For en fabelaktig dag! :) Styrketrening er artig når man endelig klarer å legge på flere vekter og man kjenner kroppen er fullstendig pumpet etterpå. Man klarer ikke engang å tørke av apparatene etter bruk for armene klarer ikke heve seg. High five blir plutselig low five med et slapt lite klaps av dvaske hender. Spinningen i dag startet kjempebra ved at jeg prøvde å dytte Le av sykkelen, nesten.... jeg ville jo selvsagt ikke gjort det... tror jeg... hele tiden skru opp motstanden hans, og egentlig bare plage. Stakkars. Han sitter sikkert ikke ved siden av meg neste gang. Jeg lot ham være i fred når timen var i gang, da, da hadde jeg nemlig mer enn nok med å holde meg på min egen sykkel og prøve å ikke krepere. Man kan jo ikke krepere når instruktøren roper; "KOM IGJEN, IKKE GI DEG!"

Ved middag i dag var det mange som dro ut for å spise, det var nemlig fisk på menyen, og mange er visst redd for fisk. Det oppstod dermed full forvirrig for oss som hadde forvillet oss inn i spisesalen på jakt etter fôr. En etter en kom inn og så at sin faste plass var tatt av noen andre, og da blir det omtrent komplett umulig å finne en ny plass. Hvor i all verden skal man gjøre av seg? Sitte med noen andre? Skummelt! Jeg må si B og jeg klarte oss utmerket. Jeg, som tydeligvis har behov for litt kroppskontakt, satt ved Th og fikk noen å klemme på. Hurra! :)

Det kom knokkelfolk, som min mor tydeligvis har bestemt seg for å kalle dem, på besøk i dag. Herlige kolleger/venner som hadde reist langt og lenge i Inger Elise's elggodkjente fremkomstmiddel. Disse jentene var ikke redde for en utfording, og var glatt med på en aktivitet eller sytten. De kastet seg over store baller, bordtennis, planken + div, hinderløype, assortert ballspill og badminten med stor iver (overiver?) og engasjement. Etter hver nye aktivitet kom kommentaren "jammen, det er jo kjempegøy!". Jeg tror noen har fått nye idéer til hva de kan drive med på fritiden. Vedlagt er ca. en million bilder av de freske damene som kastet seg over uttallige hindre, utfordret høydeskrekken og overlevde ekstremt varme rom uten noen form for aircondition. Bra jobba, jenter! :) Neste gang vet jeg at det ikke er noe vits i å prøve å fikse håret før dere kommer, da stiller jeg i treningstøy og joggesko. Da damene dro stod plutselig mor og far foran meg, de luringene. De skulle jo ikke komme før i morgen. :) Det ble ny omvisning, og henging og slenging rundt på bruket.

Tusen takk, B, for massasje som var godvond, og for masse god pleie og hjelp i dag. :) Jeg er veldig, veldig takknemlig. Det er også en annen som har gitt meg mye i dag, noe som satt sine spor, og som virkelig varmer i hjertet. Vennskap er uvurderlig!





Du er så herlig, Inger Elise! Innlevelse og iver har du i hvert fall. :)













Nydelig, Kristin! :)