17 juni 2010

Fine dagen. :)

Det hele startet med en tur til Vesleflåtan som alle her skulle være med på å gå. Det var grisefint vær og en glad gjeng som marsjerte avgårde. Når rytmen satt i beina hadde vi ikke engang tid til å stoppe for å spise mellommåltid, det ble derimot inhalert mens vi gikk. Å spise eple mens man går og er andpusten er neimen ikke enkelt, men alt går hvis man bare vil. Puste, tygge, pese, tygge, åndenød, tygge, kreperingsklar, kaste eplet og gå videre. Da vi kom frem til den utvalgte destinasjonen ved demningen var det tørre skiver til lunsj og noen modige sjeler (bl.a. B) tok seg et forfriskende bad. Jeg fikk god og avkjølende klem. :) Noen av oss bestemte oss for å ikke snu og gå tilbake samme vei, slik de andre gjorde, men valgte heller å fortsette på en lengre rute slik at vi gikk rundt vannet, ca 15 km tilsammen. Her var det NOE mer stigning enn det hadde vært ellers på turen, og en allerede sliten Anne ble enda mer sliten, enda mer andpusten, og enda mer solbrent. Her ble det smurt på solkrem i fart, og jeg tror det var hakket før det hadde blitt tissepause i fart også hvis ikke noen hadde bedt om en liten stopp for å hente frem drikke fra sekken. Til slutt kunne vi se ryggen på den andre gruppen som hadde valgt en kortere rute, og da ble det plutselig satt inn et helt nytt gir, og en helt ny motivasjon kom snikende. :) Herlig. Det endte med et iiiiiiiiiskaldt bad før vi dro tilbake til farmen. Fyttegrisen, det var kaldt, men så verdt det. Uten noe sted å gjemme seg måtte man bare be de gjenværende gutta om å snu seg bort mens man stod med rumpen bar og prøvde å få på seg badetøyet.

Flotte, flotte S og hennes medsammensvorne holdt konsert for oss i gymsalen i kveld. Vi staset oss opp som best vi kunne. Når man som regel går med treningstøy er litt sminke i ny og ne veldig verdifullt. Med lånt smykke, sjal og solbriller var jeg klar for en konsert som skulle vise seg å være helt fantastisk. Uten noe annet enn elpiano og vakre stemmer bergtok de oss fra første stund. Det var morsomt, fint og veldig rørende. Jeg satt med tårer i øynene og gåsehud på armene. Nydelig var det. :)

Kjære mor! Dagens middag var pasta penne med oksekjøtt.

4 kommentarer:

grethe sa...

Du er nå ganske nydelig også, Anne(på "lanne")!!! =)

Karen sa...

Så fiiiiiiiiiin du er på bildet i finstasen din :-)
Og så spreke dere er som går sånne lange turer !og tar "isbad" med en overopphetet kropp ! Tøffinger !

Anne sa...

Taaaaaaaakk for flotte komplimenter, dere. :) *rødme*

Linn sa...

PEN! og veldig flink!