26 februar 2014

It is VÅÅÅÅR!! Not! Men snart, da!

Gosjameg (for å tenke litt på Sissel Kyrkjebø), for en fuglesang i dagmorges. Og massevis av plussgrader. Fikk fullstendig vårfølelse og begynte å tenke på grønne blader på trærne. Eg gledar meg! Hiv på litt sol også nå, så har du happy Anne. Sleng på litt fri fra jobben i tillegg, så har du overhappy Anne. Men overskyet funker kjempefint, det altså. Klager ikke. Ikke regn, me happy!
Sov kjempegodt i natt, så godt at å skilles fra sengen føltes som smerte. Hadde lyst til å ta hodeputen med på jobb, men det er akkurat som om jeg ikke tror det hadde vært så veldig populært om jeg bare hadde lagt den oppå tastaturet og bare hvilt hodet pittelittegranne. Vet jo aldri. Kanskje jeg burde prøve en gang.
Har nå to dager på rad fylt ut søvndagbok for dette forskningsstudiet jeg er med på. Skal gjøre det i fjorten dager. Merker jeg er litt lei allerede. Når la du deg? Når slo du av lyset? Når sovnet du? Hadde du mobil/data/nettbrett på soverommet? Bladibladi? Bladibladibladi? Bladi? Ding!!! Men det er sikkert fint og flott for meg å få registrert dette "søvnmonsteret" mitt. Synes det passer himla dårlig å sove så godt en natt når jeg har sagt jeg sover dårlig. :s Tenk om det var bare det som skulle til, da. Tror liksom det har begynt å funke allerede. Nå kommer sovingen til å gå som en drøm (knegg) fremover.
Skulle hente Tupperwareting i dag, så jeg hentet Tupperwareting i dag. Må si det er strålende flott uten rushtrafikk nå i disse ferietider, men her helt sikker på at jeg ser like åns ut uansett når jeg sitter der og gauler til musikken og nikker fornøyd til takten. Litt harry, men det er slik jeg liker det. ;) Ingenting slår den gangen Nina og jeg stod og ventet på grønt lys på Danmarksplass i min hvite Ford Sierra og hadde "WOOO Black Betty BAAMMELAAM" på FULL GUFFE med vinduene nede, og vi synes vi var dødskule. DET var harry!

Kjørte ut til min kjære, og avtalen var at vi skulle gå tur så snart vi var kommet hjem. Det var bare å få i seg en shake og ta på seg det smekre og lekre ulltøyet i assorterte farger som er kjøpt på Spar Kjøp for sikkert ti år siden. Fint skal det være. :p Jeg inbilte meg at det var varmt nok til å gå uten vind/regnjakke. Det er bare det at når det blåser så er vindjakke en fin ting. Jeg konsentrerte meg om plussgradene og gikk uten den dumme jakken likevel. Det er jo VÅÅÅR! (Ja, jeg vet jeg kommer til å gå på en smell med den der vårgreien, men la meg nå leve lykkelig på den så lenge det varer.) Det ble varmt nok, for å si det sånn. Hadde med meg musikk slik at jeg kunne putte den i ørene når vi kom til brattebakken. Halvveis opp i første bakke var sangen ferdig og da må man jo vente litt før neste sang kommer. Man trøkker ikke bra på mens man venter på musikk... men heldigvis kom det flere, og jeg kom meg opp de der dustete bakkene som får det til å svimle for meg, og jeg har egentlig lyst til å legge meg ned og bli litt for godt kjent med grusen. Etter bakkene begynner terrenget. Det er jo det som er gøy, det er bare det at min frykt for å skli ikke har blitt noe mindre, og når det er gjørmete går det automatisk da litt senere med meg. Det kan jo være jeg kan komme til å skli, sant, så da er det best å ta bittesmå skritt og holde seg fast i hvert eneste tre jeg passerer. Ser sikkert livredd ut. Jeg valgte å beholde musikken på hele veien opp til Tveitavarden. Sikkert supersosialt for han som gikk like bak, men da slipper jeg å høre min egen pust og kan bare konsentrere meg om å komme meg opp bakken jeg har foran meg. I dag hadde jeg bestemt meg for at første pause ikke skulle være før "halvveisen". Beina var sååååå tunge etter gårsdagen, og pusten gikk i hundre, men jeg kunne ikke stoppe, måtte bare presse liiitt til... så da gjorde jeg det. Seig over "halvveisen", og kjente stingen kom i siden. Men plutselig hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle ha pause. Skulle direkte opp. Ikke noe pausetull. Holdt på å dø!!! Skjønner ikke hva som er galt med meg. Hvorfor ikke bare stoppe og hente seg inn litt??
Vi nådde toppen, da. :) Ny bestetid for meg. 40 min. Forrige gang viste klokken 43 min. Kjempefornøyd. R-Å'en mente jeg måtte gjerne gå med musikk på ørene, for det funka!!
LITT fornøyd med å være ferdig med det verste, og LITT happy generelt. :) Det kan vi like! 
 
Finfin tur, bare jeg kommer meg opp brattebakken. Må liksom over den kneiken før jeg klarer å kose meg med den turen.
Nedover går jeg fryktelig sent, Det er jo en million ganger farligere å gå nedover enn oppover, men det gjør nå ingenting. Da har jeg god tid. :) Da blir det prat og dinging, litt tøyseskubbing og knuffing, og koselig prat. 
 
Nå blir det total relaxation resten av kvelden, og så er det å legge frem alt så det er klart til spinning klokken grisetidlig i morgen. Gleder meg. Ikke.  

1 kommentar:

Nina sa...

Åh... Mimremimre... Black Betty er sangen sin den!