For en fabelaktig dag! :) Styrketrening er artig når man endelig klarer å legge på flere vekter og man kjenner kroppen er fullstendig pumpet etterpå. Man klarer ikke engang å tørke av apparatene etter bruk for armene klarer ikke heve seg. High five blir plutselig low five med et slapt lite klaps av dvaske hender. Spinningen i dag startet kjempebra ved at jeg prøvde å dytte Le av sykkelen, nesten.... jeg ville jo selvsagt ikke gjort det... tror jeg... hele tiden skru opp motstanden hans, og egentlig bare plage. Stakkars. Han sitter sikkert ikke ved siden av meg neste gang. Jeg lot ham være i fred når timen var i gang, da, da hadde jeg nemlig mer enn nok med å holde meg på min egen sykkel og prøve å ikke krepere. Man kan jo ikke krepere når instruktøren roper; "KOM IGJEN, IKKE GI DEG!"

Ved middag i dag var det mange som dro ut for å spise, det var nemlig fisk på menyen, og mange er visst redd for fisk. Det oppstod dermed full forvirrig for oss som hadde forvillet oss inn i spisesalen på jakt etter fôr. En etter en kom inn og så at sin faste plass var tatt av noen andre, og da blir det omtrent komplett umulig å finne en ny plass. Hvor i all verden skal man gjøre av seg? Sitte med noen andre? Skummelt! Jeg må si B og jeg klarte oss utmerket. Jeg, som tydeligvis har behov for litt kroppskontakt, satt ved Th og fikk noen å klemme på. Hurra! :)

Det kom knokkelfolk, som min mor tydeligvis har bestemt seg for å kalle dem, på besøk i dag. Herlige kolleger/venner som hadde reist langt og lenge i Inger Elise's elggodkjente fremkomstmiddel. Disse jentene var ikke redde for en utfording, og var glatt med på en aktivitet eller sytten. De kastet seg over store baller, bordtennis, planken + div, hinderløype, assortert ballspill og badminten med stor iver (overiver?) og engasjement. Etter hver nye aktivitet kom kommentaren "jammen, det er jo kjempegøy!". Jeg tror noen har fått nye idéer til hva de kan drive med på fritiden. Vedlagt er ca. en million bilder av de freske damene som kastet seg over uttallige hindre, utfordret høydeskrekken og overlevde ekstremt varme rom uten noen form for aircondition. Bra jobba, jenter! :) Neste gang vet jeg at det ikke er noe vits i å prøve å fikse håret før dere kommer, da stiller jeg i treningstøy og joggesko. Da damene dro stod plutselig mor og far foran meg, de luringene. De skulle jo ikke komme før i morgen. :) Det ble ny omvisning, og henging og slenging rundt på bruket.

Tusen takk, B, for massasje som var godvond, og for masse god pleie og hjelp i dag. :) Jeg er veldig, veldig takknemlig. Det er også en annen som har gitt meg mye i dag, noe som satt sine spor, og som virkelig varmer i hjertet. Vennskap er uvurderlig!





Du er så herlig, Inger Elise! Innlevelse og iver har du i hvert fall. :)













Nydelig, Kristin! :)

Trøste og bære, og bevare meg vel! Jaggu ble det hinderløype innendørs i dag, og jaggu gikk pulsen opp i 90%. Det ble løpt på kryss og tvers mellom kjeglene, nestentrynings når jeg løp over bosuballene, løp og tok på alle de pittesmå sandsekkene på gulvet, videre over en step, ned på gulvet, over neste step, så ned på gulvet, over neste step, så ned på gulvet osv... videre rundt en kjegle og over en bukk, og så hele runden på nytt og på nytt og på nytt for deretter å gå over til planken, båten, situps og knebøy med vekter. Jeg trodde lungene skulle brenne hull i brystkassen. En av de andre spydde etter timen. Jeg tror vi kan kalle det en hard time. Det sier litt når jeg tar turen på tredemøllen etter timen for å roe ned litt. I dag hadde frøken - ikke - så - veldig - smart glemt musikken, så joggingen ble fort drepende kjedelig, og det ble litt for lett å gi seg litt for tidlig.

Dagen har ellers bydd på kino, for første gang på evigheter. Det var lenge å sitte stille, gitt, men koselig med en tur ut. Folk har drevet med vannkrig, og biljard, og så ble det litt healing igjen. Her finnes ingen energi til overs, det er tappet og tømt, nå legges jeg til lading.

Kjære, skjønne mor som er på campingtur! Dagens middag var utrolig tørr. Svinemedaljong tror jeg det skulle forestille. Det var ris til, og brokkoli. Ikke noe å skrive hjem om, egentlig.

Tordenvær, sier du? FLOTT! Da sover jeg som en stein. :) Det gjaldt denne gangen også. Det var visst et helt sinnsykt tordenvær ute som jeg så vidt fikk med meg begynnelsen av før jeg sovnet og var borte til klokken ringte i dag tidlig. Heller det enn å ligge under sengen og skjelve av skrekk mens man mimrer tilbake til barndommens tordenværtraumer.

Etter pilates, kokkelering og en knallhard time med styrke m/stang bestemte jeg meg for å trampe i vei på tredemøllen. Fast bestemt på å prøve å karre meg gjennom noen heseblesende minutter med jogging satte jeg på tung, tung metalmusikk for å komme i riktig "jeg - driter - i - om - det - gjør - vondt - jeg - skal - jogge - uansett - stemning". Når svetten var godt i gang og pusten likeså oppdaget jeg plutselig en liten gutt i speilet. Jeg syntes han var så skjønn, og så skjønte jeg jo brått at han så veldig kjent ut. Det var jo Tobias (supernevø). :) Inn kom Kjersti og Roy Åge (supersister og supersvoger) og tok bilder av den svette og veldig overraskede søs'n. De hadde gitt opp å vente på meg på rommet, og siden jeg var så treig måtte de komme til treningssalen og hente meg. Jeg visste jo ikke at de satt og tvinnet tommeltotter på rommet mitt blant sure sokker og brukte bh'er. Det var utrolig koselig med slik en flott overraskelse, og godt med litt familie på besøk. :) Me like! Synd de måtte dra så fort, men med en biltur til Bergen foran seg var det forståelig at de måtte kaste seg i bilen.

Lu og jeg tok en runde dart i kveld. Han ble kraftig slått av meg. Nå kan jeg aldri spille mer, da vil jeg nok raskt avsløre at det kun var nybegynnerflaks som gjorde at pilene havnet der de havnet.

Kjære mor! Dagens middag var "kyllinggryte" i karrisaus med ratatouille og potetmos.

Det er fredlig på svanesjøen. :) Ikke lange veien fra Moen holder alle disse elegante, dog noe fresete, fuglene til. Tenk å svømme blant svaner. Jeg ser for meg at man blir noe skambitt, og at det ikke er fullt så fredlig når man først prøver, men selve tanken på å bare flyte blant fuglene virker nesten forlokkende.

Søndagen kom og gikk så altfor fort, som alle de andre dagene her har gjort. Etter en ørliten shoppingrunde på Bunnpris fant regnet ut at det var på tide å komme og himmelen åpnet alle sluser. Jeg fant ut at det var best å la regn være regn og vet egentlig ikke helt hva jeg brukte tiden min på, men plutselig var N og C tilbake fra storbyen og det var på tide å panikkpakke ryggsekken og synge bort regnet ("Sol, sol kom igjen. Solen er min beste venn. Vekk med skyer og paraplyer, hold nå opp og regne."), og tenke at telttur virket fristende. Jeg fikk kastet stormkjøkken, liggeunderlag, og rasket sammen noen klær, kneblet fast soveposen og hektet teltet fast under sekken og vagget meg over plenen til åpent skue for alle som satt og spiste middag og lurte på om det hadde klikket for meg. Det hadde nok klikket for både N, C og meg som satte oss i bilen med kurs for Damtjern og Storflåtan.


Etter å ha puttet 13 kr i en pose hvor det egentlig skulle vært 20 kr som betaling for parkering, med et høyt og hellig løfte om å betale de 7 resterende kronene dagen derpå(hvem har med seg penger på telttur?), la vi i vei mot turens mål. Dette var vår første telttur, og vi tenkte det var greit å ikke gå så altfor langt med tunge sekker den aller første gangen vi skulle campe. Jeg tror det var greit, jeg. Det gikk veldig fint, men bare etter noen minutters gange ble N ANGREPET av en mygg som ville inn på øyet hennes. Det var en traumatisk opplevelse for oss alle der hun hylte og bar seg over denne inntrengeren som prøvde å gjøre henne blind. Etter å ha funnet ut myggen ikke hadde bosatt seg inne i øyekroken gikk vi videre med nytt mot for så å bli satt noe så kraftig ut av C's ekstreme "jeg - ser - på - skrekkfilm - og - hyler - som - besatt - hyl" idet noen stakkars, uskyldige syklister prøvde å sykle forbi oss. Vi holdt på å omkomme av latter, noe også syklistene gjorde, men kom oss også over denne kneiken og begynte å tusle videre da det var min tur til å få mygg på øyet og hele traumet ble gjentatt. Det er skummelt å gå på tur, skjønner du. Smått om senn, og utrolig nok, kom vi oss frem til målet. Vi synes vi har kjempelure som planla hvem som skulle lage mat og hvem som skulle sette opp telt. Siden vi ikke har vært på telttur før tenkte vi det var best å sette av god tid til disse gjøremålene. Teltet var oppe på ti minutter. Smokk, smokk, smokk, ferdig. Nesten kjedelig enkelt. Hva skjedde med de gode, gamle teltene der man hadde 19 teltstenger for mye etter at teltet stod og hanglet på halv åtte, og teltpluggene lå igjen hjemme?






Vi fikk til og med testet stomkjøkkenet. Man må jo ha lettkakao på tur, må vite. Stormkjøkkenet funket, det, og kakaoen smakte som utvannet sjokoladevann, men det funket, det også. Etter å ha fått i oss mat, og "pakket ut" var vi litt lettere usikker på hva man egentlig gjør på på telttur. Vi sladret litt, og følte vi hadde gjort nok for dagen, så da tenkte vi at vi skulle finne ut av mysteriet om hvordan man legger seg i soveposer i et ganske trangt telt. Yoga og pilates kom helt klart til nytte når man med akrobatiske bevegelser skulle snike seg ut av joggeskoene, unngå å trakke på de andre, snike det ene beinet ned i soveposen, så det andre, og så trekke igjen glidelåser på teltet og myggduken, og soveposen, og innse at pølseskinnfaktoren på soveposen igjen var et faktum. Herlig og trangt. - og knirkete. Mitt liggeunderlag er "selvoppblåsbart". My ass. Hvem var det som blåste? Ikke liggeunderlaget selv, i hvert fall. Når jeg endelig hadde gnikket meg godt ned i soveposen, tatt den lille, hvite pillen min, og sendt ut de siste meldingene på mobilen kom det plutselig en underlig "shhhhhhhhhhhhh - lyd". Luften i noens liggeunderlag gikk sakte men sikkert ut av underlaget, og noen lå på den ikke så veldig myke bakken. Noen måtte da mer eller mindre sitte oppå N mens hun på nytt blåste opp det selvoppblåsbare liggeunderlaget. Denne gangen forble luften der den skulle. Halv fire måtte hele gjengen på do, og med en herlig liten latterkule gikk den ene etter den andre og satte seg med rumpen bar midt ute i skauen til myggens store glede midt på natten. Da morgenen kom gikk det like fort å rulle sammen teltet igjen, og en hyggelig frokost ble fortært. Vi skrelte faktisk av oss klærne og tok et morgenbad også. Det ble selvsagt litt hiksting etter pusten, og noen veldig lyse, og høye hyl, men deilig var det. Til slutt måtte man hoppe i det sure eplet og bæsje i lyngen. Det var ikke hyggelig. Det var faktisk så lite hyggelig at man sikkert ikke burde skrive om det engang. Takk og pris for våtservietter og ingen tilfeldig forbipasserende. :)
Like bortenfor oss gikk det en gjeng med kuer frem og tilbake. De hadde en noe forunderlig adferd. Etter å ha gått til ene enden kom det plutselig mye rare kustønnelyder, jeg mener seriøst at de må ha hatt seg, eller noe, og så snudde de og gikk andre veien, stoppet og stønnet før de snudde igjen, og slik holdt de det gående. Det der kan neimen ikke ha vært normale kuer.
Vi kom oss ned til Damtjern igjen, kastet telt og tung sekk i bilen, kastet det vi trodde vi trengte i en mindre sekk og gikk for å møte resten av gjengen som nå også hadde kommet seg opp til tjernet. Dagens tur var nemlig en 13 km lang tur rundt Storflåtan. Vi trasket og gikk, og jeg som egentlig hadde tenkt å ta det rolig i dag tok det alt annet enn rolig. Plutselig hørte jeg nemlig at T var bak meg med stavene sine, og han måtte jo for alt i verden ikke komme seg forbi, så jeg gikk på det jeg kunne for å komme frem til lunsjstedet før ham, og det klarte jeg. :) Jeej! Etter lunsj skulle jeg i hvert fall ta det rolig, så jeg lot T passere og var veldig fornøyd med meg selv, men så var plutselig R der, da. R får ikke gå fra meg. Sånn er det bare. Så da var det på'an igjen. Jeg er faktisk gristestolt over egen innsats i dag. Jeg klarte mer enn jeg trodde jeg skulle klare, og det er en utrolig god følelse. Jeg hadde ikke noe behov for å gjøre mer i dag, så resten av dagen har bare gått til soling (MED lightsaft og isbiter), vasking av klær og film. :) I grunnen en finfin dag. :)

Kjære mor! Dagens middagen var sezhuan sechu se... sechxzuan.. s... ehm... laks med poteter og varm kinakål. Jaja... bedre lykke neste gang.

Mygg på badet. En mygg, mulig det var Rambo, hadde klart å forville seg inn på badet. Hva hadde den på badet å gjøre? Inne er myggfri sone. De har absolutt alt utendørs som sin sone, la nå meg ha min.

I dag kom Lina på besøk. Hun var frisk og freidig og hadde pakket med seg både det ene og det andre, og var klar for hvilken som helst aktivitet jeg klarte å komme på. Vi fant ut vi skulle spille litt badminton siden solen ikke ville komme frem fra skydottene, men på veien klarte vi å sprette litt på de store ballene. Jeg valgte å bare legge meg oppå ballene og så la de føre meg frem og tilbake mens jeg hylte av fryd, og etterhvert ble det samme oppførsel på Lina. Vi prøvde oss også på bortennis. En av oss kunne spille og en av oss kunne ikke. Du kan jo prøve å gjette hvilken av dem som var meg. Jeg synes den lille hvite ballen kommer brutalt brått på, og plutselig var den her og der og spratt i veggen og tilbake og gjennom rommet, og jeg så aldri når den var hvor. Tror jeg skal holde meg til badminton. Lina fant ut at badminton faktisk var artig og god trening. Jeg har igjen fått det som B så fint kalte "den ukjente lillebroren til tennisalbue", nemlig badmintonhåndledd. Det blir blått og fint i alle retninger hos meg. Vi våget oss faktisk på en rolig tur gjennom hinderløypen i dag også. Jeg tror Lina fant ut at det også var god trening, og en fin måte å tiltrekke seg myggen på. Over ett hinder, slå etter myggen, ta noen knebøy, slå etter myggen, løpe videre, slå etter myggen... jeg sørget for å ta bilder, men de er dessverre på Linas kamera og vil nok ikke dukke opp på bloggen før på et senere tidspunkt. Hun hadde litt mer hell med vaierne enn jeg hadde, og pittelittegranne mer spenst i stegene sine. Jeg tramper meg jo gjennom og ser støvskyen stå, mens hun spratt som en gaselle over vaierne. "Heldigvis" så hun ikke så elegant ut når hun krabbet seg under noen andre hindere (hvor man strengt tatt ikke skulle krabbe).

Vi dro inn på Kuben og hang på G - sport igjen, man må jo ha myggnetting... og siden det ble altfor stress å rekke hjem til middag ble det middag ute.... iiiiik.. men det gikk bra. Kylling chop suey (eller hvordan det skrives) er vel ikke det verste man kan velge på menyen.

Vi avsluttet dagen med et par runder biljard. Herlig å endelig spille mot en som var sånn ca. like god (les: dårlig) som meg, og det ble jammen uavgjort.

Endelig var det fredag igjen, og overtrøtt fredagshumor spredte seg fort på moen. Med to turer i skogen og en runde med badminton føler jeg egentlig at jeg har gjort nok i dag. Første runde bestod av stavgang med styrketrening. Jeg skulle jo ta det med ro, men jeg bare MÅTTE forbi noen, og da var jo beina i gang, så hvorfor ikke fortsette. Badminton er faktisk god trening, og utrolig frustrerende til tider. Noen ganger er det bare komplett umulig å få den ballen over nettet uansett hvor mye man prøver. Andre ganger er man så redd for å få den ballen i trynet som kommer susende mot deg at du i ren refleks spretter opp med racketen for å unngå flyvende gjenstander at å få ballen over nettet egentlig bare er en bonus av hele selvforsvaret.
Andre tur i skogen ble en hyggelig tur med B hvor vi gikk og skravlet i vei. Det ble merkelig stille i oppoverbakkene hvor det ble kjørt på litt ekstra, men det tok vi igjen i nedoverbakkene da jeg hadde fått pusten igjen. Jeg synes det er en smule snodig at jeg får høyere puls av å jogge opp en bakke enn av den hardeste spinningtimen hvor jeg føler jeg skal omkomme.

Da vi kom tilbake fra tur satte jeg meg utenfor en stund, i den herlige solen, og så på at den ene etter den andre pakket sekken og dro sin vei, hjem på helgeperm. Jeg skal være her i helgen, så det var litt trist å se alle dra. Når man ikke har sovet de siste tre nettene blir man noe overtrøtt og noe overfølsom, så tårene spratt frem og jeg måtte klemme hele gjengen siden jeg kommer til savne dem de TO neste dagene. Herligheten. Skal man bli så lei seg for at noen er borte i TO dager? Hvilken boble man lever i.... eller.. hvor utslitt kroppen er at man reagerer helt urasjonelt. Det er jo faktisk litt morsomt.

Det har kommet andre folk på campen i dag. Nye folk. Eller egentlig gamle folk. Folk som har vært her før, og som er på oppfølging. Jeg ble jo helt forvirret da jeg kom til middag og ikke så noen av mine egne, og bordet "mitt" var opptatt. Hvor i all verden skulle jeg gjøre av meg? Jeg måtte sitte med en FREMMED. GISP! Han var hyggelig, da, så jeg overlevde middagen også. :) Disse FREMMEDE skal være her i to til tre uker. Hmmm... liker man det, da? Kommer her og forstyrre oss på den måten. :p Skal vel bli hyggelig å bli kjent med enda flere, tenker jeg. Kanskje de har noen gode råd å komme med. :)


PLUTSELIG ringte onkel og sa de var like utenfor Hønefoss og ville gjerne komme og hilse på. Da ble det jo full omvisning og hyggelig prat på veien, før det dro til vognen for å grille. Det ble jo selvsagt tatt noen bilder og filmet litt på veien. Han er nok bror til mor mi, ja...
Kjære moderen! Dagens middag var oksestek med ovnsbakte poteter, varm guffen tomat, brokkoli og sjysaus.

I morgen kommer Lina. :) Det gleder man seg til. :)

I dag våknet jeg altfor tidlig og ble liggende i sengen og grue meg stort til dagens første time; HINDERLØYPE. Jeg har aldri vært fan av hinderløyper. Hva i all verden skal alle hinderne være godt for? Ta dem nå bare bort så man kommer seg frem her i verden. Av en eller annen grunnen har jeg bestemt meg for at her på moen er det bare å ta ting som det kommer og bare gjøre det man blir fortalt man skal gjøre, ikke komplisere ting ved å tenke at det blir for vanskelig. Akkurat den tankegangen forsvant i det de satte HINDERLØYPE på timeplanen. Jeg hadde i grunnen ikke noe annet valg enn å stille meg opp på startstreken og jogge lett og freidig mot første hinder og rett og slett late som om det var kjempegøy. Over stokken, under stokken, løpe til neste hinder, som var sånn ca. en million vaiere vi skulle komme oss over, og allerede her gikk det galt for den ikke lenger så veldig unge og lovende frk. Asphaug som i friskt driv klarte å snuble i en vaier, falle fremover med et "wiiiiiiiiii", ta seg for meg hendene i en annen vaier og på finurlig vis klarte å komme seg opp igjen, forsere resten av vaierne og trave letter svimmel mot neste hinder hvor vi skulle løpe sikksakk mellom noen lave stolpegreier. Neste var, gjett hva, (trommevirvel) knebøy, jogging, over, under, innimellom, rundt, opp og ned, tåhev, jogge litt til, spensthopp, mer jogging, og mer over og under før man trampet i mål med kjeven slepende i bakken slik at man fikk inn mest mulig støv og innsekter i gapet, og kunne hoste lenge og vel etterpå og tygge litt godt på de ekstra, ufrivillige proteinene man hadde fått i seg på veien. Gjett hva vi skulle når vi kom i mål; gå tilbake til start og gjør det samme en gang til. Motiverende. Happy thoughts? Nei, ikke mange akkurat da, tenkte bare jeg ikke skulle tenke på det, så jeg sluttet å tenke og bare gjorde det. Det var nydelig med en dusj etterpå.

I teroitimen i ernæring syntes jeg det gjorde litt vondt ved siden av kneet og ble litt småsur for enda et myggestikk, men da jeg dro opp buksen litt så jeg at det var et søtt lite blåmerke som hadde begynt å melde sin entre. Det ble mange sympatireaksjoner, en aldri så liten ispose, og en aldri så liten kul. Fysioterapeuten mente kneet kom til å stivne i løpet av kvelden og morgendagen, så jeg ser frem til noen flotte stavgangturer i skogen i morgen. Jeg kan vel bare bruke venstrebeinet som stav.




Girlsa får jo ikke spise sjokolade når man vil lenger, så vi puttet sjokoladen i ansiktet i form av maske og så ganske smashing ut, om jeg skal si det selv. Med håndscrubopplegg i tillegg ble det rene spabehandlingen. Nice. Lukten av sjokolade henger litt i luften enda, synes jeg. Hrmf.

Med litt egentrening på kvelden i form av badminton og styrketrening er det nå på tide å KASTE inn årene og rulle over på rygg, lukke øynene og kjenne at man slapper av i tærne, i føttene, i anklene, baksiden av leggene, forsiden av leggene, knærne, blåmerket, lårene.. osv osv i det uendelige...

Til skjønne, skjønne mamma'n min som sender myggservietter i posten! Dagens middag var grillet sei med dampede gulrøtter og poteter.

Ja, forresten... 14,7 kg i minus nå. :)

Biljard igjen, ja. :) Her er N i gang med siste runde. Hun "kunne ikke spille". Særlig. Det tok ikke lang tid før hun hadde skutt ned hele gjengen med kuler. Noen har vel arvet biljardgenet. Jeg er ikke bitter, neida. Jada, Lill, det handler om geometri, og jeg regner på vinkler og styrer på, men det funker ikke når siktingen min svikter. Jeg velger å skylde på biljardgenet.

I dag har man spilt badminton igjen. Herliga London som man klarer å løpe frem og tilbake og styre på. Vi sender ikke akkurat snille baller frem og tilbake, her handler det om å gjøre det verst mulig for de på andre siden av nettet, ergo får man hevn, da, og ergo må man løpe ræven (sorry språket, mor) av seg. Jeg prøvde å protestere en million ganger ved å rope "DEN VA UUUTEEE!!!" uten at det hadde noen effekt, men da motstander faktisk klarte å skyte ballen ut døren fikk jeg endelig medhold.

Nå har vi fått prøvd oss på styrketrening med stang i sal. Vi plasserte oss rundtom i gymsalen med hver vår step, hver vår stang og noen vekter. Igjen ble det knebøy, utfall, trening for biceps og triceps, og det som verre er. Veldig artig, veldig tungt, og igjen veldig mye svette. Vossedama har ikke kommentert svetten min på noen dager nå, men jeg så hun skulte bort på de rennende armene mine. Det er jo ikke rart, jeg fatter i grunnen ikke selv at det er mulig å produsere så mye svette. Be syntes det var rasende festlig at hun til og med svettet på kneskålene. Jeg prøvde å stelle i stand en ørliten vannkrig etter timen, men jeg fikk bare en klem i retur. En svett klem. Jeg vet ikke helt om det var ment som hevn eller belønnig.

Dear Mother! Dagens middag var sommerkotelett med potetsalat, tomatsalat, brød og marinert sopp. Til dessert fikk vi appelsin - og jordbærsalat med sjokodosis.

HURRAAA for Laila som har bursdag i dag. :) Hipp hipp hipp, lenge leve osv.. :) Laila, den slasken, sendte bilde av sin herlige oreokake i dag. Snøft! Takk skal du ha! ;) Håper du har hatt en fin dag, vennen.

Snakk om komatøs tilstand på undertegnede ved frokostbordet i dag. Det var ikke mye liv i denne leiren, for å si det fint. Det ble til og med kaffe på morgenkvisten for å prøve å lirke opp øyelokkene og få inn noe av verden rundt meg uten videre hell. Jeg fikk da vagget kroppen i retning klasserommet og plassert meg på min rosa sky, eller matte om du vil, og strukket meg på plass i alle de diverse stillingene som det er mulig å oppdrive. Jeg stønnet meg gjennom "sykling" - å ligge på ryggen, knipe av strålen, trekke inn navlen og presse ryggraden ned mot ryggen, strekke beina rett opp i været for så å begynne å sykle, eller gå, i været ved å bare bevege i hofteleddet, jeg stønnet meg også gjennom to runder med planken, ekstremsitups, osv... Finfin måte å våkne på. Øyelokkene kom seg i hvert fall opp. :)

Denne skapningen er meg. Den noe snodige armen er min. Myggestikk, sier du? Ja, et par... Såpass at det måtte bli tatt bilde av. I et tappert forsøk på å få grevinnevedhenget til å se ut som en muskel klarte jeg i stedet å få armen til å se merkelig og deformert ut. Pent? Næh..


En liten elg kom på besøk i dag. Den gikk og svinset lettere stresset litt nedenfor vinduet mitt på graset, stakkars. Ikke lett når man har klart å komme seg gjennom gjerdet og gjerne vil ut igjen, selv om den var til glede for oss skuelystne tjukkaser.

Det har blitt to nye runder med ekstremt dårlig biljarspilling i dag. Hva skjer? Hvorfor går ikke læringskurven oppover? Kan noen lære meg dette grusomme spillet? Skal jeg egentlig bare gi opp? Følg med i neste episode av "Det utrolig spennende livet på Camp Helgelandsmoen og alle de rare tjukkasene som blir spist opp av mygg og har perverse samtaler over en kopp kaffe når de egentlig skulle ha forlatt matsalen for lenge siden ,og den russike/polske/utenlandske kantinedama er surere enn noensinne og kaster ut hele gjengen."

Kjære mor! Dagens middag var biff Lindstrøm (?) med erter og løk, og potetmos.

Atter en bursdag. Brått våknet man dagen før man ble 21... heh.. ønsketastefeil... 31... og hørte kniiiiiirkelyder utenfor døren sin. Den kjente lyden av tape og ballonger. Man smilte og skjønte at noe var på ferde og lurte på om man skulle stå opp og ta gjerningskvinnen på fersken, men man fant ut at det var hyggeligere å vente til kniiiirkingen ga seg og man kunne få se det ferdige resultatet. Etter en stund tikket det inn en sms på mobilen, noen (les: B) var tydeligvis utålmodige etter at døren skulle åpnes, så jeg kledde meg for spinning og åpnet døren, og inne på sengen sin lå B og knipset i vei bilder av meg som var sperret inne av verdens koseligste sperring. Siden jeg hadde bursdag lørdagen og ikke skulle være på camp den dagen ble det litt feiring på fredagen. På kickoff'en ble det annonsert av trenerne at noen hadde bursdag, og noen satt og rødmet på stolen sin og visste ikke helt hvor noen skulle feste blikket da folk reiste seg og sang bursdagssangen for noen. Noen er ikke helt vant til at over 60 andre synger for noen.

Etter spinning bar det i vei til "skolekjøkkenet". Å få på seg forkle og kokkeluer er rasende festlig, og som dere ser skjer det litt posering i bakgrunnen her. Snadder! L og jeg gikk sammen om å lage dressing. Utrolig at det må to personer til for å smelle sammen et par ingredienser, men men.. dressingen ble god, den, så L og jeg var strålende fornøyde. Folk fra andre grupper kom innom og ga bursdagsklemmer, og noen rødmet igjen og smilte lettere forlegent av all oppmerksomheten. Etter lunsj fikk noen til og med flott gave og enda flere klemmer. Koooooselig med nestenbursdag. :)

Jeg var så heldig å få sitte på med N inn til byen, men N hadde vondt i ryggen, så jeg ble plassert bak rattet. Jeg må ha hatt det fryktelig travelt med å komme hjem, for det skjedde i rekordfart. Skulle ikke forundre meg om det lå igjen noe svidd gummi etter oss, og et rimelig stort høl der jeg må ha tråkket gasspedalen gjennom gulvet i bilen. Fra nå av bør jeg få kallenavnet "racerAnne"... :p

Jeg fikk etter mye somling plassert meg på bussen i retning Ingvild, og ble plutselig oppringt av Linn. "Anne, er det deg?" "Eh.. ja" "Jeg sitter på bussen. Er det deg?" Hehe.. hun er så skjønn. Festlig at hun ikke kjente meg igjen. Jeg velger å ta det som et godt tegn. :)

Det var godt å se gode, gamle Tullevålsfolk igjen. Herlig å få på plass internhumoren igjen.

PLUTSELIG fikk jeg et glass sprudlevann foran meg. Da var jeg solgt. Noen er visst veldig glad i sprudlevann. Tenker vi kaller det en bursdagsutskeielse og bare skyver bort all dårlig samvittighet. :)



Lørdag og bursdag, og ut på planlagt og avtalt bursdagstur. Åse og Audun stilte som turkamerater og ga meg denne fantastiske boken med turer i nærheten. Konge! Etter buss, t - bane og enda mer buss var vi fremme ved Frognerseteren, og en fortærte en bedre banan som frokost/mellommåltid/lunsj, og la i vei mot Tryvannstua. Allerede i første bakke ble jeg andpusten og kjente svetten piple. Himla greit med lummert vær, sier bare jeg.



Vel fremme ved Tryvannstua tok vi en pust i bakken med lunkent vann, enda en banan og litt skuling på Kvikk Lunsj'en som ble fortært litt bortenfor meg. Jeg latet som om Kvikk Lunsj ikke var noe særlig fristende, og det funket faktisk pittelitt. Jeg trengte jo ikke noe sjokolade, banan holdt i massevis. Etter Åses lille kartsjekk, og en aldri så liten titt på infotavlen gikk turen videre mot Ullevålseter og tuuuuunge motbakker, og heldigvis nedoverbakker til slutt. :)





Ved Ullevålseter var det ny rast, og her ble det faktisk bolle MED glasur på for min del. Etter en stund lå noen på gresset og skrek av latter mens tårene trillet og sukkerkicket var et faktum.








Hvorfor ikke plassere en gåstol langt uti skauen??
Tusen takk for turen, Åse og Audun. Det må gjentas! :)

I dag var man brått tilbake i camphverdagen og begynte med tur i skogen. C spurte om jeg skulle være med på å jogge, noe jeg bare fnøs av, for helt seriøst så er jo kondisen min så utrolig dårlig. Det tok ikke lange tiden før C var langt foran meg, men jeg jogget og gikk, jogget og gikk, osv.. Jeg var utrolig fornøyd med at jeg klarte å jogge lengre distanser nå enn jeg har klart før, så det er faktisk noen få fremskritt innimellom. HURRA! Jeg hadde myggsprayforgiftet meg selv noe så ekstremt før turen, hvis ikke jeg får kols nå, så skjønner jeg ingenting, men tror du myggen holdt seg unna? Neeeeeida! Det ble sånn ca. en million nye stikk i dag også. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan jeg hadde sett ut uten myggspray. Mygg er ondskapsfulle skapninger! Jeg vurderer sterkt å lage en myggbome. "Det har i dag vore eit myggbombeangrep ved Helgelandsmoen, like utafor Hønefoss. Den mistenkte er ei desperat, ihjelmyggestikkstukke kvinne i 21 - årsalderen.. årsak.. 31 - årsalderen, med eit intenst mygghat. På rommet hennar fann politiet bilete av mange av dei forskjellige myggane som e so godt kjende ved Helgelandsmoen. Det var spesielt myggen Rambo ho var ute etter å daude. Ifølge våre augevitne lev Rambo i beste velgåande og er klar for nye stikk i morgo!"

... eh.. anyway...

Andre time bød på knallhard og utrolig artig spinning. HURRA for ny instruktør som fikk oss til å synge med og gi jernet av helt nye dimensjoner.

Styrketrening til slutt. Det merkes at det er et par uker siden forrige ordentlige styrketrening, for noen skalv veeeeldig i armene og var grisesliten etterpå. Nå er det noen som ligger på sengen og skriver for harde livet, og skimter puten i det fjerne. Det skal bli godt å legge seg. :)

Kjære mor! I dag har vi hatt torsk. ;) Gratulerer så mye med 46 års bryllupsdag i går. :) STOR KLEM

No ser eg atter slike fjell og dalar og vestland, vestland du meg akk o've, eg sit med citaren i hende, e det på Ulriken eg e?
FLOTT dag på moen. Nydelig vær, nydelige timer og nydelige folk. Innføring i nakke/skulder - øvelser er nok smart for meg som til stadighet sliter med nakke og skulder, og som visstnok alltid har stresskuldre. Når man ikke har sin egen personlige massør så går det ofte ille med denne nakken, da, siden jeg ikke er så flink til å drive med disse øvelsene som uttallige fysioterapeuter har prøvd å forklare meg at er veldig fornuftig å drive med. Jaaaada, skal begynne nå. ;)

Andre time var blå time med spinning, da skal maxpuls ligge på 75 - 80% (har jeg rett nå?) i gjennomsnitt hele timen. Det er hardt. Det var første time etter sykdommen som jeg har syntes var ordentlig slitsom på riktig måte, og samtidig så utrolig gøy. :) HURRA!!! I'm back!

Tredje time med pilates og strekk deg her og der og litt til og rull rundt og lek død. Herlig, det også. :)

Nå planlegges hva som skal pakkes til helgens Oslotur. Får det ikke til. Det blir vel panikkpakking i siste liten, det er jo det jeg er så god på. Alltid greit å bare glemme å pakke noe, så har man det litt spennende med å finne ut hva det er.

God natt, skjønne mennesker. Nå skal her kreperes. :)

Kjære mor! Dagens middag var kalkunbiff med ... var det poteter?.. og så tror jeg det var brokkoli der også... ikke godt å si. Det ble i hvert fall dynket med aromat, salt og pepper, og litt hvitløkspulver, og litt mer pepper, og enda litt mer salt...