MINUTE TO WIN IT!!

Lørdagen kom og gikk, den, gitt. Jeg som skulle skrive blogg med rapport fra fredagen. Av en eller annen mystisk grunn var jeg veldig, veldig sliten på lørdagen. Hadde akkurat satt meg i sofaen med frokosten (med egg.. egg er et must dagen derpå!) så ringte storebror og mente at dette var den perfekte tiden for å vaske bil. Jeg var ikke helt enig. Bilen var enig. Bilen og storebror vant, men jeg måtte i hvert fall få inhalert frokosten først. Plutselig kom mor durende også. Det viste seg at hennes bil også var ute etter å få spylt av seg veisaltet, og hvorfor ikke besøke sin datter i samme slengen. Etter prat og fjas og spyling av bil, ble det litt ledningstrekking også. Storebror hadde en ledning som skulle fra garasje til hus, under grus, så da kan jo lillesøster trekke litt... uten hansker... men lillesøster klarte, hun. :) 

Da var det på tide med sofa... frem med pepsi max (les: medisin) og en paracet, på med tv og frem med strikketøy. Strikket en hel runde før den dårlige samvittigheten for fredagens oppvask tok meg, og jeg satte i gang med rydding og oppvask. Må si at en oppvaskmaskin ute av drift ikke er toppen av lykke. Jeg levde 32 år av mitt liv uten oppvaskmaskin, og det gikk helt fint, men så var det 2 1/2 år med, og vips så var man avhengig. Ingenting er så deilig som lyden av kjørler som dænger mot hverandre når man har en smule vondt i hodet. 

Tenkte jeg skulle få vært litt med kjæresten i helgen også, og da må jeg jo nesten dra ut til ham også. Da er det jo greit å pakke litt... jobbklær til mandag, treningstøy til mandag, turklær til søndag, slækkeklær, vanlige klær, pc, strikketøy.... den bag'en blir like full hver gang. Det er omtrent en treningsøkt i seg selv å drive med den pakkingen. Da jeg satte meg ned for å blogge var klokken allerede alt for mye og det eneste jeg rakk var å laste opp bildene før det var å kjøre den timen det tar ut til Knarvik. Den turen har blitt en vanesak nå, faktisk er det en time for tanker og avslapning (med mindre det er rushtrafikk.. da er ikke denne berta spesielt avslappet).

Anyway, her kommer fredagen. Valentines day. Valentines day var den dagen jeg valgte å ha fest. Pusegutten (han foretrekker lion boy) og jeg er enige i at man like gjerne kan være glad i hverandre alle andre dager også, mååå ikke være 14.02 for at vi skal vise litt kjærleik til hverandre, så da var ikke det noe issue. Må likevel innrømme at det var koselig å få denne lappen fra Cecilie på jobb. :) Skjønne Cecilie! :) Det lyser opp dagen litt. :)

En annen ting som lyser opp dagen litt er å garnleverandør på jobb. Nytt garn jeg skal omforme til artige saker. Tanten blir snart 60, så her er det noe til henne også. :) Godt jeg har et par måneder på meg. Denne sneglestrikkeren har ikke alltid fart på pinnene, i hvert fall ikke nå strikkeoppskriften er alt annet enn logisk. Strikk en rett, en rang, to ganger, om igjen, snu, fell, kast, opp ned, over og under.... ring mor! Når selv ikke mor funker er det noe som alltid hjelper: Google. Hva i alle dager gjorde vi før Google?

På jobb satt jeg og så på klokken. Den. Gikk. Sent! Jeg ville hjem og jobbe med forberedelsene til festen. Tema: Minute to win it. 13 konkurranser. Det meste var klart på forhånd, men siden det er noe som heter søvn som det er greit å få med seg av og til, så ble ikke alt klart på torsdag. 

Jeg skulle trekke kaffe bl.a. Jeg har ikke kaffetrakter, bare en sånn derrane moderanes Nespressomaskin, men å trekke en og en kopp til elleve mennesker... NEI!!! Så da tar man en sil, putter melitaposen oppi, oppi med kaffe, og heller kokende vann over mens silen er plassert over kaffekannen. Jauda, det funker! :) Litt tungvint, men det funker.

Jeg dro med meg hjem en tavle fra jobben. Fikk noen snodige blikk fra folk da jeg gikk fra kontoret med ytterjakken på og tavlen under armen, med bestemt trav mot bilen. Den var perfekt som poengtavle for kveldens aktiviteter. Kjekt å låne fra jobb. Uten å spørre på jobb om det er greit. Sniker den inn igjen på mandag. 

På soverommet lå alt klart til oppgave nummer 11. Parykkbilder.

Pulten sitret av spenning. Her var det spilleliste på gang, jeg hadde en halvtime til overs før gjestene kom, så rakk å kose meg meg med litt rødvin. Det føltes litt som balsam for sjelen å få lov til å drikke et glass rødvin i fred og ro mens jeg hørte på musikk og bare hadde det brillefint. 

Da gjestene kom var det en del spente sjeler i stuen. Noen var nesten litt stresset av å ikke vite hva som var i vente. Jeg klarte å si at det skulle være singstarkonkurranse, og jeg så frykten i øynene på enkelte. Vi hadde ikke singstarkonkurranse... før på slutten... men da helt frivillig.

Gjestene ble delt inn i tre lag ut ifra tellemetoden. Ett lag fikk fire deltakere, dette laget måtte da ha en rotasjon på hvem som skulle være tilskuer på de konkurransene som krevde det. 

Lag 1: Edith, Nina, Marit og Katze

Lag 2: Laila, Kristin og Elisabeth

Lag 3: Randi, Wenche og Magnhild

Konkurranse nr 1: Sjørøverstafett.

1 runde per deltaker fra hvert lag (det går an å gå en runde i leiligheten min fra stuen til gangen, gjennom kjøkken og spisestue, og så inn i stuen igjen). 

Man skulle ha en "gullmynt" festet på øyet og en appelsin mellom knærne. Når man kom i "mål", var det veksling og neste deltaker på laget sin tur. 

Dette skulle gjøres slik at alle deltakere hadde tatt runden to ganger. 

Første lag i mål vant og fikk tre poeng, andreplass ga to poeng og siste lag i mål fikk ett poeng.

Her stakk lag 3 av med seieren, lag 2 på andreplass og lag 1 like etter på en god tredjeplass. Litt knuffing og misting av gullmynter på veien må regnes med. Edith mente hun kom til å få blåmerker mellom knærne pga appelsinen. Da kan du å klemme appelsin med knærne, for å si det sånn.

Konkurranse nr 2: Spaghetti al penne.

Hver deltager på laget fikk ett minutt på å frakte så mange penne som mulig fra start til mål kun ved bruk av en spaghetti som måtte være i munnen. Det var kun lov å frakte en og en penne. Alle deltakerne på laget måtte gjennomføre. Laget med flest penne på målfatet etter at alle deltakerne hadde gjennomført vant. 

Man blir LETT ivrig og revet med!! Spaghetti knekker lett, og kan fort bli årsak for frustrasjon!! 

Igjen var det lag nr 2 som stakk av med seieren, denne gangen seilet lag nr 1 seg forbi og tok andreplassen, mens lag nr 3 kom i land med tredjeplassen.

Konkurranse nr 3: Dorull på boks.

En ny stafett var i vente. Laget måtte selv feste en brusboks i en dorull. Hver deltaker på laget skulle ved hjelp av gummistrikk skyte på dorullen til boksen falt ned. Laget måtte da feste boksen i dorullen igjen og det var neste deltaker sin tur til å skyte med strikk. Første lag som ble ferdig vant.

Lag nr 3 fikk fort utfordringer med at alt papiret rullet av rullen i en heidundrende fart. De tapte mye tid på å finne alternative løsninger for hvordan de nå skulle få festet boksen i papiret, men disse kreative sjelene klarte det også. I mellomtiden var lag 1 og 2 i godt driv og boksene gikk i bakken. Lag 1 fikk etterhvert problemer, de også og lag 2 sikret seieren. Gode gummistrikkskytere der, altså. Sølvet gikk til lag 1, og bronsen til de kreative sjelene på lag 3. 

Konkurranse nr 4: Klinkekulecurling.

Hver deltaker får 3 klinkekuler hver. Den store klinkekulen blir plassert, og det er om å gjøre å trille klinkekulene nærmest den store. Det laget som kommer nærmest vinner. 

Ikke like fine bukser på deltakerne her som på de norske curlinggutta, men dog, god innsats på alle mann. Det var klinkekuler over alt. Gleder meg til jeg helt uventet trakker på en når jeg tusler rundt hjemme. Vi kan jo umulig ha funnet alle.

Gull: nok en gang lag 2

Sølv: igjen lag 1

Bronse: lag 3

Konkurranse nr. 5: Terning på pinne

Alle deltakerne får hver sin "ispinne". Ubrukt pinne. Helt rene. Aldri vært slikket på før. 

Dette er også en stafett. En og en deltaker fra hvert lag skal ha pinnen i munnen og kun bruke en hånd for å stable terninger på pinnen. Deltakeren skal stable 5 terninger på pinnen, og terningene må holde seg stablet på pinnen i 4 sekunder før det er neste deltaker på laget sin tur. Første laget som gjennomfører vinner.

Dette var visst ikke så enkelt som man trodde før start. Terninger detter fort av. Likevel kom alle gjennom. Det var gøy å høre at engasjementet var stort. "NEI!! DU MÅ BARE BRUKE EN HÅND!!!" "Ikke stopp og tell, du må ha en terning til!!!" 

Lagånd er en fin ting!!

Gullet gikk til lag 1

Sølv: lag 3

Bronse: lag 2

Konkurranse nr. 6: Gjennom rammen.

Deltakerne skal stå bak en blå skålen med marshmallows. Skålen skal hele tiden stå på bakken. Deltakeren skal kaste marshmallows gjennom rammen og treffe skålen på andre siden. Hver deltaker får 1 minutt på å gjennomføre. Først ut er deltaker nr 1 fra det første laget, så deltaker nr 1 fra andre laget, deretter deltaker nr 1 fra tredje laget, for så deltaker nr 2 fra første laget osv. Laget som totalt har fått flest marshmallows i den blå bollen på andre siden vinner.

Dette bød på utfordringer. Noen var definitivt bedre til å kaste enn andre, og etter det to første deltakerne ble det sett på som omtrent umulig å få dette til. Så kom Marit og bare dundret til. En etter en gikk marshmallows'ene i bollen. Da våknet håpet hos de fleste.

Det viser seg at marshmallows etterhvert blir ganske klissete... 

Gull: lag 1 med hele 18 marshmallows

Sølv: lag 2 med 5 marshmallows

Bronse: lag 3 med to marshmallows

Konkurranse nr 7: NonStop

Hver deltaker fikk 1 minutt på å frakte NonStop fra start til mål ved bruk av et sugerør og en hånd. Det laget som hadde flest nonstop på målfatet ved konkurransens slutt vant.

Det er kanskje unødvendig å si at det nå også ligger nonstopp over absolutt alt. De føy vegg imellom. Her kom farten virkelig opp på deltakerne, og jeg hørte flere andpustne gjester. Uhyre spennende!! Litt dytting og knuffing fører fort til at nonstop mistet, og man må hente ny. 

Her dundre lag 1 til med gull, lag 2 kom på andreplass og lag 3 på tredjeplass.

Konkurranse nr 8: Strømpebuksestafett

Hvert lag måtte velge ut hvem som skulle være nr 1, nr 2 og nr 3 i "løpet". Nr 1 på laget fikk strømpebukse på hodet, med en sokk i ene foten på strømpebuksen. Ved hjelp av sokken skulle deltakeren velte flaskene som var satt opp på gulvet. De andre deltakerne på laget måtte selv sette opp igjen flaskene, og sørge for at veksling til nr 2 på laget gikk fint, osv. Første lag hvor alle deltakerne hadde gjennomført vant. 

Strømpebukser på hodet er veldig, veldig kledelig. Denne øvelsen var ustyrtelig morsom å se på. Det kom protester på at det ikke var lik vekt på sokkene, men det var brukt helt like sokker i alle strømpebukser. Protest avvist. 

Første lag ferdig: igjen lag 1

Andre lag: lag 3

Tredje lag: lag 1

Konkurranse nr 9: Papirposebæring

Ny stafett. Papirposer i forskjellige høyder ble satt på gulvet. Papirposene skulle fraktes fra start til mål, der tok neste deltaker på laget over. Posene skulle fraktes i munnen, og det var kun lov å være ned i gulvet med beina. Første lag som gjennomførte vant.

Her viste gjestene hvor myke, bøyelig og tøyelige de var. Dette gikk meget bra, og veldig fort. Stor iver og mange heiarop.

Gull: lag 1

Sølv: lag 2

Bronse: lag 3

Konkurranse nr 10: Parykkbilder.

Lagene fikk 3 minutter hver på å ta det gøyeste parykkbildet. Kameraet var stilt inn på selvutløser, og to 10 bilder på rappen.

Her hørtes det mye latter og høye brøl fra bilderommet. Vi så gjennom bildene på tv etterpå, og jeg hadde så sinnsykt vondt i magen av å ha ledd så mye. Tårene trillet.

Lag 1, som så ut som om de hadde funnet meningen med livet med sin lilla kule gikk av med seieren.

Lag 2 med sin puppeklemming og nyyyydelige ansiktsuttrykk sikret sølvet,

og lag 3 med veivende crocketslegger tok bronsen.

Konkurranse 11: Rød panneprikk (eller kastemerke som noen sa)

Enda en stafett. Alle fikk hver sin hyssing med en rød "ball" festet i enden. De tok litt vaselin i pannen. Når første deltaker på laget hadde fått ballen til å sitte fast i pannen var det neste mann på laget sin tur. Første lag ferdig vant.

Her ble det mye flagrende hår, mye "headbanging" og til slutt fine, røde prikker i pannen.

Lag 1 stakk jo av med seieren her også. 

Lag 2 kom på andreplass og lag 3 på tredje. 

Konkurranse nr 12: Kleenexball

Her var det slutt på lagmoroa. Nå var det hver dame for seg selv. Her var det om å gjøre å få ristet alle ballene ut av kleenexboksen som var festet bak. Det var først tenkt at hver deltaker skulle få 1 minutt hver, men det ble for lett, så vi gikk ned til syv sekunder.

Ustyrtelig morsomt å se på, og dette gikk fort fort fort. Baller fløy over alt, og halve jobben var å finne dem igjen etterpå. Hele fire stk klarte å riste ut alle 20 ballene i løpet av de kjappe 7 sekundene. Imponerende ass shaking!!

Siste og avgjørende konkurranse. Konkurranse nr 13: Fange halen.

Min mor hadde vært så søt og sydd haler til gjengen. 

Hver deltaker fikk utdelt hver sin hale. Denne skulle festes bak, i bukselinningen. Det var ikke lov å holde fast halen. I løpet av 1 minutt skulle alle prøve å fange flest mulig haler fra andre, feste dem bak og fortsette jakten på nye haler. Ett poeng for hver hale man stod igjen med til slutt. 

Dette tok helt fullstendig av, og det var umulig å få til noe bra bilde av disse turbodamene som i ett minutt raste rundt i leiligheten med hyl og latter. Nina og Magnhild avsluttet konkurransen i en bitter drakamp. Jeg tror de kom til enighet til slutt. Elisabeth, Magnhild og Marit hadde klart å fange seg TO haler, og vant konkurransen.

Den som vant alt sammen sammenlagt vaaaaaaar (trommevirvel): MARIT

På en absolutt imponerende andreplass kom NINA,

og på tredjeplass kom ELISABETH.

Utrolig bra jobbet!! Kjempegøy å se innsatsen på alle sammen. :)

Etter premieuttdelig var det tid for bare fest og morro. Noen måtte hjem til barnevaktene, mens andre tok for seg av parykker og singstar. Jeg var selvsagt på parykkfronten og sørget for å få min falske sangstemme til å ljome i lokalet.

Kjempeartig kveld. TUUUSEN TAKK til alle som kom og gjorde kvelden så bra. Dette var helt supert! 

Torsdag og nesten fredag og hurra meg rundt!!

Torsdagen som forsvant. Kan ikke fatte og begripe at klokken er leggetid. Før i tiden var det alltid de gamle som sa at tiden gikk så fort. Nå går tiden fort. Rask hoderegning og lett logikk skulle tilsi at riktig konklusjon er at jeg er gammel. De grå hårene vitner om det samme. Akkurat nå føler jeg meg gammel også. Ifølge Fitbit'en har jeg gått 12 319 skritt i dag og forbrent 3270 kalorier. Kanskje det er derfor jeg føler meg småsliten.

Klokken 05:45 vibrerte håndleddet mitt. Litt artig i grunnen. Hadde på meg mitt nye vidunder (fitbit'en) for søvnregistrering, og for å se om dette med stille vekking funka. Nå var jeg allerede våken, så om jeg hadde våknet av litt lett kiling på håndleddet vet jeg ikke. Jeg kom meg opp, da, og litt ør og svimmel dro jeg på meg sykkelbuksen og skviste magen inn i den trange singleten som liksom skal holde "formene" (les: valkene) sånn noenlunde under kontroll, og så t - skjorten som skal dekke over flapp - flapp - overarmene. Jada. Her har man et solid og godt selvbilde. Anyways.. satte meg faktisk ned og spiste frokost før jeg dro på trening. Hadde glemt medlemskortet, men snille som de var fikk jeg komme inn likevel. Etter å ha stilt inn sykkelen, og plasser stumpen på setet innså jeg at det var min første spinningtime i år. Stumpen var ikke lenger vant til å sitte og gnage på setet, men det går jo fort over. Spinning intervall, du.. som første spinningtime... det var lurt. Jeg var sliten etter oppvarmingen. Tenkte "milde himmel, skal jeg sitte her og trakke i en time? Jeg er sliten NÅ. Kan noen sette på bedre musikk? Kan noen skru opp volumet? Kan noen trakke for meg?" Men nå jeg var ferdig med sutringen og innfant meg med situasjonen syntes jeg det var gøy igjen. Trakka på. Det er deilig det. I hvert fall når man får sauestirren og kun konsentrer seg om å klare å gi alt i dragene og man ser at pulsen går over 90%. Det er sånn ca på dette tidspunktet at singleten sklir opp og "formene" får fritt utløp mens jeg desperat drar i t - skjorten i et håp om at ingen skal bevitne singlettragedien. Tror det gikk greit. Tror de fleste er mest opptatt av seg selv. Spinning gir en så deilig følelse etterpå, selv om man underveis ikke akkurat har så snille tanker om instruktøren. 

En liten selfie ble det tid til på morgenkvisten. Man må jo ha noe å gjøre på mellom slagene på styrketreningen. Armene var vasne etter spinningen. Lurer meg på om noen har hatt litt for mye vekt på armene på spinningen, du. Klarte sånn ca. bare halvparten av bicepsrepetisjonene jeg tok sist. Var rett og slett flau da jeg la vektene på plass igjen, men jeg skal da ha for forsøket. Ellers fungerte alt som det skulle, og jeg kunne fnise av han guttemannen som stønnet og stresset verre. Han hadde sin første PT - time. Tror han angret. Tror jeg vet om noen som kommer til å være støl de neste dagene. Men han har begynt og det er jo det viktigste. 

Kom på at jeg hadde jo prøvd søvnregistreringen i natt, så måtte inn på app'en og sjekke. Jadda, det er en app for alt, også søvnregistrering. 4 timer og 40 minutter med søvn, du. Det er neimen ikke verst. :) Er strålende fornøyd, jeg. :)

Etter jobb har jeg bare løpt rund i huset igjen. Gjør klar til konkurranser, leik og morro i morgen. Håper ikke bildene er for avslørende, gjestene må jo få seg noen overraskelser. Har fremdeles mye på to do - listen, lage spilleliste f.eks. Mulig det bare blir å gi spotifytilgangen til Laila, så fikser hun det, tenker jeg. ;)

Sengen venter, det gjør morgendagen også. Jeg gleder meg MASSE!! :) Håper på suksess. Blir nok ikke blogging i morgen, men lørdag er jo også en fin dag å blogge på.

Ja, Cecilie, takk for spørsmål. For å legge inn kommentar kan du trykke på linken under innlegget der det står "ingen kommentarer", eller f.eks "8 kommentarer". Da dukker det opp et vindu hvor du kan skrive det du vil. Under kommentarboksen kan du velge om du vil "signere" med en google - konto f.eks, eller du kan trykke av for å være anonym. Og så er det bare å trykke for å poste kommentaren. :) Blir veldig glad for kommentarer. :)

Full dag!!

I dag var det på tide å komme seg tilbake på jobb. Gjøre noe nyttig for samfunnet, eller i hvert fall for kontoen. :) Klokken ringer umenneskelig tidlig når jeg skal kjøre fra guttebassen/pusegutten/tøysefjerten. Må komme meg tidlig avgårde for å unngå kø, så da ringer klokken 05:10. Det er jo et aldeles utmerket tidspunkt. Sliter faktisk mindre med å stå opp da enn å stå opp kl 07:00 f.eks. Kroppen tror bare ikke på det som skjer, så den er nok i sjokktilstand og bare lar det skje. Nok en gang var det Live som ljomet ut av cd - spilleren og jeg sang med på sånn ca. hvert fjerde ord. Tror jeg kan sangene, men neida... falskt var det også! Det snødde masse. Må si jeg ikke er noen fan av det. Liker at det ikke er glatt under føttene, da beveger jeg meg best. Jeg er livredd alt som har en tendens til å være noe i nærheten av glatt og kan medføre sklifare. Derfor jeg er kanonstolt over at jeg kom meg opp på Stendafjellet i dag. Ikke lett å se glatte røtter og gjørme når det er dekket med nydelig, hvit, urørt snø. Ikke mange som hadde gått samme veien i dag, tror det var kun to stk som hadde trasket samme rute før meg. Synes jo det er litt tøft også. La i vei og var superhappy over at det gikk så greit. Fikk farten og pulsen opp, blåste langt i om andre kunne høre at jeg var andpusten. Musikk på ørene er et must!! PLUTSELIG møtte jeg veggen og beina ble til bly, det ble bare vondtvondtvondt å gå, men jeg skulle jo opp på toppen, da. Det er ikke lange turen, men det er jo bare oppover, så det ble litt tungt. Får litt rare tanker i hodet, da. Da er jeg litt tilbake på camp og tenker på alle timene som er tilbakelagt der. Jeg kan jo ikke gi meg. I siste bakken kom The Funeral med Band of horses på. Det er jo spinning med Rune. Siste sangen. Tråkka på!! Selv om det var så vidt det gikk på frem kom jeg meg opp, og fikk sjekket klokken. 23 minutter. Ikke rekord, men ikke så aller verst likevel. :) Jeg er på vei! Husker i fjor vår, hadde brukt 22 minutter opp og var så fornøyd. Satte meg på benken og pustet ut. Så kom det en eldre dame, typ 70 år, og satte seg ved siden meg. Hun hadde også brukt 22 minutter, og var litt misfornøyd med formen. Jada, neida, så... det var jo det man ville høre. Men så har det seg jo slik at man konkurrerer med seg selv og ikke alle andre, så da får hun 70 - åringen, som jeg velger å tro var i fryktelig god form egentlig, bare ha det så godt. ;)

Det ble isende kaldt der oppe etterhvert, men det var så pent å se på utsikten. Da jeg ikke hadde følelse i fingrene lenger, og ørene begynte å gjøre vondt fant jeg ut det var på tide å famle seg nedover. Tok masse bilder på vei ned, fin unnskyldning for å gå litt sent når man er en smule bekymret for å skli. Holdt meg fast i hver grein. Guh, for en pingle. 

Godt det ble fine grusen etterhvert. Trygt! ;) 

Vel hjemme var det bare å få dusjet omtrent samtidig som middagen skulle inn, og maskiner med klær måtte på, handling måtte til, huset måtte vaskes og pakken på posten måtte hentes. Her skal være fest på fredag, må vite. Huset må være klart. I morgen skjer resten av forberedelsene. Jeg gleder meg stort. Skal lime, og henge opp utstyr, sette opp kjegler... det blir konkurranser og premier, og det skal bli GØY!! 

Fikk altså pakke på posten i dag. Fikk i samme slengen postet polarklokken min som tok kvelden i fjor høst. Jada, et halvt år tok det meg før jeg klarte å putte klokken i en konvolutt og skrive adressen utenpå. Ikke veldig avansert, skulle tro jeg hadde klart det før, men ting tar tid. MEN.. pakke i posten i dag. Fitbit one. Jeg er klar. Track me! "Track everyday activity & sleep". Jeg er klar for ekstra motivasjon. Noen som har fitbit der ute og vil bli "venner" så vi kan følge hverandre?

Jeg skal teste den nå i natt, og har satt alarmen på den til silent wakeup klokken 05:45. Noen har nemlig meldt seg på spinning intervall i morgen tidlig. Noen angrer litt, men noen kan jo ikke trekke seg nå. Noen må legge seg snart!!! Skal bare.. ;)

Ut av koma - dagen

Dagen begynte dramatisk som dere ser. Når dere har kommet over sjokket over hvordan teppet ser ut kan det være dere ser den traumatiske hendelsen som har funnet sted. Fire på rad er egentlig ganske gøy. Spilte det i helgen. Jeg tapte hele tiden. Tror det er noe feil med spillet!!

Fikk dratt legemet på styrketrening i dag. Her er kabelting og tau. Tøffet meg i dag også. Økte vekter på flere av øvelsene, så er superfornøyd. Man føler seg egentlig litt svak igjen når man øker vekter og ikke klarer alle repetisjonene man tror man skal klare. I dag hadde jeg i siste settet med biceps gjort meg ferdig med fire repetisjoner og begynte i freidig driv på den femte. Før jeg var halvveis stoppet det helt opp og jeg var så heldig at jeg fikk med meg mitt eget ansiktsuttrykk i speilet. Tar - i - alt - jeg - kan - uttrykket. Det er ikke pent. Ser ut som om man holder på med noe dorelatert.

 Jeg måtte innse at det bare ble fire. Men det er greit. Hadde jeg klart alle hadde det vært for lett. Da hadde jeg vært superwoman. Tar det en annen dag. 

Dette se - vektene - mine - bildet er tatt fordi jeg egentlig hadde så innmari lyst til å ta bilde av mannen som var på benken bak meg, men jeg fikk meg bare ikke til å gjøre det. Han hadde med seg avis, han. Pratet med min søster om det hinn dagen. Aldri skjønt greien. Lese avis når du trener? Rekker du lese noe særlig før neste sett? Blir ikke papiret vått av svette fingre? Får du ikke avissverte i hele trynet? Hihi.. det siste er jo vittig. For meg. 

Det som ikke er så vittig for meg er når jeg kjører i 80 og koser meg med gamle sanger fra Live mens en dame i motgående kjørefelt plutselig finner ut at hun skal krysse min veibane. Heldigvis visste jeg hvor bremsepedalen var. Med hjertet i halsen klarte jeg å stoppe mindre enn en millimeter fra den andre bilen. Det var nå jeg skulle blitt forbanna og løpt bort til krølledama og dratt henne i håret ut gjennom vinduet så hardt at hun ikke ville ha behov for rettetang igjen... men det kom jeg ikke på. Hun fikk kjøre videre i stillhet. Jeg kjørte inn til siden og sjekket at bilen hadde det bra og tok de svarte bremsemerkene i veien i åsyn. Møkkakjerring!! Det hele gikk jo egentlig kjempebra og jeg vet med sikkerhet at bremsene virker.

Turen gikk til Frekhaug torg og en bruktbutikk som heter Mamilla. De fikk alt jeg ryddet ut i går. CD - hyller, cd'er, bøker, sjal, jakker, rammer, dvd - spiller, klesstativ osv... de var overhappy. 

Heiv meg i bilen og fikk parkert hos Roy - Åge. Traff broren da jeg parkerte, ja, ikke som i at jeg traff ham med bilen, da.. Han skulle gå tur til Tveitavarden. Det skulle jeg også, men måtte spise litt først. Skyndtet meg alt jeg kunne. Nå hadde jeg jo hare. Og det funka!! Syv minutter raskere denne gangen enn sist. Riktignok ikke så bløtt i dag, men dog.. jeg tar i hvert fall et par av de minuttene som forbedring. Synes jeg fortjener det etter å ha dratt tungen etter meg som et slips opp "ondskapsbakken". Hater den bakken, men digg å klare den.

Jeg har kanskje vært for aktiv eller gjort for mye til å være sykemeldt. Jeg mener at årsak til sykemelding er en vesentlig faktor. Håper kroppen er sliten og at det blir søvn i natt. I morgen VIL jeg på jobb!! Lei av sauer, selv om de fort kan bli litt morsomme. ;)

Knallstart!! :p

Dag 1.

Egentlig ikke dag 1. 

Dag 1 var for lenge siden. 

Dag 1 av ny innsats i år var til og med for noen uker siden, men ok, dag 1 etter at jeg sendte mail til venner og kjente og blottla min stor "gå - på - trynet - faktor" starter kjempekjempebra med null søvn og en noe utsvevende psyke. Jeg har fått nye medisiner som skal hjelpe meg med å sove. Det gjør de ikke. De gjør meg derimot ganske så susete og ukonsentrert. Klarer ikke holde fokus what so ever, og fungerer generelt ikke i samspill med andre. Så.. da gikk man ikke på jobb, da. Legen var enig, og synes jeg skulle være hjemme enda en dag, men får se om jeg får trent i morgen i hvert fall. 

Men ding ding og knall i padden før fuglene har tuslet ut av redet, og jeg var i gang med det jeg gjør best... snu huset på hodet. Det er i grunnen en treningsøkt det også. Få ut det som tok opp all plass på soverommet, og inn med "nytt". Fatter og begriper ikke hvordan så mye rart har kommet seg inn på det soverommet. Så mye rart som i ting, ikke annet!! :p

Trenger man så mye på soverommet?? NEI!!! Få det inn i stuen!!! Det gjør det seg så sinnsykt mye bedre. Flytte, styre, ordne osv mens man venter på at legen skal ringe en gang til. Jeg har faktisk gått til det drastiske steg og pakket ned ting jeg ikke trenger lenger og har tenkt å gi dem bort. Om ikke så alt for lenge er det en bruktbutikk som stolt kan stille ut mine slitte, brukte vil - ikke - ha - mer - ting.

Dagens andre aktivitet er langt koseligere. Da fetter Over har gått hen og fått seg en liten gutt må jo jeg sette i gang vognteppeproduksjonen. Ikke mye trening for kroppen, men du skal se DE musklene i fingrene!!

Siden jeg var så griseflink i går og laget mat og treningsplan for uken, noe som treningsmessig ikke gikk etter planen i dag.. så har jeg printet ut vidunderet og fått det på kjøleskapet. Kanskje jeg faktisk kan etterleve det også. Fungerte superdupert i dag helt til jeg kom inn til min mor som dinglet morsdagskaker under nesen på meg. Så...eh... viljestyrken skal jeg skru på i morgen!! Det blir for flaut å skrive det her to dager på rad om det skulle gå adundas i morgen. Jeg føler presset komme sigende!

 Var hos mor i anledning hente gamlepulten min. Den var nedstøvet og lekker. Noe sier meg at det kanskje må et lag maling eller to på denne saken. Skal bli så fin, så. Fikk plass til hele saken i Golfegutten. Man tøyser ikke med Golf!

Alt i alt... en dag som ikke gikk etter planen, ikke den beste viljestyrken på slutten av dagen, men massevis av bevegelse og aktivitet selv om hodet levde i sin egen verden. I morgen venter styrketrening og fjelltur, og forhåpentligvis litt tid til å sove ut etter søvnløse netter. :)

Natta! :)

Tar fatt på nytt...

Så var man der man var, da. Er der man er. Alt går opp og ned. Det ene øyeblikket må man klore seg fast for å holde balansen, og i det neste flyter man avgårde på en deilig bølge. Nå har jeg kommet dit at jeg har fått så mange slag i trynet, falt av lasset så mange ganger at jeg ikke vet hvor lasset er lenger, men stadig med en optimisme og en tro på at prosjektet mitt en dag skal komme i havn. Kanskje noen synes jeg er litt dum som ikke slipper taket selv om jeg har ramlet av så mange ganger, men jeg tenker litt som så at for hver gang jeg har ramlet av så har jeg lært noe nytt som gjør meg bedre rustet til mitt neste steg inn i kampen. Denne gangen kommer det til å gå enda bedre. Utbytte har jeg så absolutt uansett. :)

Min ferd starter på nytt igjen nå. Jeg har kommet meg opp og ut av juleferiegropen, og har funnet igjen treningssenteret og alt det har å by på. Jeg har fått meg et par nye øvelser i styrketreningen med på laget også. Jeg GLEDER meg til å gjøre dem. Den ene øvelsen husker jeg ikke hva heter, men jeg husker at jeg trodde den het "bowing dog". PT'en sa den IKKE het det, og så lo vi lenge. Men siden jeg nå ikke husker hva den heter, så heter den "bowing dog" i hodet mitt. Her drar jeg i tau festet i kabel, med rumpen ut, og kjernemuskulaturen på. Funker som jernet. Når jeg trener med tau føler jeg meg litt kul. Det svir i hendene. Jeg er ... tøff. Helt til jeg usikkert flakker med blikket og inderlig håper at ingen har fått med seg min utstikkende rumpe. En annen ny øvelse er en hvor jeg ligger på rygg på benk og drar i tau festet i kabel fra over hodet og ned til hoftene. Denne øvelsen ser helt på trynet ut siden jeg får kabelen i trynet, t - skjorten sklir opp, og jeg klarer ikke la være å lage stønnelyder. Men .. who cares? Man er da der for å trene? 

Etter to uker med vanlig fullkjør er jeg tilbake på de vektene jeg hadde før min tre uker lange pause. Good to be back!!

Jeg har nå satt her og vridd hjernen for å komme på ukeplan med mat og trening. Det er ikke enkelt. Det er kjedelig. Det er noe dritt. Men GuuuuH kor deilig når det er gjort og du har middagsplaner klar for hele uken. Og så sinnsykt mye lettere det er for ikke å havne utpå "kjøret" når man har planen klar. :) Jeg liker det visst likevel. 

Dette er mitt første innlegg på veldig lenge. Jeg håper det blir mange flere med varierende innlegg og bilder.

Jeg håper inderlig dette kan hjelpe meg videre på min ferd mot en lettere hverdag. :) Leser du dette og vil kommentere, heie på, være oppmuntrende osv så blir jeg kjempeglad for meldinger. :)

Stor klem fra Anne. :)

Bilder er fra Stendafjellet hvor vi gikk i går. Oppdaget formen var svææært dårlig, men jeg er strålende fornøyd med innsatsen. Her er det bare å fortsette. Kondisen kommer. Innsatsen skal jeg sørge for at blir enda et hakk bedre. :)

Tilbake...

Solnedgangen i Hole er så nydelig. :) Dette kan jeg sitte leeeeenge og se på. :)

Ny lue. Me happy! :)

 Hvordan kan det ha seg at akkurat når jeg har tatt på meg turtøyet og gått ut, så regner det?
Hvordan kan det ha seg at når jeg står og lager salat, så mangler jeg selvsagt favorittingrediensen. (Alle ingrediensene er jo selvsagt favorittingredienser, siden salaten ikke er like god hvis noe mangler).
Hvordan kan det ha seg at når jeg endelig har kommet frem til hvilket antrekk jeg skal ha på meg, så er det ikke mange av de plaggene jeg finner. De er som sporløst forsvunnet. Ofte er grunnen at jeg aldri har kjøpt klærne, bare hatt veldig lyst på dem, men så viser det seg at lommeboken, og det kroneantallet som står på lappen ikke er helt enige.

 Bildet er tatt på Hardangervidden et sted. Mamma vet nøyaktig hvor...  Her var det så fint at jeg måtte bare hive meg ut av bilen og ta litt bilder. Det var litt variert føre over fjellet. Det gikk veldig bra, men var litt utrivelig med skikkelige snøbyger, og veldig kalde grader på toppen der. Men sommerdekkene mine klarte det også, dem. :)

 Hjemme hadde mamma stilt opp med blomster og mat i kjøleskapet. :) Snille, snille mor. :) Tusen takk. 

Første turen gikk opp Stendafjellet. Men mens jeg stod på toppen og peste som gal så jeg at solen fremdeles var oppe, så hvis jeg kjappet meg kunne jeg kanskje rekke solnedgangen fra Fanafjellet. Så det gjorde meg. Kom meg ned til bilen så fort jeg kunne, og satte snuten mot Fanafjellet. Jeg tror jeg aldri har gått så raskt opp det fjellet før, men belønningen på toppen var upåklagelig! :)

En liten tur ut på Espeland hører også til favoritturene mine. Deilig å sitte i trappen nedenfor badehuset og se på solen som legger seg i sjøen. :)

I dag er det søndag, og jeg kjenner at jeg ikke har lyst til noe som helst. Det har gått noen uker siden jeg dro fra camp, og det har skjedd ting som jeg ikke har så lyst til å skrive om her. Det har ført til utrolig mye tenking, utrolig lite soving, utrolig mange tårer, og nå føler jeg meg utslitt. Det betyr vel også at det er på tide å ta tak og komme seg litt ovenpå igjen.Ut og gå selv om det regner, kose seg på kveldene med stearinlys og te, produksjonen av julekortene burde vel strengt tatt vært i gang lenge allerede.

Torsdag ble Hildekusina førti år. 28 hadde vært mer riktig, tror jeg. Av meg fikk hun.... ingenting. Jeg får legge hodet i bløt og se om jeg kommer på noe. Hva gir man til 28 år gamle 40 - åringer?
Magnhild hadde bursdag på fredag. Da fikk jeg spørsmål om jeg ville være med ut og spise, og så luffe videre på pub etterpå. YAY, tenkte jeg, og ble med. Veldig god mat, veldig god vin, og veldig hyggelig selskap. Men partyhumøret mitt er da ytterst ustabilt for tiden, for da Magnhild og jeg pratet litt om alt som har skjedd spratt tårene frem igjen hos meg. Det er visst bare tiden som hjelper for slikt. Bra jeg ikke var der for å sjekke opp karer, ingenting er vel så sjarmerende som en jente som sitter i kroken og hulker litt.

Jeg har funnet ut at disse kulene er veldig meg... Så disse ønsker jeg meg... *host* *hinthint*.. ;)

 Man skal prøve å få i seg et lass med grønnsaker, og hva er vel bedre da enn thaisuppe man aldri har laget før? Litt overkokt blomkål og brokkoli, litt svidd løk, og creme freche som ble tilsatt for tidlig slik at suppen skilte seg ga likevel et nydelig resultat. Det smakte goooodt. 

Planen i dag er å rydde soverom og spisestue. Jeg prøvde meg på soverommet i går, men det endte med at jeg rygget ut igjen og la meg på sofaen i stedet. Det fungerte kjempefint, men alt rotet er der jo fremdeles, så jeg får prøve å rygge inn i dag, kanskje det går bedre da. Belønning får bli tur i skogen. :)

For tiden jobber jeg 60%. Må si jeg setter pris på at det tilrettelegges slik at det skal bli til det beste for meg. Og selvsagt er det kos å finne slike rosa lapper på pulten sin når man er tilbake. :) Og så må jeg si at å si GOOOOD HHEEEEEELG når jeg går på torsdagen er helt nyyyydelig. :)

sad...