Torsdag - fredag - lørdag

Solnedgang på Espeland, det er fint det. Det hadde vært enda finere uten den sinnsyke flyduren. Kanskje ørepropper blir løsningen neste gang. :p

Gamle badehuset står enda. Et ypperlig sted for å sitte og lese bok. I hvert fall når det er litt varmere. Nå er det få - tatt - det - bildet - av - solnedgangen - og - kom  - deg - inn - i - den - varme - bilen - igjen - kaldt ute om kveldene. 

Thank God it's friday - selfie på jobb. Fredager er vidunderlige, men ikke alltid så effektive. At det går an å glede seg så mye til et par fridager. Men når det er sol ute så vil man helst bare ha fri og gå turer, eller sitte i solen og ta en kaffepause. Og klore litt på den skorpegreien som er på nesen slik at man går rundt med en rød prikk midt i trynet hele tiden. 

Turen gikk også denne helgen til Knarvik. Skulle etter planen hatt besøk med på tur, men slik ble det ikke, så da gikk jeg opp Håøytoppen alene. Fikk meg en skikkelig bra treningsøkt. Tungt som...  Halvveis oppe gikk det to stykker forbi meg uten problemer mens de pratet om alt mulig og ikke viste snev av å synes det var tungt eller noenting. Snøft. Da jeg kom opp satt de og spiste, og så ut som om de allerede hadde klart å komme langt ned i matpakken. Tipper de hadde litt bedre tid enn meg. :p Men så er det jo bra at jeg ikke sammenligner meg med andre, bare konkurrerer med meg selv... nesten. Klarer det nesten.  

"Postkassen" står trofast og venter på at jeg skal skrive i boken når jeg kommer opp. Jeg må bare stoppe og puste litt før jeg klarer å få blikket til å fokusere godt nok til at jeg klarer å skrive noe først. Men skrive skal jeg. Jeg skal ha det blått på hvitt at jeg var der. 

Fine, seige bakker opp mot målet.

Denne dagen var det masse folk i "løypen" som drev med dugnad. Man føler seg litt dust da når man bare durer gjennom og ikke hjelper til. Får bare prøve å gå fortere da, så kanskje de nesten ikke ser meg. :p Passer dårlig at jeg skal stoppe og ta bilder hele tiden, da. 

Litt etter oppstigningen begynner kommer man til dette huset. Jeg må undersøke hva som opprinnelig var her. R-Å sier tyskerne brukte det under krigen. Jeg synes det er fint å komme til huset, for da vet jeg at det er litt slette og "pustepause" før neste bakke. 

Masse fint å se på veien. :)

Jeg setter så stor pris på at noen har gjort stien mer "Annevennlig". Mindre gjørme - HURRA!! Jeg liker ikke å gå og vase rundt i den der gjørmen hele tiden. Da blir jeg bare i dårlig humør og skulle ønske turen var over, nå kan jeg gå og sprade opp på plankebroen og være fornøyd i stedet. :) Supert at folk gidder! (Sprade? Er det det jeg gjør?)

En ordentlig poseringsselfie må til på tur... før man begynner med tullingen. ;)

Dette ble det nydelige resultatet etter hoppeselfies. Veldig fine. Tror dette blir noe jeg må gjøre fra nå av. 

Avlsutningsselfie for å vise at jeg har roet meg ned igjen etter hoppesuksessen. :p

VÅRTEGN!! .. men så var vi i slutten av mars her, da. Det skal være vår, da! Like glad hvert år, selv om denne vinteren ikke har vært så snøete, og fæl, og isbelagt. Fin belønning etter en fin tur. Gikk inn fem minutter denne gangen. Yay! :)

Dagen ble avsluttet med solnedgang fra sofaen. Så mer på solen enn på tv'en. Liker solnedganger, skjønner du.. bare pittelitt. :p

Jadda! :)

Fitbit'en min sier "You rock!".
Jeg tror på den.

Flott helg med flott vær og flotte turer. Ikke fullt så flott med vond skulder og revisjon på jobb, men så veide fin tur med kolleger opp for alt og verden var lyserosa igjen.

Nytt og bedre innlegg i morgen, da med bilder. Ligger nå i sengen med mobil lysende i trynet på meg, og kjenner at det ikke skal bli langvarig. Mister sikkert mobilen ned i pannen snart uansett. Det er alltid så deilig og så føler man seg så lur... ;) .. så avslutter her og plukker opp tråden igjen i morgen.
:)

Merkelige tendenser

Hei!

Jaggu gikk denne dagen også fort! Og jaggu fikk jeg meg en overraskelse da jeg våknet i dag tidlig. Jeg var så urolig i kroppen i går da jeg skulle legge meg at jeg ikke fikk sove, så jeg tok en sovetablett. Jeg gjør av og til rare ting når jeg har tatt en slik tablett. I dag stod kokesjokoladeboksen på kjøkkenbenken da jeg kom ut på kjøkkenet. Jada, neida, så.. jeg har gomlet sjokolade i natt jeg, mens jeg vandret rundt huset. Vet ikke om jeg har vært halvvåken eller om jeg sov. Jeg husker det i hvert fall ikke. Føler meg ærlig talt litt snytt. Jeg som prøver å skjerpe inn på maten. Skal jeg nå først spise sjokolade har jeg jo lyst til å være våken så jeg får med med det hele. :s

Dette ble enda en trøttedag på jobb. Jeg forstår ikke hva det er med meg for tiden. Er ubegripelig trøtt. I dag hadde jeg litt utenfor - meg - selv - følelse. Helt fullstendig i tåkeland. Det ble veldig mange kopper kaffe, veldig mange turer på do, og en installasjonsleder som bare lo oppgitt av meg og mine svar på hans spørsmål. Krysser fingrene for en bedre dag i morgen, ellers må jo folk på jobb alvorlig begynne å lure på meg. Jeg selverklærte meg for pessimist i dag. Er bare meget negativt innstilt til enkelte ting på jobb, eller, har bare rett og slett ikke troen på at ting lar seg gjennomføre, men Helene sa jeg var en optimist. Det hjalp! :) Da ble det solskinn i hjertet igjen. :)

Måtte på trening i dag. Ville hjem til sofaen, men måtte virkelig på trening i dag. Det gikk i grunnen helt greit. Ooo, jeg må huske å logge!! Fikk økt på vektene på en del øvelser, det er jo bare digg! Den ene ble så tung at jeg ikke helt klarte å utføre den riktig. Det var baklengs utfall med vektskive. Tror jeg klarte å fikse det til så det skal funke. Det var rett og slett armene som ble for svake. Beina synes det bare var digg med litt ekstra å jobbe med. Kanskje det er på tide jeg finner igjen stangen i stedet for å jobbe med skive. Jeg lurer meg alltid inn i spinningsalen når jeg skal ta knebøy og utfall. Føler meg så lite lur når jeg står og gjør disse tingene, så da sniker jeg meg heller unna litt. Det hjelper jo lite når det da plutselig ramler inn folk i spinningsalen. Det var tydeligvis ikke lenge til en spinningtime skulle starte. Følte meg enda mindre lur da, når det satt folk og "spant", og så på meg mens jeg holdt på med mine greier helt foran. Ti poeng til meg for å ikke sjekke timeplanen først. 

Grisesliten etter trening ble det et par minutter på sofaen og en skikkelig latmannsmiddag; proteinshake. Jeg bare gadd ikke lage middag. Var sulten og måtte ha mat med en gang. Og så orket meg ikke at det skulle bli masse oppvask. Lat? Bare en smule. 

Mens jeg satt i sofaen så jeg at skyene i horisonten forsvant litt og at det var en solnedgang på gang. Da nappet det i turfoten. Jeg trodde turfoten var sliten, men turfoten nappet likevel, så da fant jeg frem stillongs og votter, og satte snuten mot den korteste turen jeg vet om som gir maks uttelling; Fanafjellet. Etter å ha parkert på toppen (skikkelig juksing) brukte jeg ni minutter opp til utsikten. Det er jo en grei bakke helt i begynnelsen, der kjente jeg at turfoten visst var sliten likevel, og at kondisen ikke akkurat har blitt bedre av å ikke få trent seg siste uken. Er da strålende fornøyd med å bruke ni minutter når jeg føler at det gikk skikkelig sent. Det sier vel litt om hvor kort denne turen er. Følte meg skikkelig lurt da jeg kom opp. I går, på samme tidspunkt, så jeg solen. I dag hadde den gått ned. Tenkte som så at det var jo pent uansett, så jeg skulle nå ta et bilde. Da jeg så varden så jeg at solen plutselig dukket opp. Den hadde bare gjemt seg bak skydekket. HURRA! Plassen min var ledig, så jeg satte meg og så på en nydelig solnedgang. Og holdt på å fryse meg ihjel. Stod og så på dunjakken min før jeg gikk men tenkte at det ikke var så kaldt. Det var så kaldt!

Jeg tenker ofte i løpet av en dag på hva jeg skal skrive på bloggen. Jeg har som regel glemt alt innen jeg kommer så langt som til at jeg skal blogge. Jeg har ekstremt dårlig hukommelse. Slik var det nå også. Husker ingenting av det jeg humret av tidligere i dag og tenkte at jeg i hvert fall skulle huske å skrive.  Jeg får begynne å ta notater. Kanskje. 

Aldeles strålende!

I går var det på tide å ta tak igjen. Mandag er jo alltid dagen for selvdisiplin. Kom forresten plutselig på at jeg har fått helt dilla på Clean Bandit og Jess Glynne med Rather Be. Skikkelig godlåt. :)  Men altså, på tide med selvdisiplin igjen etter en uke med selvmedlidenhet og for mye kalorier inn. Var skikkelig fornøyd med meg selv etter å ha spist kjempebra hele dagen, så etter middag lagde jeg meg dessert. Har faktisk tenkt å gi meg selv ti poeng for den, for det gjorde nemlig ingenting. Spiste en liten middag slik at dessert var lov, i hvert fall denne, for det var nemlig Cake in a cup fra Funksjonell mat. Ikke sukker og uffenheter. Ikke så god at du har lyst på kjempemye kake, men god nok til at du er fornøyd og så slukker den søtsuget. Perfect. Synes min ble neeeesten like fin som den på bildet på posen. :p Det er alltid like skuff. Hvor ofte lever produktet opp til reklamen?

Hadde tenkt meg på tur på Stendafjellet siden solen var ute og ropte på meg, men siden jeg satt de siste timene på jobb og hadde problemer med å holde øynene åpne valgte jeg å legge meg på sofaen i håp om en halvtime på øyet. Øyet var lukket i ca 5 min før jeg kjente at jeg var alt for urolig til å få noen halvtime på det, men uansett godt meg litt slappings før man fortsetter med dagens agenda. Bading next. Som vanlig klarte jeg ikke komme meg i bilen før jeg var absolutt nødt til det. Det er som om jeg har blitt allergisk mot å komme for tidlig til noe. Mååå liksom skvise inn litt ekstra gjøremål dersom jeg ser det er et par minutter å gå på, klarte det i går også, slik at jeg satt og stresset litt i bilen på vei til min søster. Det gjør jeg hver gang. Stresser med at jeg er pittelittegranne senere ute enn det jeg egentlig ønsker. Hvorfor utsette seg selv for høyere blodtrykk enn nødvendig? Jeg kan da la være å stirre på uønskede ansiktshår i speilet på badet og desperat nappe vekk et par fra haken. Haha. NOT! Tenker vi sier det er greit, jeg.

Sånn, nå har jeg hørt på samme sangen fem ganger. *Skifter* Nå gikk turen til Samsaya og Tattooed on my mind. Falt litt for den da jeg så Hver gang vi møtes på lørdag. Ja, jeg satt schærstearmkroken og så på tv... kveldene på by'n begynner å fade ut. Synes egentlig ikke det gjør noe. :)

Anyway, det ble bading med Bias'en og søstermoren. En skikkelig trøttegutt og ga gode klemmer og gjespet masse i baksetet på vei hjem igjen. Satt forresten og gjespet masse selv. Barn sier jo så mangt, hørte en i garderoben som sa "Mamma!! Han etar meg!!", og senere kom "bare skyll meg ned i do!". Jeg klarer jo ikke la være å smile litt. 

Turen gikk videre til Ninakusina og øvelseskjøring. Jeg lovde å være på plass "om et kvarter", og kjørte litt vel optimistisk fra min søster. Jah, jeg hadde i hodet mitt tenkt at jeg skulle til Haukeland. Men det var jo der jeg hadde vært, ikke dit jeg skulle, så det tok nok betraktelig mye lenger tid. Ninakusina satt så søtt og ventet i bilen bak rattet med motoren i gang. Bykjøring og enveiskjørte gater ventet. Sånn bortsett fra et rødt lys som kom litt brått på (de gjør jo ofte det) og litt nestennærkontakt med en mur (det er vanskelig å snu i trange gater, sant!!) gikk det brillefint, og bilen ble rygget inn i garasjen igjen. Hun er kjempeflink!! :) Er nok ikke lenge før førerprøven er bestått der. :) 

Vi stikker som regel innom butikken sammen også, vi. Det gjorde vi denne gangen også. Nå har jeg plutselig torsk i kjøleskapet. Det skal jo være sunt har jeg hørt. Skal prøve å bli flinkere på fiskemiddager, og Nina mente denne var billig, og siden jeg hører på henne, så ble den jo med meg hjem. Det var imidlertid ikke så lett å komme seg ut derfra. Stappet kortet ned i betalingsterminalen gang på gang, men den ville bare ikke bli venner med kortet mitt, og et par ganger lyste "ikke godkjent" mot meg. Whaaat? Sånt er festlig! Man føler seg liksom nesten ikke noe særlig flau heller.. heh.. og så klarer jeg liksom ikke la være å komme med bortforklaringer heller.. "oj, det var rart, det skal jo være penger... hmm". Heldigvis hadde jeg en lapp i lommeboken. Testet kortet igjen i dag, og det funket ypperlig. Nå er det mindre penger på kontoen, men jeg har en kaffe i magen og en snadder hvitløksånde etter en ettermiddag med skjønne Edith. Det er rett og slett utrolig koselig med litt byvandring, prat og fjas sammen med den damen. Og Bergen i solskinn. :) Ah.. balsam for sjelen! Fineste byen. Uten ironi! Gruser Oslo langt ned i støvlene!

Åh.. Marit Larsen med Jeg ser. Sukk. Så fin!

På vei hjem så jeg at solnedgangen nærmet seg, og jeg fikk veldig lyst til å være på et pent sted og se på den. Dro til.. eh.. der jeg ikke husker hva heter akkurat nå.. der mot Fanafjellet og så inn til høyre.. hmm... FANAHAMMEREN!! Kom akkurat for sent til å se solen gå ned på andre siden, men det var nå litt fint likevel. :) I morgen er det onsdag og treningsdag, og vet du, det er meldt SOL! :)

Migreneuken er over (bank i bordet)!

Det har blitt lite skriving denne uken, men det har i grunnen vært lite å skrive om. Å våkne hver morgen med ny hodevondt er kjipe greier, og det ble sykemelding på meg denne uken. Jeg klarte faktisk å kjede meg pittelitt også. Når man ikke kan ha på tv. lyd eller lys, og helst bare ligge i ro i et mørkt rom, da blir det til slutt kjedelig. Prøvde meg på besøk hos mor og far på onsdag. Det gikk greit til det ikke gikk greit lenger, og jeg måtte avlyse øvelseskjøring med NinaKusina. Tenkte at når jeg allerede hadde lyst til å gnage ut hjernen med egne tenner hjalp det sikkert ikke å sitte i en mørk bil og bli blendet av lysende på møtende biler. Gikk hjem og la meg halv ni på kvelden i stedet. Sov til kl ti på torsdag, så noe sier meg at søvn var nødvendig.

Fredag var det litt handling som stod på planen. Skulle lage riskrem til guttemannen som hadde bursdag fredag, så måtte på Lagunen for å kjøpe inn litt ingredienser. Tenkte jeg skulle bake en kake som bakekona har lagt ut oppskrift på også. Ikke noe sukker og slikt, så den skal være sunn og god. Gikk innom helsekosten for å finne peanøttmel, men damen hadde ikke det. Hun hadde mandelmel, mente jeg skulle prøve det i stedet. Jada, neida, for mandler og peanøtter er jo det samme. Snøft! Turen gikk så til Meny. Skulle ha reinsdyrskav og annet også som skulle være med i bursdagsmiddag. Fyttegrisen så mange unger det er i butikker på dagtid. Og samtlige skriker og skal ha et eller annet. Kanskje ikke supersmart å gå i butikk med hodevondt. Preventivt i hvert fall. Fikk med meg det jeg skulle ha og kom meg derfra fortere enn svint. Svint er sikkert kjempefort. Ikke vet jeg.

Bakte bakekonekaken. Den smakte skikkelig py. Den står igjen hjemme på kjøkkenbenken. Søpla next. Vet man ikke skal kaste mat, men dette er ikke mat, det smakte mer som ondskap. 

Fikk hentet resept på migrenemedisin og dro til Laila. Der var det jentekveld. Heh. Sa jeg lovde ingenting, men skulle prøve. Det gikk jo kjempefint. :) Knalldigg pizza, mye prat og mye latter. Disse gifte kvinnene prater mye om sine menn. Og sine barn. Enda mer preventivt. Jammen deilig å ikke ha barn, skjønner jeg. (Men ifølge omtrent samtlige foreldre jeg kjenner så skal det visst være verdt det... )

Fredag våknet jeg og var mye bedre i hodet. Endelig. Kjente det murret baki der, men det var myyye bedre. Det ble masse frukt og bær til frokost. Skikkelig kickstart. :) Yummi!! Og så var det dags... dags at trena lite. TVANG meg selv til å stoppe på Sats i Åsane og kjøre gjennom styrkeprogrammet. Ble veldig, veldig overrasket over at musklene fremdeles var der, og så ut til å fungere. Lenge siden bicepsene har vært med på leken, denne gangen ble det jo faktisk noen repetisjoner også. Jeg prøver å ikke stirre på andre som trener, men som dere har fått med dere, så klarer jeg jo ikke å la være. Denne gangen var det en gammel mann som facinerte meg. Jeg er så imponert over de eldre som går på trening og gir på, men dette var komisk. Stakkars mannen så ut som om han var fanget i apparatet og ikke kom seg ut. Armer og bein gikk, og vektene bevegde seg ikke en tøddel. Skal man hjelpe eller ikke? Så til slutt at han klarte å lirke seg ut av apparatet og lusket seg ut. :s Takars. 

Har nå endelig begynt å føre treningslogg igjen. Har tenkt på det i et halvt år. Har ikke kommet så langt før nå. Tar jo skikkelig lang tid. :p Foreløpig bare denne ene treningen som er logget... 

Dette er kun et lite utdrag, plass til mange datoer her. :) Flere øvelser er jo med, da. 

Mannen måtte få bare eeeen gave til. Jeg dro på Toy's R us og kjøpte spillet jeg husket han hadde pratet om at var så gøy. Synes det virket litt snodig at han synes det var så kjekt, men men.. var jo til ham og ikke til meg. Det viste seg at det ikke var det spillet... det var et annet... så den som skal bytte det, det er meg. Jada, neida.. tanken som teller!! ;) Høre etter når han prater, sier du? Heh.. 

Lurte på om han ønsket seg disse. Gjorde visst ikke det. 

Når han har bursdag har vel JEG lov til å drikke rødvin? Kjøpte ordentlige saker denne gangen, og det var så verdt det. KNALLGOD rødvin som setter skikkelig mye farge på tenner og lepper. Jeg får jo alltid en kledelig rødvinsbart. Sjarmerende, det er jeg sikker på! :)

Viltgryte falt i smak hos både bursdagsgutt og broremannen. Veldig gøy med gode tilbakemeldinger. Og så var det en som var VELDIG fornøyd med riskrem til dessert. :) Det er visst mye bedre enn kake. Da mener jeg at han ikke har smakt ordentlig kake, men ok, riskrem er kjempegodt, det. :)

I dag er det er slapp lørdag, skikkelig slapp lørdag. Sløve lenge før vi stod opp, lang frokost, se litt serier på tv, og så blogge litt, og nå er klokken plutselig snart halv syv. What??  Ut på tur? ehm.. 

Men i morgen er det en ny dag, ny mulighet til å gjøre noe aktivt. :) Planen er ny treningsøkt. Nå har jeg skrevet det, så da får jeg vel gjøre det. 

Intet nytt under solen.

Eg har i grunnen ikkje mykje å melde. Det har vært rolige dager, en rolig helt, rolige bevegelser og et rolig sinn. Eventuelt litt touchy..
Nå husker jeg ikke hva eg skrev i forrige innlegg. Det hadde jo kanskje vært lurt å huske, slik at jeg kunne fortsette der jeg slapp. Forarbeid. Forberedelser. Årh.. det er vanskelig, det. Tror jeg er i overkant slapp i dag! :p
Det var en lang uke jobbmessig forrige uke. Den er over nå. Det er visst mandag nå. Nå gleder jeg meg til neste helg. Litt synd å hele tiden glede seg til helgen, men så er det i det minste fint at man har noe å glede seg til.
Planen var at det skulle bli turgåing i helgen, men det ble det ikke. Jeg holdt meg ikke til planen, og nå har ryggen klikket og er bare vond og teit. Den har vært vond og teit spesielt når jeg står, så da her jeg ikke stått så mye. Blir litt strikking når man ikke står så mye. Nå er sjalet til tantebursdag ferdig, og jeg har kommet pittelittegranne lenger på babyteppet, men ikke mye, for det er så tynne tråder at det går dørgende treigt.. men som en venninne sa på telefonen i dag så er det antagelig litt kjekt å drive med likevel, siden vi lager det samme teppet om igjen og om igjen.

Har i hvert fall kommet til mønsteret nå, og da er det litt kjekkere å strikke. Da skjer det liksom noe. Det som ofte skjer er at jeg har kommet til enden av raden og så oppdager jeg at jeg har strikket feil, og så må jeg rekke opp igjen. Det er jo alltid helt i begynnelsen man har strikket feil, sånn er det bare. Det er slik det skal være. Akkurat som når man henger ermet fast i et dørhåndtak f.eks. Det er slike ting som bare SKAL skje. I det siste har jeg begynt å søle veldig mye også. Hvis jeg tar syltetøy, så SKAL det havne litt på benken, eller hvis jeg forsyner meg med middagsmat så SKAL noe havne på gulvet. Det skal ikke være enkelt. Tydeligvis. Men så blir det nå egentlig litt morsomt også.

Sånn ble halsen. Mønsteret heter luksulhals, og både mønster og garn er kjøpt på www.tibialia.no. Garnet heter Pearl og er av silke og bambus. Kjempemykt og deilig. I dag ble alle tråder festet, så nå er det faktisk helt ferdig. Hmm.. skulle man bare beholdt det selv? :p

Ja.. og så ved en tilfeldighet klarte jeg å ta med dette bildet også. Det har absolutt ingenting med saken å gjøre, men var for gøy til å ta bort. Totally normal familygathering. :p

Usikker på treningsplanen for uken. Skal jeg kjøre på eller holde meg litt i ro? What to do?

S.L.I.T.E.N!

Tror du ikke det kom enda en ny dag, da? Kom en i går også. Jobbdagene har vært så hektiske i det siste så jeg husker egentlig ikke stort fra dem, bortsett fra at jeg liker Knoll og Tott borte hos kunden enda mindre nå enn forrige uke. Men det er greit. De kan nå bare være sånn. Så kan jeg være meg. Det funker best slik. AUUUUMMMMMHHH.... meditasjon, og tell til ti, så er vi back in biss..  I går var det på tide med styrketrening igjen. Det var "heldigvis" overskyet. Er det sol er det så innmari vanskelig å trene inne når man kan gå tur ute uten å bli klass, klass gjennomvåt. Men i går var det altså overskyet. Det er fremdeles fristende å gå ute, siden det der våte dritet ikke ramler ned fra himmelen, men må man, så må man. Ellers forsvinner musklene. Sant, Randi? Har ikke tall for hvor mange ganger jeg har kommet til Randi og påstått at alle musklene mine er borte fordi det har gått en dag eller to for lenge siden forrige gang jeg trente styrke. Jeg må si det er litt forskjell på Sats og Elixia. LANGT FÆRRE av de fine å se på. Ikke at jeg ser på noen. Jeg er jo i forhold. Ehm.. så da er det jo bra at jeg er på Sats, og ikke Elixia. *rororo* Jeg klarer likevel alltid å finne noen å bli fascinert av. Nå er det disse smågutta som prøver å trene opp spaghettiarmene sine. De er jo nesten litt søte. Men dæven, så mange det er av dem. Har de rekruttert en hel klasse? Og alle skal trene samtidig? Flott det!! Massevis av pubertetsgutter som enda ikke har lært seg å stirre på jentene i det skjulte. Har nesten lyst til å tilby dem et slevehåndkle av og til. 

Jeg kom meg nå gjennom styrkeøkten min... nesten... siste apparatet var opptatt. Why?? Hvorfor kunne ikke han bare ventet med å ta det? Han burde jo bare vite at det var min siste øvelse. ARG!! Jeg stod IKKE og ventet. Jeg får rett og slett bare miste alle musklene i det området. Jeg tok meg en runde egenspinn i stedet. Skulle bare ta en halvtime, men så var neste sang så gøy, og neste, og så kunne jeg like gjerne bare sykle litt til, så da gjorde jeg det. 

Tenkte meg på besøk til mor og far en tur, men der var det helt mørkt, så da dro jeg til bror og fam i stedet. Der ble jeg foret med prat og mat, og is og det hele. Viljestyrke, hvor er du? Så da fikk jeg vel spist inn igjen de kaloriene jeg svettet ut. Flott det!

I dag satt jeg og verket på stolen min på jobb. Dagen forsvant som dugg for solen (hihi.. i dag var det jo SOOOL!). Svosj, så var jobbdagen unna, og jeg hadde turklær klart i bilen. Tamtitammm.. *LYKKE*

Fliste ned til Ulriksbanen. Tenkte jeg kunne parkere der, så kunne jeg gjøre meg unna med den der forbannade (sorry, mamma) asfaltbakken med en gang, i stedet for å kjøre opp ved Montana, og så måtte ta den bakken når jeg hadde tatt banen ned igjen og så måtte avslutte tur med en sånn møkkabakke. Den er skikkelig fæl. Følte meg kjempelur. Parkerte og gikk for å betale. Automaten ville ikke ta kortet mitt, og ikke hadde jeg nok mynt. Vurderte å kjøre til Montana likevel. Etter å ha prøvd ca tredve ganger til med kortet, til irritasjon og frustrasjon for de som stod bak meg i køen, gikk jeg slukøret tilbake til bilen. Lenger nede i gaten var det jo lov å stå gratis. TADAA!! Det ordnet seg altså. :)

Jeg begynte på møkkabakken, og var strålende fornøyd med å kunne passere noen... mor.. og lite barn på ca tre år, og moren gikk med tvillingvogn.. jada, så det var de jeg klarte å passere. Formen er strålende, gitt. Da jeg kom til parkeringen hvor "stien" faktisk starter fant jeg ut det var på tide med en pause. Vi kaller det "teknisk pause", for jeg hadde for mye på meg og måtte hive ting i sekken. Da jeg la i vei igjen hadde jeg mor og far med bæremeis foran meg, og tre ungdommer sånn type 16 år. Nå skal vi ikke fokusere på hvor mange som gikk forbi meg, skal vi vel? Nei, her er det viktig å tenke positivt. Vi skal fokusere på hvor mange JEG gikk forbi? Jeg GRUSET mor og far med bæremeis. See ya, suckers!! (Ja, jeg er sjarmerende.) Hold følge med ungdommene (oh... det er tegn på at jeg er gammel!) til vi var halvveis, da ga jeg opp og så ryggene deres forsvinne. Men, altså.. jeg gikk forbi TO stykker. :) Tre, egentlig, for det var da en i meisen. 

Måtte stoppe og puste litt, men jeg var veldig fornøyd med at jeg klarte å holde noenlunde jevnt sig oppover. Det gikk ikke så fort, men det var liksom en jevn tralt. Men hva er det som gjør at det ser ut som om alle andre tralter så lett og lekent i vei? Jeg føler beina mine henger igjen med gummistrikk hver gang jeg skal løfte dem, og føler meg blytung. Ikke hver gang jeg går, men ofte på tur så er det skikkelig tungt, altså. Da føler jeg meg egentlig bare dobbelt så flink som er ute og går i det hele tatt. 

Kom meg opp i høyden, og steike hvor kaldt det ble i blesten. Møtte jo på snø og is også. Helleu?? Trodde det var vår.. :p

Altså... det er vakkert!! Ikke noe annet å si. Her på dette stedet blir jeg like bergtatt hver gang. Det er sånn ca her jeg har litt problemer med å komme meg fremover også, og da blir jeg like sur hver gang det kommer folk og bare jobber lett forbi. Hallo?? DETTE ER ET VANSKELIG OMRÅDE!! MAN KAN IKKE JOGGE HER!!! De hører ikke tankene mine!

Kom meg jaggu opp. Frem med mobilen og ta obligatoriske bilder. Gledet meg som en hund til å ta banen ned og traske ned til bilen. Og så kom den grufulle fakta meg midt i trynet; banen hadde hatt sin siste tur for dagen!! Say what? Jeg var på randen til panikk. Jeg hadde jo tenkt flere ganger på turen "ah, glad jeg ikke skal gå ned igjen her". Woooops... jeg måtte gå ned igjen der. Jeg ble faktisk redd. Jeg liker IKKE å gå nedover. Jeg snudde på hælen, tok meg ikke tid til å spise skiven min, eller å drikke engang, tenkte jeg måtte komme meg så langt som mulig før det ble mørkt. Har aldri i mitt liv gått så fort nedover i terreng før. Jeg var kjemperedd. 

Men plutselig møtte dette meg, og da måtte jeg bare stoppe opp og nyte. Jeg senket skuldrene og tenkte at jeg hadde ekstra klær med, mat hadde jeg i sekken, og jeg hadde hodelykt. Det fikk bare ta den tiden det tok, ned skulle jeg komme meg uansett. Da gikk det litt bedre. :) Folk durte på forbi meg. Noen så at jeg var redd og kommenterte til og med at jeg var flink med å utfordre meg selv. De visste vel ikke at det ikke akkurat var frivillig, men jeg tok den nå til meg likevel. 

Jeg kom meg ned uten å måtte bruke hodelykt, og var bare LITT sliten i beina og egentlig hele kroppen. Når man er så redd for å gå nedover så holder man hele kroppen helt anspent, og vet du det er litt slitsomt i lengden. Nå er dusjen tatt, og sengen står og venter. Den roper faktisk. 

Er litt sånn ambivalent med tanke på at det er tur i morgen også... blir kos med søster og Biasgutten, men må æææærlig talt innrømme at jeg har nådd turkvoten akkurat nå. Men i morgen er en ny dag, da er jeg sikkert klar igjen. :)