09 februar 2014

Tar fatt på nytt...


Så var man der man var, da. Er der man er. Alt går opp og ned. Det ene øyeblikket må man klore seg fast for å holde balansen, og i det neste flyter man avgårde på en deilig bølge. Nå har jeg kommet dit at jeg har fått så mange slag i trynet, falt av lasset så mange ganger at jeg ikke vet hvor lasset er lenger, men stadig med en optimisme og en tro på at prosjektet mitt en dag skal komme i havn. Kanskje noen synes jeg er litt dum som ikke slipper taket selv om jeg har ramlet av så mange ganger, men jeg tenker litt som så at for hver gang jeg har ramlet av så har jeg lært noe nytt som gjør meg bedre rustet til mitt neste steg inn i kampen. Denne gangen kommer det til å gå enda bedre. Utbytte har jeg så absolutt uansett. :)
Min ferd starter på nytt igjen nå. Jeg har kommet meg opp og ut av juleferiegropen, og har funnet igjen treningssenteret og alt det har å by på. Jeg har fått meg et par nye øvelser i styrketreningen med på laget også. Jeg GLEDER meg til å gjøre dem. Den ene øvelsen husker jeg ikke hva heter, men jeg husker at jeg trodde den het "bowing dog". PT'en sa den IKKE het det, og så lo vi lenge. Men siden jeg nå ikke husker hva den heter, så heter den "bowing dog" i hodet mitt. Her drar jeg i tau festet i kabel, med rumpen ut, og kjernemuskulaturen på. Funker som jernet. Når jeg trener med tau føler jeg meg litt kul. Det svir i hendene. Jeg er ... tøff. Helt til jeg usikkert flakker med blikket og inderlig håper at ingen har fått med seg min utstikkende rumpe. En annen ny øvelse er en hvor jeg ligger på rygg på benk og drar i tau festet i kabel fra over hodet og ned til hoftene. Denne øvelsen ser helt på trynet ut siden jeg får kabelen i trynet, t - skjorten sklir opp, og jeg klarer ikke la være å lage stønnelyder. Men .. who cares? Man er da der for å trene? 
Etter to uker med vanlig fullkjør er jeg tilbake på de vektene jeg hadde før min tre uker lange pause. Good to be back!!
Jeg har nå satt her og vridd hjernen for å komme på ukeplan med mat og trening. Det er ikke enkelt. Det er kjedelig. Det er noe dritt. Men GuuuuH kor deilig når det er gjort og du har middagsplaner klar for hele uken. Og så sinnsykt mye lettere det er for ikke å havne utpå "kjøret" når man har planen klar. :) Jeg liker det visst likevel. 

Dette er mitt første innlegg på veldig lenge. Jeg håper det blir mange flere med varierende innlegg og bilder.
Jeg håper inderlig dette kan hjelpe meg videre på min ferd mot en lettere hverdag. :) Leser du dette og vil kommentere, heie på, være oppmuntrende osv så blir jeg kjempeglad for meldinger. :)

Stor klem fra Anne. :)
Bilder er fra Stendafjellet hvor vi gikk i går. Oppdaget formen var svææært dårlig, men jeg er strålende fornøyd med innsatsen. Her er det bare å fortsette. Kondisen kommer. Innsatsen skal jeg sørge for at blir enda et hakk bedre. :)

14 kommentarer:

Atle sa...

Hei Anne. Koselig å lese at du tar takk i tinga. Stå på. Skal heie på deg hele veien. 💪 💪 💪.. flotte bilder du tar. 😁 😁

Tina sa...

Jeg heier på deg!!!
Klem Tina ( Som er i den samme situasjonen ). Dette fikser vi!! :)
Gleder meg til å følge deg!

Linda sa...

Det er ALLTID for tidlig å gi opp! Gjelder for meg..., -og for deg. Glad i deg, kjære Anne, og har lyst at du skal vite at du er en inspirasjon og glede (!) for meg, og helt sikkert for mange andre også! Liker bloggen din! :-)

Kari sa...

Så koselig å lese! Jeg blir gjerne med på tur en gang!

Kari sa...

Så koselig å lese! Jeg blir gjerne med på tur en gang!

Kari sa...

Klem fra Kari - det var ikke meningen å være anonym her...

Unknown sa...

Dette klarer du helt sikkert Anne :) Alltid et styr å komme seg opp av julegropa men veldig godt når man først er i gang. Har selv kjøpt meg en PT no etter nyttår og skal si det funker ! O Lykke :)

Monica Johansen sa...

Jeg HEIER på deg! Og på meg :) Skal vi gå på tur en dag?? Jeg trenger en turvenn :)

Anne sa...

Takk, Atle! :) Vet du heier, og jeg heier på deg også! :) Ser for meg at jeg har deg ved siden av meg på spinningen, så trår jeg litt ekstra. :)

Anne sa...

TINA!! Skjønne du! Dette klarer vi, visst gjør vi det! :) Det tar litt tid, men men, vi gjør jobben! :)

Anne sa...

Tusen takk, Linda, og takk det samme. Du er en stoooor inspirasjon og glede for meg. Kanskje ikke stor inspirasjon når det gjelder scrappekvelder siden vi ser ut til å skravle mest, scrappe minst, men GLEDE er det i bøtter og spann. ;)
KLEM

Anne sa...

Hei, Kari! Du som er Selen? Da vet jeg det til neste gang. :)
Ja, nå er det lenge siden vi har gått tur. Jeg er klar for at du drar meg opp bakkene. Her er kondisen dårlig akkurat nå, men har hørt rykter om at slikt kommer seg. :)

Anne sa...

Hehe.. Irene, ja, den julegropa.. usj. Jeg gikk rett og slett på en treningssmell og fikk helt vemmelser av tanken på trening, så jeg tok meg ca tre uker pause. Guh, kor tungt å begynne igjen, men det går det også. Har klart meg bra noen uker nå, og kjenner styrken er på vei tilbake.. så var det kondisen da.. ;)

Anne sa...

Hei, Monca!!! Hvor vil du gå tur, da?? :)