I går var jeg litt for sliten til at jeg gadd å skrive så veldig mye, synes i grunnen at gårsdagens innlegg dekket det ganske bra. ;) Vi hadde tre treningsøkter i går; pilates, styrke og stavgang. Jeg var i grunnen fornøyd med det og følte ikke noe behov for å tvinge den dvaske kroppen min til å gjøre flere ubehagelige ting som "frivillig" trening på kveldstid. I stedet ble jeg med N og C på senteret og gikk rundt som en zoombie og klarte å kjøpe meg en hvit "boxer" som visstnok skal være fabelaktig å ha på når man har sånne "gnisse - gnisse - lår". Jeg har ikke testet om den er fabelaktig enda da været har funnet ut at det er fabelaktig med vind og regn, og seriøst få plussgrader. Fabelaktig! Været i går var forøvrig kliss likt været i den usannsylig gode filmen vi så. Det vil si, de andre så denne FABELAKIGE filmen, jeg så bare halve før jeg kapitulerte og fant ut at den var dørgende kjedelig. Den endte visst med noen fabelaktige zoombiekanibalbarn, med rød lebestift, fra Burma som drepte et ektepar som letet etter sin savnede tsunamisønn. Need I say more? Fabelaktig! Kan anbefales på det varmeste!

I dag var det bare å tvinge seg ut av den lille søvnen som valgte å komme min vei, og slentre i retning matsalen. N prøvde forgjeves å gå gjennom den planlagte turen på kartet, men nådde ikke gjennom da min fokus overhodet ikke eksisterte. N, C, Be og jeg la ut på en rute som ikke var den vi opprinnelig hadde tenkt oss på, men hva gjør vel det? Vi gikk og gikk til vi ikke helt visste hvor vi var. Vi klødde oss i hodet og lurte på hva vi skulle gjøre da det kom noen karer syklende i vår retning. N: " Hej, vi hadd tenkt oss te Løvlia. Kor e vi no?" Sykkelmann: "Dette er Løvlia. Dere er fremme." Vi: "FNIIIIIIIS! Eh.. vi er nybegynnere, altså." Deretter snudde vi og gikk tilbake gjennom regn, vind, sol og mer vind. Fabelaktig! En aldeles nydelig tur i søndagsturtempo med masse plapring og mange sauer langs veien.

I kveld ble det en mye bedre film sammen med ukens utskeielse og BRUS. Systemet mitt har fått fullstendig sjokk, kullsyre merkes, for å si det sånn. ;)

Kjære mor! Dagens middag var kalkunkebab.

Kjempesliten!

Fine dagen. :)

Det hele startet med en tur til Vesleflåtan som alle her skulle være med på å gå. Det var grisefint vær og en glad gjeng som marsjerte avgårde. Når rytmen satt i beina hadde vi ikke engang tid til å stoppe for å spise mellommåltid, det ble derimot inhalert mens vi gikk. Å spise eple mens man går og er andpusten er neimen ikke enkelt, men alt går hvis man bare vil. Puste, tygge, pese, tygge, åndenød, tygge, kreperingsklar, kaste eplet og gå videre. Da vi kom frem til den utvalgte destinasjonen ved demningen var det tørre skiver til lunsj og noen modige sjeler (bl.a. B) tok seg et forfriskende bad. Jeg fikk god og avkjølende klem. :) Noen av oss bestemte oss for å ikke snu og gå tilbake samme vei, slik de andre gjorde, men valgte heller å fortsette på en lengre rute slik at vi gikk rundt vannet, ca 15 km tilsammen. Her var det NOE mer stigning enn det hadde vært ellers på turen, og en allerede sliten Anne ble enda mer sliten, enda mer andpusten, og enda mer solbrent. Her ble det smurt på solkrem i fart, og jeg tror det var hakket før det hadde blitt tissepause i fart også hvis ikke noen hadde bedt om en liten stopp for å hente frem drikke fra sekken. Til slutt kunne vi se ryggen på den andre gruppen som hadde valgt en kortere rute, og da ble det plutselig satt inn et helt nytt gir, og en helt ny motivasjon kom snikende. :) Herlig. Det endte med et iiiiiiiiiskaldt bad før vi dro tilbake til farmen. Fyttegrisen, det var kaldt, men så verdt det. Uten noe sted å gjemme seg måtte man bare be de gjenværende gutta om å snu seg bort mens man stod med rumpen bar og prøvde å få på seg badetøyet.

Flotte, flotte S og hennes medsammensvorne holdt konsert for oss i gymsalen i kveld. Vi staset oss opp som best vi kunne. Når man som regel går med treningstøy er litt sminke i ny og ne veldig verdifullt. Med lånt smykke, sjal og solbriller var jeg klar for en konsert som skulle vise seg å være helt fantastisk. Uten noe annet enn elpiano og vakre stemmer bergtok de oss fra første stund. Det var morsomt, fint og veldig rørende. Jeg satt med tårer i øynene og gåsehud på armene. Nydelig var det. :)

Kjære mor! Dagens middag var pasta penne med oksekjøtt.

Atter en soldag, atter en dag på plenen foran hotellet, atter en lett vannkrig og atter utrolig mye rar humor som kommer ut av de rare hodene våre. Pulsklokke er den store nye tingen her på farmen. Vi har fått utdelt hver vår pulsklokke som vi skal følge med på i løpet av treningsøktene. Den er jo fryktelig artig å følge med på konstant mens man er på spinning f.eks. Maxpuls 95%, ja, det må jo være nær døden, det. Eventuelt kan det være en feilinnstilt puls også, eller så har jeg virkelig gitt jernet.
Vi ble introdusert for trening med stor ball i dag. Juhuuu, som det tok av. Hoppe, nikke, neie, snu oss i ring. Danse for deg med hopp og sprett og spring. Her gjelder hele bursdagssangen. Det var "jysla" tungt og utrolig artig. Der satt tjukkasene på hver sin digre ball og spratt opp og ned, og for en gangs skyld synes alle det var moro å trene. Lyden som kommer når alle ruller og ruger frem og tilbake på ballen er både morsom og veldig øredøvende. Kniiiiiiiirk. Instruktøren var spinnvill til musikken, og flakset himmelhøyt i sprettene sine, noe som gjorde at vi trodde vi kunne gjøre det samme. Vi kommer ikke flere meter over bakken, vi, vet du, men det var artig å prøve. Noen klarte å miste balansen og falt ene veien mens ballen forsvant andre veien. Neste gang er det nok jeg som ligger på gulvet og spreller.

Det ble egentrening med styrke i dag. Mailet med storesøs (Aicha!) og fortalte om manglende motivasjon til enda en økt i dag, og fikk "no pain, no gain" til svar, så da var det jo bare til å komme seg avgårde, da. ;) Takk, sis. Det ble en bra økt. Nå er jeg like trøtt som de utsvettede tekniske strømpene, så her slukkes nå lyset.

Kjære mor! Dagens middag var sommekotelett med potetsalat (ikke av typen med majones og rømme), salat og tzatziki.

Aaaaahhh! Livet på camp er i grunnen ikke så aller verst. :) B og jeg lå i hengekøye etter dagens strabaser og hadde en gitarist nesten helt for oss selv mens vi vugget frem og tilbake med solen i ansiktet, vinden i håret, trærne som raslet med bladene sine over hodene våre og en og annen humle som bzzzzz'et forbi. Jeg kjente til og med det lange gresset som kilte meg i ryggen. Okei, så er ikke bildet under så veldig flatterende av meg, men det ser i det minste ut som om jeg koser meg. Jeg har ikke brettet meg dobbelt her, beina er B sine. :)
I dagens yogatime skulle jeg prøve ut yogamatten min for første gang. Den er rosa. Roooooosa. :) Den er tynnere enn de mattene som er her fra før, men med min polstring i bakenden ble den ikke så vond å sitte på likevel. Jeg visste ikke helt hvilken vei den skulle ligge, så jeg endte opp med å snu den hele tre ganger under timen bare for å prøve å finne ut hva som ble best. Nå er den matten også innsvettet, men denne gangen vet jeg hvor svetten kommer fra.

Før spinningtimen tenkte jeg at jeg skulle være lur og ta på meg min nye sportsbh. Det ble jo en treningsøkt i seg selv. Noe så trangt og keitete skal du lete lenge etter. Jeg var rimelig fornøyd med meg selv når jeg endelig hadde klart å få igjen de fire hempene bak og tenkte at resten skulle gå lekende lett. Det var ikke lekende lett å få på seg stroppene, for å si det sånn. Det føltes som å presse seg inn i noe du instinktivt vet er alt for lite for deg, men på skulle den, og etter å ha halt og dratt i stropper og pupper og det som var satt den som et skudd. Spinningen gikk som en "lek". Slitsomt og gøy. :) Vi fikk tre nye på gruppen vår i dag, så alle de "gamle" møtte opp tyve minutter før timen bare for å sikre seg at ikke noen tok akkurat den sykkelen som man er blitt så "glad i". Det er litt rart at jeg skal bli så sterkt knyttet til sykkelen MIN. Tenk om noen andre hadde satt seg på den. Da hadde det blitt krise i leiren.

Kjære mor! Dagens middag var kjøttpudding med ovnsbakte poteter og rosenkål.... og en isbit nedover ryggen på K... KNEGG!

Søndagen, festivalen, Mark Knopfler'en, regnet og De Gode Vennene. En finfin dag. Ingvild Invaginasjon (et kallenavn hun har fått av Rectum Reidun visstnok), Morten og jeg satt side om side under noen ponchoer og var egentlig litt lite fornøyde med været til vi fant ut at det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige ponchoer. Etter å ha smakt på grusomt dårlig couscoussalat, og sklidd noe så salig i det gjørmehavet hvor gresset skulle vært kom endelig Mark'en på scenen og spilte så fantastisk som bare han kan spille. Jeg fikk litt gåsehud (får gjess menneskehud noengang?) og frydet meg over flott musikk. At Aftenposten våger å gi terningkast 3 til denne prestasjonen er en skam!
Dagen i dag begynte med en frisk marsj gjennom skog og mark. En mil på to timer er ikke så aller verst. Vi vasset i kumøkk, gjørme og gikk gjennom regnvær, men vi hadde en fabelaktig tur likevel. Det ble fortalt historier om kumøkk og drømt om bedre vær, og svettet såpass mye at jeg atter en gang kunne vri opp treningstøyet etter bruk. Vossedama så meg ikke i dag, så jeg fikk nesten litt "E alt det der svette? - abstinenser". Når man kommer inn til standplass etter to timers stavgang i greit tempo er ikke motivasjonen kjempestor for å dra ut på enda en times stavgangtur, denne gangen med styrkeøvelser i tillegg, men vi fikk da jaggu gjort det også. To hundre tåhev kjennes i leggene, for å si det sånn. Det kjennes såpass godt at irritasjonen over mygg ikke lenger var til stede, og man bare drømte om å få gå litt igjen. Mens vi stod i ring i skogen og holdt på med tåhev, knebøy og utfall satt det en gjeng med unger fra en barnehage like ved. Stakkars unger. Å se en gjeng tjukkaser stønne seg gjennom en haug med knebøy må jo traumatisere dem for livet.

Det ble da litt shopping i dag også. B, N og jeg golfet oss til Hønefoss og inn på kjøpesenteret. Jeg hadde jo glemt øretelefonene i Oslo, og var i sjokktilstand, så det måtte jo gjøres noe med fortere enn SVINT. (Svint er et fint ord.) Nå har jeg nye øretelefoner, og.. heh... enda en treningscapri. Må man så må man. Man kan ikke bare gå lett og ledig forbi en sportsbutikk, det må kjøpes noe.

Nå sitter B og jammer på gitaren. Hun treffer ikke heeeeelt på alle akkorder, men det er neimen ikke så aller verst. Hakket bedre enn meg, kan du si. Jeg har ikke spilt på snart fire uker og burde sitte i skammekroken og skamspille.

Kjære mor! Dagens middag var kokt torsk med potetmos, timianovnsbakte grønnsaker og linsesaus.... kom B frem til...

Hjemme på balkongen. :) Jeg savner balkongen min, så det var godt å få Cæmla og Ingvild Invaginasjon på besøk, slik at balkongen kunne brukes med rette igjen.
Smarte jeg glemte lommeboken min hos mobilløse N i går, så jeg fryktet at hele min planlagte shoppingrunde skulle gå i vasken i dag. Heldigvis er N så grei at hun tok turen innom meg for en grisekjapp omvisning (det skal ikke mange sekundene til før du har sett hele leiligheten min og vel så det), litt parykkprøving og en trivelig tur til La Lina for å kjøpe sportsbh'er. Gudameg så festlig det er å stå toppløs og bli målt og bli dratt i brystene og få stappet dem inn i en ekstremt stram sak hvor det blir umulig å oppnå noen form for bevegelse i det området om jeg så hopper på trampoline.
Jeg klarte også å gå på XXL i dag. Der var det tilbud. La oss bare si at noen har fått seg masse nytt teknisk tøy i dag. Teknisk fra topp til tå. Og en yogamatte. Det må man ha, så slipper man å sniffe på de svette, blå, slappe mattene som allerede er der. :) Me so happy.

Going home! :) Endelig var det freddan og på tide å komme seg hjem til Oslo på perm.
Dagen startet med en ny leksjon i "Motivasjon og mestring". Etter en særdeles søvnløs natt for min del følte jeg ikke at jeg var spesielt motivert der jeg satt på min blå matte og prøvde hardt å fokusere, men den oppgaven mestret jeg nok ikke i veldig stor grad. Jeg fikk med meg at vi skulle få tilsendt powerpoint'n på mail, så da får jeg lese meg opp på det når den kommer, tenker jeg.
Andre time var "valgfag". Siden jeg har en rygg som protesterer til tider valgte jeg den timen som skulle fokusere på, ja, hva tror du? Rygg. Er smart, serru. Her var det å stå på ett ben for så å veive med det andre mens du snudde hodet frem og tilbake med lukkede øyne. Det må du prøve en gang. Det er egentlig utrolig festlig hvor mye synet har å si for balansen. Jeg har ikke god balanse så jeg mestret vel heller ikke denne oppgaven så veldig godt, men jeg prøvde. En øvelse jeg hadde stålkontroll på var "logrende hund". Da skulle man stå på alle fire, skyve en av hoftene ut til siden og så snu overkroppen og se på den "utstående" hoften, og så det samme på andre siden etterpå. Fantastisk hva de finner på. Noen har hatt fantasien i orden.
Tredje time var atter en stavgangtur i skogen. Det ble nærmest en søndagstur i dag siden kroppen er ute av funksjon. C, J og jeg svinset oss gjennom gul løype i regnet. Regnjakken var på i ti minutter før jeg holdt på å krepere inni den antipustende jakken og fant ut jeg heller fikk bli gjennomvåt av regn enn å gå rundt i min egen dugg. Etter tur var det bare å få på seg tørt tøy og sette snuten mot OSLO. :)
N's rånebil, fremdeles uten eksospotte, fungerte aldeles utmerket som fremkomstmiddel. Jeg tror jeg har blitt vant til den intense lyden nå, det er nesten så det har blitt litt koselig. Tror ikke N mener det samme. Etter å satt C av ved T - banen gikk turen til butikken. Jeg pleier ikke gå på butikken iført treningstights, skitne terrengjoggesko og caps, men på moen blåser man litt i hvordan man ser ut, og denne mentaliteten fulgte meg i dag helt inn på butikken. Jeg må innrømme jeg ikke følte meg snasen der jeg trålte butikken etter salat og yoplait yoghurt med 0,1% fett. I helgen skal jeg lage mat for første gang på tre og en halv uke. Det er jo nesten litt skremmende. Hva har jeg lov til å spise? Når skal jeg spise det? Kommer jeg til å dø? (hehe... neida..) N stilte med utsøkt kyllingsuppe i kveld, og en veldig koselig leilighet. :) Jeg kommer nok til å besøke henne igjen flere ganger. :)

HURRAAAA for Gudrun som har bursdag i dag... ;)

Dagens første aktivitet var stavgang med styrketrening i skogen. Vi gikk vår faste gange med klaprende staver inn mot "skiltet" i skogen, hvor vi samlet gruppen og ventet spent på instruktør. Styrketrening i skogen var nytt for oss, og vi tenkte med skrekk og gru på hva som var i vente. Instruktøren kom tuslende på stien bærende på et par småtynne pinner. Jeg trodde han hadde tenkt å ta i bruk pisking som metode for å få oss til å adlyde ordre, men neida, disse pinnene var et eksempel på redskap vi kan bruke senere når vi "kommer ut" og skal gå tur i skogen og gjøre styrketrening underveis. Jeg ser ikke helt for meg at jeg skal sprette rundt som en frodig gaselle midt ute i skogen og være overhappy over å finne et par pinner jeg kan bruke som støtte mens jeg tar knebøy, utfall og gjør andre finurligheter.

Etter badminton og yoga fortsatte jeg videre til gymsalen for litt egentrening med vekter. Jeg var full av iver etter å starte, men innså ganske raskt at kroppen har begynt å få nok trening denne uken, så det ble et mer eller mindre halvhjertet forsøk på å få de blytunge vektene til å bevege seg. Jeg fant ut det var mye mer interessant å prøve å finne ut hvordan i all verden jeg styrer volumet på anlegget enn å motivere meg for å gå videre til neste apparat. (NEI, det er nemlig ikke alltid like enkelt å endre volumet.)

Nå har skreppene vært her og sett film. Vi fikk kveilet oss opp i sengen og stirret på min ufattelig store 17" skjerm. Før de fikk tillatelse til å trå inn i min "bolig" måtte det litt panikkrydding til. En haug med klær ble slengt inn i skapet, og alle skoene satt på rekke og rad. Ja, det er vel stort sett det jeg har av eiendeler her, så det tok ikke kjempelang tid akkurat.

Sengen next nå. Fredag og Oslo venter. :)

7 kg i minus nå. :)

HURRAAAA for Camilla som har bursdag i dag. Gid hun lenge, lenge, lenge leve mååååå osv... Hipp hipp!

Dag ørti på farmen.
Vi har fått sukker i dag. Det tåler vi ikke lenger. Vi klikket jo i vinkel etter vår søte dessert. Det ble x antall latterbrøl i matsalen, ekstremsynging i solen, kappløping i gangene og nå driver gjengen og hopper tau (!). Jeg får barneskoleflashback til tau - og strikkhopping, det var noe jeg aldri likte, men det er jo fryktelig festlig å se andre gjøre det, i hvert fall å se "voksne" gjøre det.

Vossedama har begynt å komme med et fast spørsmål etter hver aktivitet; "Er alt det der svette?" Ja, jeg svetter. Get used to it! Jeg tror hun synes jeg er rar, men det får hun bare synes. Det er nemlig vanskelig å regulere egen svettemengde. Hadde jeg kunnet gjøre det så kan jeg love deg at jeg hadde gjort det. Vurderer å pakke kroppen inn i plastfolie før trening slik at jeg kanskje skjermer klærne litt, men noe sier meg at det hadde blitt så smått utrivelig inne i folien. Hmmm... jeg hadde jo for så vidt ikke trengt klær om jeg hadde på meg folie. GLIMRENDE! Da blir det færre klær å vaske fremover. :)

Hørt på camp:

"Det er ikke rart du har høyt blodtrykk." - "Nei, det har jeg ikke, for jeg spiser lavt."

"Jeg har krampe i det øverste fettet."

"Drit i konen, kom og hopp!"

Kjære mor! Dagens middag var laks med agurk, mango og potet.

HURRAAAA for verdens skjønneste søster som har bursdag i dag. Glad i deg, sis. Skulle ønske jeg var der og kunne feire dagen med deg som i fjor, opp Stolzen... vi tar det igjen til høsten. :)

Svett? Hva mener du?
Det var igjen dags for å skvise seg inn i de stadig like trange sykkelbuksene. Denne gangen gledet jeg meg faktisk til spinning. Jeg er redd min mentale tilstand er i ferd med å endres. Tenk at jeg faktisk liker å sitte på et ekstremt lite sete og trakke, og trakke, og trakke. Bildet over er tatt rett etter dagens spinningtime og viser bare litt av hvor svett det går an å bli. Hadde nesten lyst til å ta bilde av hele t - skjorten når jeg hadde tatt den av meg, men fant ut at det får da være grenser for hva jeg legger ut av bilder. Jeg er i hvert fall strålende fornøyd med at spinning er en aktivitet vi skal drive mye med her, selv om man ikke ser så lekker ut når man holder på med det. Man blir litt gelé i beina, og så andpusten at man omtrent tror man har trukket sitt siste åndedrag, og man kan i grunnen regne med å dø av dehydrering pga stort væsketap, men det er glimrende, altså! ;)

Jeg fikk en veldig "tilbake til skolebenken - følelse" i ernæringstimen i dag. Teori om ... eh... hva var det om, da?... noe sånt proteingreier blir litt tørt å sitte og høre på etter en spinningtime, så tankene fløy avsted til en regnbue langt avsted... under en paraply skal vi fly... helt til en annen by... Jeg fikk da gjespet fra meg, og så sikkert superinteressert ut. Litt skjerpings må til. Jeg må vel lære at det er viktig med kunnskap om proteiner.

Pilatesen utgikk i dag da jeg hadde time hos skrullologen. Atter en gang ble det pirket i mange tanker og følelser, og tårene trillet, men det var godt å få ut litt. Jeg ble møtt av en god klem fra B og N da jeg kom tilbake, og de dro meg tilbake til den muntre hverdagen som er her på farmen. Takk! :) Love you, girls!

Siden min mentale tilstand er helt forstyrret gikk jeg og trente styrke utpå kvelden. Tre kvarter kondisøkt og resten med vekter. Jeg kan ikke påstå at det er gøy med tredemølle når jeg prøver meg på litt intervaller med jogging og så gå igjen, så jogge, og så gå, men det må til hvis kondisen skal bli bedre. Svetten haglet (igjen) og da jeg så stjerner fant jeg ut det var best å gi seg. Heldigvis kom To og Th for å trene også, og gjorde det hele rasende festlig. To har noen moves i seg som vi må klare å lokke frem igjen, de er fantastiske. :) Ellers er jeg strålende fornøyd med å klare planken UTEN å ha knærne i gulvet. Fremgang! :)

Nå er det natta. :)

Kjære mor! Dagens middag var biff stroganof med potetmos og brokkoli.

ENDELIG MANDAG! Jada, jeg kan virke begeistret hvis jeg bare vil. :) Etter en særdeles trøtt frokost, ja, altså, jeg var trøtt, ikke frokosten, var det et særdeles trøtt kick off - møte... ja, altså, jeg var trøtt, ikke møtet.. K satte seg ved siden av meg i sofaen så jeg hadde noen å lene meg mot, tror det var greit ellers hadde jeg vel segnet om i en nærmest komatøs tilstand. Tanken på å gå en mil med staver virket ikke meget forlokkende i dette øyeblikk. En tilintetgjørelse av stavene virket akkurat da mer interessant enn å binde dem fast rundt håndleddene og traske i vei. Akkurat det med å binde dem fast er en finurlig rutine. Man klarer å få festet stavene stramt og fint, slik at man får vannblemmer når man går, og man står og ser sånn noenlunde idiotisk ut når man kommer på at man har glemt noe i sekken og prøver å finne det frem uten å ta av seg stavene, noe som i grunnen er umulig. Det man da gjør er å spørre noen andre om hjelp til å finne frem det man har glemt, eller en vannflaske f.eks. Da er faren for å bli "poket" ihjel ganske stor siden den andre også har påmonterte staver som veiver ubehersket i alle mulige retninger. Det ser i grunnen ganske interessant ut. Jeg kom meg altså på tur til slutt. Dagens plan var at vi skulle gå en mil. Jeg har alltid synes at en mil høres fryktelig langt ut, men ikke nå lenger, det er jo bare rett rundt svingen (så smått underdrevet). Vi kom oss glatt gjennom løypen. Jeg hadde tenkt det skulle være en grei "søndagstur", så da T kom i friskt driv forbi meg hadde jeg ikke tenkt å la meg stresse av det. Etterhvert som jeg så ryggen hans forsvinne i det fjerne klarte jeg ikke være rolig og avbalansert lenger, men måtte fyre i gang beina og prøve å ta igjen mannen. Kampen var i gang. Jeg tok igjen de to andre som lå foran meg i løypen og var veldig fornøyd med det, men ryggen på T var fremdeles laaaaaangt foran meg, så jeg måtte få farten enda lenger opp. Jeg blåste i stavene, for koordinering av armer og ben kan bli vanskelig når man har mer enn nok med å få i seg nok luft og ikke snuble i sine egne ben. Jeg gikk det jeg kunne, og nærmet meg "gult hus", men så T krysse "mållinjen" langt der fremme. :( Han sa han hadde sett jeg nærmet meg, og hadde måttet sette inn et ekstra gir. Hehe. Kjekt med litt konkurranse. Han vet hva som er i vente på neste stavgangtur. :)

Vi fortsatte dagen med teori i friluftsliv. Dette høres på papiret fryktelig kjedelig ut, men det var en interessant time med mr. lærers penisforlenger av skumgummi, og hans egne videoklipp fra div. turer ute i skauen (her uten penisforlenger). Det blir vel opprettet friluftslivgruppe for vårt kull også, og jeg gleder meg til å finne på sprell med denne gærne gjengen. :)

Jentene dro på shopping i dag også. Vis oss en sportsbutikk og vi er der i timesvis. Jeg tror vi snart har kjøpt samtlige produkter de selger der. Plutselig har man tekniske sokker i skuffen, som by the way fungerer kjempebra, og man er i prøverommet og presser seg inn i den ene tights'en etter den andre. Må ha det, bare MÅ ha det! Da vi begynte å sikle på telt, primuser og soveposer syntes jeg at vi gjerne tok litt av. Vi kan jo kanskje prøve oss på en dagstur før vi går til rådyre innkjøp. Billig å dra på camp, for da kommer man til å spare SÅ mye!!! NOT!
Vi rakk ikke tilbake til siste mellommåltid, så det ble fruktshopping på Meny. Vi kapret rommet til C og feiret bursdagen til B atter en gang med ballonger, jordbær, smell bon bon'er (eller hvordan det nå skrives) og kroner. :)

Hørt på camp:

"Når jerven står på bakbeina og vifter med frambeina, og fråden står om munnen, da er det best å komme seg unna. "

"It was just a fart in the fart."

"Du ligger i trusa, jeg springer rundt i bh'en. "

"Warning, warning! Naked neighbor!"

Kjære mor! Dagens middag var torskeruller med spinatfyll, gulrøtter, poteter og sitronsaus. (Hilsen B som husker middager bedre enn jeg gjør.)

Heisann! Det ble brått en aldri så liten bloggpause, ser det ut til. Det hele startet på torsdag da internetten min gikk ut på dato og frk. Asphaug ikke klarte å fornye den i tide. Ellers driver man og finner på ting å gjøre hele tiden her, så internett og mobil kommer litt i annen rekke. Ja, det er utilgivelig. Jeg lover bot og bedring i tiden som kommer. Her kommer en lettere oppsummering fra de siste dager reise gjennom forunderlige ting. Torsdag var det bl.a. yoga igjen. Jeg rullet ut den ekle, svette matten i lag med Kj og L, to karer som er på min gruppe, og tenkte det var bare å strekke og bøye seg gjennom timen jo fortere jo bedre, men timen viste seg å bli veldig lang. Når man har endret matvaner endrer også fordøyelsessystemet seg, og du kan si det sånn at det produseres en del mer gass enn tidligere. Når man da står foroverbøyd foran disse karene kjenner jeg at det bygger seg opp til en kjempeeksplosjon, så jeg skyndter meg med å rette meg opp og avbryter den øvelsen jeg holder på med. Dette skjedde gjentatte ganger. Gummirina (Irina) var ikke veldig fornøyd med mine prestasjoner denne gangen, men prøv å slepp en smyger når du står med rassen til værs. Jeg lover deg at det ikke er enkelt!
På kvelden dro en gjeng på tur med M/S Dronning Tyra ut på Storelva/Tyrifjorden. Herlig med et lite avbrekk fra farmen, selv om det ble i kaldeste laget etterhvert. Vi fikk lurt i oss en kaffe etterhvert, mens de andre rundt oss spiste reker og drakk hvitvin. Det hadde vi ikke lyst på i det hele tatt (neiiiida), så en kaffe og noen pastiller holdt i lange baner.





Fredag var det ny runde med aktiviteter, lek og moro på fotballbanen. Det ble ikke så mye lek, og ikke så mye moro da spillet ble ganske stillestående, så da var det bare å ta fullstendig av på stavgangturen i skogen. Med litt lettere jogging (les: blodslit) og motivering av medtjukkas klarte jeg å korte inn tiden med fem minutter denne gangen også.
På kvelden kom Ingvild, Camilla, Linn, Lill Solfrid og "Cola'n" på besøk. Jättetrevlit! AAA! Hür trevlit som hälst! Det ble en rask omvisning innom skolekjøkkenet, gym'en, spinningen og div. "Spinnvill" og "Chamal" har tydeligvis et brennende ønske om å få seg kokkehatter. Det burde kunne ordnes! Ingvild burde forresten få seg en tavle til Jul!








Lørdag betyr ikke nødvendigvis hviledag. Rett etter frokost satte vi oss i bilen og kjørte mot Kongens utsikt, som var dagens mål. Bildet under viser starten og slutten på turen. Her er det opp, opp og opp. Det er bare å ta stavene fatt og stabre seg oppover meter for meter, pesende som noe jeg faktisk ikke klarer å sette ord på, siden jeg ikke vet om noe annet som peser så høyt som jeg gjør på vei opp denne bakken til første pause. Jeg hadde forbedret tiden min med 25 min siden forrige tur for to uker siden. :) JEEJ! Det er jeg kjempefornøyd med. :) Det går fremover, selv om man føler seg litt lost til tider.
På bildet under har man klart å komme til første stoppested. Her var det å kaste i seg et mellommåltid før vi med "friskt mot" la i vei mot utsiktposten vår. Det ble både gode, gamle brannsanger på veien, pluss annen allsang jeg ikke helt var kjent med, men jeg sang med likevel, selv om det bare førte til at det hele hørtes falskt og grusomt ut. Trall trall... ut på tur, aldri sur. :)



Det var ikke vondt å nå toppen. :) Det ble fotosession uten sidestykke. Alle ville ta bilder av hverandre, av seg selv, av utsikten, av at de andre tok bilder av andre og bilder av bildene, før vi snudde og labbet nedover igjen, tilbake til farmen og tilbake til lunsj.


En liten tur innom "Velferden" er ikke å forakte. Denne lørdagskvelden var det folketomt i lokalet, så B og jeg dristet oss til et aldri så lite slag i biljard. Etter en million mindre vellykkede forsøk på å treffe de forskjellige ballene tror jeg vi kan slå fast at vi ikke duger til å spille dette spillet. Likevel skal man ikke se bort fra at vi prøver oss igjen en gang. Helst uten tilskuere.
Søndag. Ny dag, nye muligheter. Denne gangen var det også en tur som stod på planen. Denne gangen var det Ringkollen som var målet. Vi satte oss i bilen (trøkte oss sammen, og til slutt klarte vi til og med å lukke dørene) og etter å ha lirket oss over fartsdumpene uten å ta nedi klarte vi å komme oss frem. Vi la i vei, og med bein tunge som bly etter gårsdagens tur føltes de første bakkene nærmest uoverkommelige. Det ble ny peserunde for meg, men jeg kom meg opp, og med denne herlige gjengen var stemningen på topp. :) Veien tilbake bød på allsang både nedover bakkene og i bilen på vei "hjem". Jeg er så glad allsang ikke trenger å være nydelig, man kan bare brøle med og håpe på at man treffer en riktig tone innimellom.

Etter lunsj strandet gjengen utenfor N's place og lå rundt på våre pledd og i våre stoler og ruget til den store gullmedaljen. Sol er herlig. Sol er toppen. Sol er fint når den varmer kroppen! Jeg har blitt rød, mørkerød, noe jeg tror kanskje kan bli et snev av brunfarge etterhvert. :)
Kveldens treningsøkt ble en runde med styrketrening. Denne gangen var det faktisk herlig å trene litt igjen, selv om jeg ytterst motvillig hadde gått med på hele økten. Jeg klarte da å få noen nye personlige rekorder her også. :) Det er GØY å trene! :)

Nå har B stått på ett bein og pusset tennene her. Det er helt normalt, og faktisk anbefalt, og ser meget, meget lurt ut. Takk, kjære instruktører, for at dere får oss til å gjøre slike smarte ting.

Hørt på camp:

"Så bra at vi ble tjukke, slik at vi kunne møte hverandre."

"Du er ikke så dum som du ser ut til, men du er veldig grådig!"

"Kan noen gå og bade nå, og så gi meg en klem, slik at jeg får avkjølt meg litt?"

"I see skinny people.... "

Kjære mor! Dagens middag var svinekam med poteter, "selleristappe", aspargesbønner og sjysaus.

HURRAAAAA for B som har bursdag i dag. :) Hun har nå blitt MYE eldre enn meg med sine 31 år. Det er forresten ikke B som smiler lurt til deg her oppe, det er N som står over meg og viser hvem som er sjefen. :p Det var planlagt "bursdagsfest" for B, men bursdagsbarnet måtte plutselig dra på viktigere oppdrag, så vi har i grunnen bare sullet vekk hele kvelden i stedet. Det nederste bildet viser f.eks. litt av hvordan det gikk med meg da vi spilte Scrabble. Prøv å lage et ord med de bokstavene, da.

Dagens pilatestime ga nye utfordringer på plankebiten. Jeg holdt og holdt og holdt, og instruktøren har da aldri talt så utrolig sakte før. Mulig du føler jeg gjentar meg selv her, men det er faktisk ikke en overdrivelse. Hun talte så sakte at jeg kunne sverge på at selv skilpadder kunne løpt rundt huset ti ganger mellom hver nye nedtelling.

Det ble også spilt badminton igjen i dag. Like moro som alltid, og utrolig nok merker jeg at skrotten beveger seg ørlite grann raskere enn før, og det er ikke så hat hver gang man må løpe over banen for å hente "ballen". Det er utrolig festlig at jeg som er så stille av meg egentlig plutselig har begynt å stønne høylytt når jeg kaster meg etter "ballen" og slår til av all kraft, eller brøler ut "NEIIIIIIIIIII" i irritasjon når jeg bommer. I dag klarte jeg faktisk å slå til noen også. Ikke med vilje, da, men seriøst? Skal jeg liksom se meg for når jeg løper rundt der og veiver? Man blir jo litt ivrig i tjenesten og har øynene kun festet på denne hvite flettede greien som kommer susende mot seg. Jeg sa unnskyld. De sa det var greit. Jeg vet ikke om de mente det.
Her er svømmebassenget vårt. Herlig, herlig, tenker du sikkert. Du tar feil. Det er så lite herlig som du kan tenke deg. Nedi der er det gugg og grønne skoger, og det er sikkert hele familier med marsbeboere som har slått rot og legger planer om hvordan de skal overta verden og beseire hele menneskeheten. Det tror jeg er meget sannsynlig. Nimifoka sa for to uker siden at bassenget ville være "klart om to til tre uker". Foreløpig har vi bare måtte stå på utsiden av gjerdet og drømme om bedre tider. Snart blir det mageplask og gule svømmeringer på armene, kanskje til og med en snorkel eller to. Selv skal jeg gå til investering av dykkerutstyr.

Kjære mor! Dagens middag var pølser av kylling og kalkun med potetmos og ratatouille.

Lek og moro utendørs kan fort bli blodig alvor. Ikke at det ble blodig, men alvor var det, innimellom alt tullet. Etter at jeg gjemte sykkelskoen til Th (woops, sorry... heh... det va'kke meg, asså), satte vi i gang med en underlig form for døball.. død ball... dødball... (?) Vi slo ball og løp som gale, selv om vi har fått streng beskjed om at løping er forbudt. Vi klappet og skrek til hverandre, noen ganger for å være oppmuntrende og noen ganger for å kjefte litt. Enkelte var hardere på å slå ballen ut enn andre, og jeg har et rundt rødt merke på brystet som bevis på det. Jeg fikk et stk god klem som plaster på såret. :)

Dagens pilatestrening inneholdt snodige måter å holde balansen på, og snodige måter å løfte magen opp fra gulvet på. Også i dag sovnet flere under avslapningen. Når jeg hører snorkingen begynner klarer ikke jeg annet enn å ligge og humre for meg selv, jeg er visst ikke så god på det der med å slappe av likevel.

N og jeg freste kjapt inn til Hønefoss og hadde en liten butikkrunde i dag også. Jeg har fått meg nye tekniske sokker. De skal visst være fabelaktige, så da får vi se om ikke tærne får puste litt mer. :) Etter en ny "kinoøkt" med N og bursdagsklare B er det på tide å finne puten. Gleder meg! :)

Hørt på camp:
" Det var så mørkt, så jeg hørte ikke."

" Når knaggrekken på døren er tom er det rotete på rommet."

"Her kommer Ole Brumm,
han har dynamitt i rævva,
plutselig kom det et BOOM
borte var Ole Brumm." (Dette er visstnok en kjent barnehagesang. Alskens man lærer barna...)

"Av og til kjenner man ikke knærne sine, så da må man bare vente og se om man går bakeover eller fremover."

"Jeg har fått meg en strekk.... eller... var det en kink?"

Kjære mor! Dagens middag var svinefilet med sjysaus, blomkål, brokkoli og poteter.