så skal vi ta samme turen sammen. ;)

Lill - Spill: GRATULERER! Jeg har på en måte hatt forståelse for at du ikke har hatt tid til å kommentere min blogg i slikte hektiske tider. :) Det er jo klart jeg har savnet dine vittige innspill. :) Håper dagen var fabelaktig! :) KLEM