Helg på moen...

Fredagen kom og gikk, og jeg avsluttet uken nimiprogram med gul løype sammen med to andre herfra og gode, "gamle" Cons som forlot både meg og moen utpå ettermiddagen. Sukk. Hvordan skal jeg klare meg uten min medsammensvorne blide, småbrautende, flink - til - å - lage - liv medbergenser?

Jeg valgte selv å bli boende på moen i helgen, tenkte det var greit å oppføre seg litt ordentlig matmessig etter litt mye utskeielser. Vekten stod i ro denne uken, så da er det bare å skjerpe inn, da. Det er så frustrerende å stå oppå den vekten, etter å ha skrelt av alt som kan medføre mervekt, og så se at "jah... samme som forrige uke, jah.. flott, det!". Føler jeg jobber hardt for det, så da må jeg jo ikke ødelegge det. Det kommer som kjent noen "platåer" innimellom, og man står litt i ro, ikke noe nytt fenomen, men det er bare det at det er så utrolig kjedelig når det er JEG som står i ro. Eg vil jo ned!!! Men jeg merker det jo på enkelte deler av kroppen at jeg minker litt. F.eks. brystene. Thank you. Forrige gang jeg var her var det boobsa som forsvant ført. De kom ikke tilbake da det snek seg på litt vekt igjen. Hva er det første som blir mindre nå? Boobsa... Hallo? Hadde vært trivelig om det ble litt igjen, da, så slipper jeg løpe ut og kjøpe ny undertøysavdeling med en gang. Ikke det, det trengs faktisk. Slitne, grå, slappe, uten så veldig mye mer strikk igjen - undertøyet hadde hatt godt av å bli byttet ut med noe litt mer snertent. Sånn, nok om det!

Jeg innså plutselig hvor forferdelig få det var igjen på moen for helgen. Etter å ha satt ute på plenen med Stian (altså, en kompis - på - moen - Stian, ikke type - Stian) og preiket tullball i noen timer fikk jeg et desperat behov for å komme meg ut av leiren og se noe annet. Det endte med en tur på Kongens utsikt. For det er lurt. Spesielt når klokken er litt for meget. Jeg inbilte meg at det ville bli en aldeles fortreffelig solnedgang i horisonten, så jeg la i vei opp på denne her utsikten. Fin tur, det. Fin utsikt. Fine, slitne bein. Fin eviglang bakke. Fine tanker om "HVA ER DET DU DRIVER MEEEED?" på veien opp.

Da solen gikk ned skjønte jeg at, eh, solen hadde gått ned. Det er mørkt i skogen når solen har gått ned. Jeg var alene, så det var i grunnen ikke noe å vente på. Avsted! Med musikk på øret gikk det i slow motion nedover. Alle vet jo at jeg har angst for alt som er bratt eller glatt. Plutselig fikk jeg en feeling av at det var noen andre tilstede. Ekkelt. Fikk frysninger. Litt frempå stien syntes jeg at jeg kunne skimte noe, men da jeg kom litt nærmere så jeg jo selvsagt at det ikke var noe. PLUTSELIG så jeg den gjengen med sauer som stod RETT VED SIDEN AV MEG. Jeg holdt på å dø på meg. Hjertet i halsen og sikkert et vettskremt uttrykk i trynet. Sauene så ikke så smarte ut, de heller. Fra da av ble det null musikk på øret. Med livet i behold kom jeg meg til bilen og satte kursen mot moen igjen.

Jeg la meg godt sliten og tenkte at jeg skulle være snill meg meg selv og ikke ha noen vekkerklokke på for lørdag morgen. Jeg pleier ikke sove altfor lenge, så jeg regnet med å være opp til ni i hvert fall. Mhm! 12:21 våknet jeg. Helt desorientert og med putemerker i ansiktet fikk jeg sjanglet meg inn til "lunsj". Jadda. Vet å få mye fornuftig ut av helgedagene. Det var meldt dårlig vær, og det var det. Etter lunsj ble det film i velferden sammen med de andre "unge". Plutselig var det middag, gitt. Jeg syntes jeg hadde fått altfor lite ut av dagen, så jeg satte meg som mål å i hvert fall rusle gul. Det var jo hviledagen min, så jeg skulle ikke overdrive. Mhm! Endte opp med å gå en km, da var jo kroppen varm og klar for mer moro... så da jogget jeg litt over fem km, da. Hallo? Når begynte jeg å jogge slike strekninger? DRITGØY! Er nå litt stolt, da. Hviledagen forsvant ut vinduet. Deretter var det "Gnomeo and Juliet" i velferden. Hagenisseversjonen av Romeo og Julie. Lo meg skakk! Anbefaler alle å se den!

Bildet med en glisende meg er egentlig mest for å vise gymsalen som kan skimtes i bakgrunnen. Der trener vi en del, kan du si. Spinningen foregår inni her, badminton, ballspill, vekter, styrke med stang, innebandy osv...

Søndag skulle jeg stå opp kjempetidlig og få gått tur tidlig, og så trene styrke utpå dagen. Mhm! Våknet halv tolv, og lå litt til, så det ble samme prosedyre inn til lunsj igjen. Jeg hadde avtalt med Stian at jeg skulle trene styrke klokken to. Det skjedde ikke. Det var jo sol. Vi satt ute i timesvis og pratet i solen sammen med noen andre folk. Solkrem er som vanlig oppskrytt, og her sitter jeg, da, som en tomat igjen. Lærer jeg aldri? Det som ser ut som en hvit stropp på bildet under er ikke en hvit stropp. Det er meg. Grunnfargen. Jada, neida, så...

Nå sitter jeg her, da. Kjempesliten igjen. Jeg tok Lars i hånden på at vi skulle gå en rolig gul løype i dag i første time. Det endte med tre sinnsykt slitne sjeler etter endt tur. Lars dro på i begynnelsen, han burde jo vite etterhvert at jeg ikke går fort i begynnelsen, men etter ca. halvannen km våkner jeg til liv og DA begynner gåturen sånn egentlig. Jo, han vet det. Akkurat da han sa "nå begynner vel du å bli varm" giret jeg om og satte opp tempoet. I gulebakken så jeg noen foran oss og satte opp tempoet enda mer. Jeg må jo forbi. På toppen hørte jeg Lars hvese bak meg "SYKE JENTE!", jeg lo, ropte "WOHOO!", og fortsatte. :) *knegg* Kom inn til samme tid som jeg gjorde lørdagen da jeg jogget.

Time to i dag var Yoga. Like vondt å strekke, like tungt å bøye, like vanskelig å ikke prompe, og utrolig deilig å ligge dønn i ro de siste fem minuttene.

Time tre var blå spinning med Rune. Det var... hardt! Som vi jobbet. Det var iskaldt i rommet da vi kom inn, etter første sangen var det ingen som hadde problemer med temperaturen lenger. Jeg begynner å bli kraftig lei av forkjølelsen som sitter bare litt igjen. Etter fire snyterunder føler man seg ikke videre lekker der man sitter utsvettet og henger over sykkelen etter endt time. Men man må jo snyte seg. Man må jo ha luft. Så får det heller bare være lite lekkert.

Time fire var frivillig. Zumba. Denne gangen var vi bare fire stk, så vi fikk MYE oppmerksomhet fra instruktør. Gøy i dag også, og følte jeg fikk det litt mer til, men ryggen var ikke fornøyd, så jeg bøyde og strakk, tøyde og trakk innimellom, så instruktør lurte på om jeg heller ville ha ny yogatime. Nei, takk, en pr dag holder lenge, du!

Time fem var også frivillig. Badminton. Jeg klarte å serve en midt i skrittet, og to i forskjellige ansikter. Jeg er fryktelig god!

Nå er jeg sliten. Nå vil jeg legge meg. God natt, kjente og kjære. :)

Blogginnlegg - igjen - bare noen dager etter planen...

Shit, så fort tiden går. Nå har jeg endelig fått kjøpt meg internett igjen, så her er jeg. :) Skal jeg begynne med begynnelsen? Skal jeg? Skal jeg? Skal jeg? Okei! 

Forrige fredag husker jeg egentlig ikke så mye av. Dagene på moen går litt inn i hverandre, så på dette tidspunkt å huske hva vi trente er komplett umuligus! (... med mindre jeg reiser meg og ser på timeplanen for forrige uke, og det gidder jeg bare ikke!) Jeg husker imidlertid at jeg møtte opp en halvtime for sent til gåturen på slutten av dagen. Smarte meg hadde ikke fått med meg at vi begynner halv to nå, ikke to. Jaja. Kan ikkje få med meg alt som står på timeplanen. :p Siden jeg ikke hadde noen å gå med måtte jeg jo bare gå alene, da. Ble en smule overrasket over å møte så mange "unnasluntrere" som allerede da var tilbake fra tur, men etter å ha gjort meg unna med fire kilometer på en halvtime (fatter fremdeles ikke helt at jeg fikk unna fire kilometer på en halvtime.. men eg e no fornøyd med det, altså!) fant jeg ut at jeg var litt unnasluntrer, jeg også. Siste halvtimen satt jeg på plenen delvis i koma etter turen, og litt i sjokk over hva jeg nettopp hadde gjort... og veldig fornøyd. Jeg skulle bare kjappe meg i dusjen og pakke, så skulle Cons og jeg dra til Oslo for helgen. Jeg var jo selvsagt ikke kjapp. Når var jeg kjapp sist? Det er oppskrytt, og det ser ut til at jeg fullstendig har sluttet med all kjapphet. Å komme akkurat litt for sent virker å være min nye hobby. Jeg pakket og da jeg hadde dratt den altfor tunge lasten ut av huset fikk vi endelig dratt. En time i bil med blablabla var kjekt, og til slutt fant jeg til og med parkeringshuset hvor bilen skulle bo for helgen. Det er siste gang jeg parker i hus for en helg. Neste gang parkerer jeg utenfor og tar bussen inn, det sparer jeg sånn ca. en million på! Jeg MÅTTE ta bilde av rommet på hotellet, selvsagt. Det var jo så avlangt. Og med badekar. BADEKAR. B A D E K A R! Jeg liker badekar! :) Ja, og så var guttelutten der, da. Liker han også. ;)

Vi dro ut for å se om det var noe fôr å oppdrive i byen. Det var det. Fint vær også, og selvsagt bilder på veien. Tror Stian har skjønt at jeg er glad i Oslo siden jeg stort sett sa "åååå, Ooosloo!!!".

Nice middag OG dessert på Aker Brygge er ikke å forakte. :) Ei heller en promenade hånd i hånd med schærstn er så vondt. Hadde det som plommen i egget, var selve prikken over i'en. Synes ikke denne desserten var så syndig, da. Jordbær med bare pittelitt hvit sjokolademousse. Jømmi! :)

Helgens store begivenhet var Øyafestivalen på lørdag. Etter å ha tvunget oss opp tidsnok til å rekke frokosten klarte vi å somle oss avgårde til slutt. Det var bare så grusomt deilig å ligge i sengen bare liiiitt til. Tror det store sovemonsteret hadde innatt mitt legeme for helgen, for jeg kunne sikkert lagt der hele tiden. Har blitt et dovendyr! Enda godt vi kom oss avgårde, for der møtte vi Kent, Kristin, Lisbeth, Gunn, Håvard og noen andre som man bare er på hils med og ikke egentlig husker hva heter. Musikken var fin, solen var fantastisk, og det var litt deilig å ta seg en øl på bordet vi delte med 20 andre mens vi tvang i oss litt dårlig thaimat og hørte på Jessie Werd eller Ward eller hva det nå var hun het. Synes hun var flink, jeg. Vi ventet lenge og vel på avslutningen, men fant ut at vi skulle gå ut i stedet, så vi gikk.

 Vel ute fra området fant vi en taxi som så veldig lovende ut. Da vi satte oss inn fant vi fort ut at det ville bli en interessant tur tilbake til hotellet. Fyren spurte flere ganger hva gaten het. Bare her blinker det en varsellampe hos meg når ikke drosjesjåføren vet hvor Kongens gate er. Men kanskje han bare ikke skjønte hva vi sa. Han var nok ikke herfra. Husker ikke hvor han var fra, men han disset i hvert fall sitt eget folkeslag, og egentlig alle andre folkeslag også. Han brydde seg ikke så mye om kjøreretninger, og kjørte opp på siden av andre taxier for å slå av en prat, eller kjefte om et eller annet, fløyte på noen, og veive litt med hendene. Fortreffelig tur! Vel fremme fikk jeg gode råd om hvordan Stian kunne bli kvitt hosten sin. Tror jeg velger noen andre når jeg skal ha medisinske råd, jeg.

Jeg skulle bare skifte, så skulle vi gå ut et sted og ta oss litt vin. Vi gikk veldig langt. Helt opp til baren på hotelltaket. Her var fiffen samlet, så jeg og min utrolig gode selvtillit trivdes ikke noe videre, dessuten blåste det kaldt, så etter ett glass rømte jeg ned på rommet igjen og stupte i karet for å få varmen i meg igjen. Siden jeg var fysen bestilte vi litt melon. Vi fikk en halv en. Skulle tro det ville vare en uke, men den gikk ned på høykant mens håndballjentene sørget for å få gullet i havn.

 Søndagen kom, og dovendyret måtte faktisk bli vekket for å i det hele tatt rekke frokosten. Hva gir du meg? Fikk spist og så var det straks opp i sengen igjen. zzzzz! Halv tolv kom jeg på at det kanskje ville være lurt å pakke før vi måtte sjekke ut. Så da gjorde vi det. Da han dro den veien, dro jeg andre veien, og fant Camilla. :) Hyggelig lunsj tok litt lenger tid enn vi trodde, men vi kom oss da til slutt til løkka og hang med Cecilie og Dorte. Flotte folk! Jeg hadde tenkt å dra fem. Det ble vel halv åtte før Cons og jeg fant bilen igjen. Jaja. Kan ikkje gjøre alt i tide...

Jada, jeg har lagt ut bilde av fremmede mennesker, men eg likte bildet så godt, så vi bare later som om jeg har spurt om tillatelse, sant?

 Cons, Aleks og meg på Salt og pepper. Nydelig bilde av nydelige folk. :)

Mandagen kom, og starten på uken er alltid tur i skogen. Jeg tenkte jeg skulle jogge gul løype, så jeg gikk på det jeg kunne for å varme opp. Kjente fort at beina var tunge og ikke ville være med på turen, pusten gikk for fort, og det hele ble en kamp uten like. En av sommeroppholdsfolka jogget forbi meg og sa etterpå "jeg bare måtte løpe forbi deg, måtte være bedre!" Tusen takk, det var jo en hyggelig ting å si. Makan! Men det er greit, jeg skal bli bedre og vise henne, jeg! (neida, er ikke sta, jeg!) Jeg kom tilbake til camp etter å ha brukt akkurat samme tid som når jeg går fort, men bare enda mer sliten, og med en merkelig følelse i ryggen og nedover i høyre beinet. På zumbaen var det risting av hofter og raske trinn med litt hopping, og her ble denne merkelige følelsen bare vondere og vondere. Utover kvelden måtte jeg innrømme det faktum at ryggen hadde slått seg vrang. Det gjorde dritvondt,og jeg klarte ikke stå oppreist på en normal måte. Narkisknekken, kaller jeg det når man står med den sjarmerende knekken i knærne, og man heller over til den ene siden med overkroppen samtidig som man er litt fremoverbøyd. Stilig. Musklene i ryggen stod i helspenn, og strammet taket bare mer og mer.
F R U S T R E R T!!!! 

Hadde satt pris på om jeg også kunne få oppleve å få trene som normalt uten en forkjølelse eller noe annet dritt hengende over meg konstant. Eg e lei! Men nå skal vi tenke positivt, dere! Jada, så neida. Motgang gjør en sterkere. Det er i motbakke det går oppover og alt det der. Detta går sikkert snart over. 

Har i løpet av uken hatt store problemer med å legge meg, og reise meg, gå, stå, sitte for lenge osv... men jeg har gjennomført all obligatorisk trening, og er litt stolt av det. Håper jeg ikke har vært en snerpete gneldrekjerring. De andre har jo tatt veldig hensyn til sin handycapede venn, til og med hjulpet meg med å få meg opp fra gulvet osv. Er så deilig når man må ha hjelp til alt. Hei, jeg skal hente mellommåltid... hadde dere bare giddet å plukke meg opp fra gulvet først? Fordelen er jo en del nærkontakt, da. Alle har fått knadd og massert, trykket og styrt på der bak for å få løsnet opp de der syke, dustemusklene som har bestemt seg for å være harde og spente som felestrenger. Og det virker faktisk som om det har funket litt, for nå er jeg pittelittegranne bedre. Jeg endte riktignok opp grinende på gulvet i yoga'en i dag, men det løsnet liksom litt etter det, så nå går jeg normalt igjen. Fortsatt et problem å komme seg ut av sengen, men det er jo sikkert kjekt for de andre å se på at jeg krøker meg opp som en gammel kjerring innimellom. Mandag skal jeg nok flise dem på turen!!!

Bildet under er fra i går, onsdag. Bente var på dagsbesøk igjen, og den obligatoriske turen til Salt og pepper ble gjennomført... igjen... kjempekoselig! Takk for massasje og varme hender, Bente, og selvsagt smertelindrende krem. :) Love you!

Nå er det snart helg igjen. Jeg skal være på moen, og har som mål å komme meg på Kongens utsikt i løpet av helgen, så da bør bare været bli bra, og ryggen bedre, ellers kommer jeg til å krype ned igjen, tror jeg. De rullesteinene har jeg hatt nærkontakt med før, og føler ikke for det igjen med det første. Tror ikke det hadde gjort underverker for ryggen om jeg endte kavende opp nedi steinene desperat i blikket etter en mobiltelefon som sikkert lander altfor langt borte. (Bare ser for meg det som mest sannsynlig kommer til å skje.)

Onsdag var det tid for dagstur til Vesleflåtan. Hele hurven skulle dra i vei opp til Damtjern og gå ca. seks km inn til Vesleflåtan, spise lunsj, og gå tilbake. Greit. 

Bente, eller "Pluggen" som hun liker å bli kalt, kom på dagsbesøk for å være med på tur og skravle med Cons og meg. Vi hoppet i bilen og var klare til å dra da det plutselig dukket opp en kar fra sommeropphold som også gjerne ville sitte på. Greit det. Akkurat da vi begynte å kjøre kom det løpende enda en fra sommeropphold som ikke hadde noen å sitte på med. Det var jo bare til å hive seg med, det, og plutselig var bilen full. Full av mennesker som ikke er av den minste størrelse. Dette resulterer i en bil som senkes en smule og derav veldig interresant kjøring over de små, kvasse fartsdumpene som er ved porten. Ingen vil gå ut, for det er jo ingenting som ser så dumt ut som at det går tre stk ut av bilen, kjøre over fartsdump, og så inn igjen i bilen... hver gang det dukker opp en dump.. 

Vi begynte å gå, og Aleks hadde visst bestemt meg for at jeg også skulle være med på å gå forbi de andre og komme først frem. Det er snodig at han tror han kan bestemme over meg, og det er snodig at jeg av og til lar ham gjøre det. Hrmf! Tenker vi sier at jeg syntes det var greit og heiv meg med i stedet. Jeg var nok ikke den første som kom frem, men heller en god nummer seks. Kjempegod! Syntes det var greit, jeg. 

Det tok ikke lange tiden før jeg begynte å hutre, så det var bare å få på seg noe tørt med en gang. Jeg sneik meg bakom et hushjørne og syntes jeg hørte noen rundt meg hele tiden. Det er jo noen smårare folk her, så man vet aldri hvem som finner gleder i å se på når noen skifter. Ikke at jeg tror en svett og sliten bergenser skulle friste noen skuelystne øyner, men det er litt ekkelt å stå og veive med fettet inne i skogen og vite at det sitter noen smårare tjukkaser bare noen meter unna. Neida, de er sikkert greie, men inne i hodet mitt er det en liten stemme som sier at man aldri kan være forsiktig nok, så det var nok like greit, om så bare for min egen mentale helsetilstand, at jeg gikk for meg selv og skiftet. Verden blir så mye bedre med tørre klær, og en skikkelig bamseklem fra Helge. :) Helge og Morten syklet opp, de. De kan jo kke være riktig kloke i hodene sine, spør du meg, for de bakkene er ikke spesielt behagelige. 

Returen begynte i et friskt tempo, som vanlig. Jeg tror Aleks hadde bestemt meg for at jeg skulle være med i kappløpet denne gangen også, men i stedet sakket jeg litt på og gikk med Lars. Ikke det, vi hadde greit tempo, men da vi kom frem var det slik at jeg følte jeg fremdeles følte litt lykke i livet og ikke hadde lyst til å legge meg ned og grine, noe jeg tror resultatet hadde vært om jeg hadde fortsatt i samme tempo som i begynnelsen. Det er jo flott å komme til "målstreken" og få høre "næh, kommer dere nå? Det hadde vi ikke trodd!"... Thank you! ;)
 Men i hvert fall; 12 km unnagjort. Kjempefornøyd!

Tilbake på moen slo jeg meg ned i solen og spiste resten av lunsjen min. Sliten og fornøyd. Bra dag. :) Plutselig kommer to av kara fra sommeropphold og sier de har tenkt å gå gul løype, i rolig tempo. Javel, sier jeg, og ønsker dem god tur, lener meg tilbake og kjenner solen varmer. Det som forstyrrer hodet mitt er når Bente sier hun vil være med. Plutselig begynner den der irriterende stemmen igjen.. "Du klarer en tur til. Det er jo bare 5 km + +. Det går fint. Rolig tempo". Og plutselig hører jeg meg selv si: "Jeg skal bare skifte sko, så blir jeg også med!" WHAT??

Jada, vi gikk gul løype, og jeg kjente at NÅ ... NÅ var det nok! De fikk meg jo til og med til å løpe opp bakkene. Jeg som trodde jeg var fullstendig tom for energi hadde visst litt mer å gi. I det vi kommer til fotballbanen må det jo ha rablet fullstendig for meg, for plutselig sier jeg "Skal vi ta en tur til, eller?". Så da gjorde vi det. Gul løype. En gang til. Galskap. De gærningene skulle jo til og med løpe inn de siste hundre meterne. Da var jeg sliten. Det ble jogging på meg. Og jeg sverget på at jeg skulle lære meg å ikke komme med slike forslag flere ganger. Jeg tror ikke jeg har lært... 

2,3 mil unnagjort. Fornøyd!

Jeg slang meg på plenen, ble "overfalt" av en hund, fikk beina tøyd av en kar, hadde nyklippet gress på hele baksiden, og trodde aldri jeg skulle klare å reise meg igjen, men det klarte jeg. Fikk dusjet og gjort meg klar for middag på Salt og pepper. Tok på meg sko med høye hæler, men fant rimelig kjapt ut at det var totalt uaktuelt da jeg straks fikk lyst til å kappe av meg føttene. 

På Salt og pepper smakte maten, som vanlig. Det som egentlig var problemet var at den ble servert så sent at det var like før jeg begynte å gnage på armen av sult og desperasjon. Tror ikke det hadde vært noe godt, egentlig. 

I går begynte vi første time med spinning. Jeg tenkte at spinning ville bli steintøft etter så mye gåing dagen før, men jeg satt nå der og tråkket i vei, og forundret meg over at det gikk så fint. Plutselig smalt det, og DER var jeg stiv i beina. Da var det tre kvarter igjen av timen. Det ble en lang time. "Opp og stå, tre minutter, dette klarer dere!" Jada! Klarte det, men det var ikke mye trøkk, tror jeg. Hadde mest lyst til å be instruktøren klappe igjen, men jeg tror jeg skulle fått høre det om jeg hadde gjort det. Jeg hadde vel måtte stått ut timen.

Andre time var styrketrening. Kjempesmart å avslutte med planken. Null krefter igjen i hele kroppen, da skal man stå i planken og dirre hemningsløst så lenge man klarer. Man klarer visst ikke så lenge. Etter tre relativt korte forsøk på ca. 20 sekunder hver ga jeg opp og begynte med sit ups i stedet. Det er jo rene koseøvelsen i forhold. 

Det ble ingen ekstratrening. S L I T E N!

I stedet skulle jeg ha rolig kveld, kose meg med en film og litt lett - kakao. Skjønte ikke helt hvordan det kunne ha deg at t - skjeen var så langt nede i kakaoen, men... det er mulig den ikke tåler så høy varme... mulig..

Tirsdag og godt i gang med uke tre på moen. Tirsdag er veiedag, og vekten går nedover. :) Det liker vi! :) Etter en helg med fokus på å bli kvitt forkjølelsen, gledet jeg meg til å komme i gang igjen med treningen. Søndag fikk jeg forbud mot å gjøre noe som helst, egentlig, så jeg var jo så rastløs at det holdt på å klikke for meg da jeg ankom moen på kvelden. Jeg fikk med meg de siste minuttene av en helt grusom håndballkamp mot Spania, og satte meg med Aleks og ventet på 100 - meteren. Jeg tok av meg skoene og satte føttene godt opp i sofaen, og DER kom dunsten fra skoene. W O W!!! Det var ille nok til å slå ut en hel hær, det er jeg sikker på. Tror det nærmer seg tid for nye sko! Når til og med slik en ungdomsvalp som Aleks reagerer på lukten så må det være ille... :p

Smarte mennesker hadde sikkert tenkt at det er lurt å ta det littegranne med ro når man setter i gang med trening når man ikke er helt i form. Jeg begynte småsmart med en tur i skogen i helt greit rolig tempo, som endte med at jeg MÅTTE løpe opp siste bakken bare fordi de andre gjorde det. Jaja.. sånn kan det gå. Gikk greit, det. Vi fortsatte med spinning. Jeg liker spinning. Jeg tar gjerne helt av på spinning. Jeg tok helt av på spinning. Det gikk greit, det, men såååå sliten man blir av det. Det er bare det at når Waka waka kommer på, så MÅ man bare gi alt man har, om det så egentlig er tomt inni der. Svetten spruter og beina går som om de aldri skal få gå mer. Gøy er det!

I timen "Motivasjon og mestring" satt gutteklubben fnisete & co bakerst i kroken og skrattet seg gjennom hele timen. Herlighet, om jeg må si det selv, så utrolig barnslige voksne folk kan være. Ja, vi oppfører oss som fjortiser! Når man er sliten er selv den minste ting veldig morsomt. Som når coachen sa hun skulle ha sin siste dag på torsdag, og Lars hvisker "kake?", så er det ustyrtelig morsomt! Jeg er 100% overbevist om at de som satt rundt oss og ikke hadde hatt timen før ikke syntes det var like morsomt. Unnskyld til dem! Det var egentlig ikke meningen å forstyrre.

Etter dagens obligatoriske timer var et bare å hive seg med på zumba. Det gikk litt bedre denne gangen enn forrige gang, men jeg ristet så grådig på hoftene at det rett og slett gjorde vondt, og i dag kjennes det nesten ikke ut som om hoftene henger helt på plass. Det skal steppes, og stompes, vrikkes og peses, danses og svettes også i denne timen. Armene flyr i alle retninger, for jeg har mer enn nok med å holde styr på bena. Hovedsaken er at det skal være gøy, og det var det. :)

Etter en aldeles utsøkt middag (ironi) med rødbetbiff er det ikke vanskelig å forstå hva som menes med slankemat. Man må jo gå ned i vekt når maten faktisk er så vond at man ikke klarer å spise den. Maten pleier være helt grei, den, men i går så det ikke bra ut, og det var det heller ikke, så det ble litt blomkål og couscous før vi la i vei for å spille innebandy. Jeg har ikke kontroll på køllen og ikke kontroll på ballen, så det hele var en endeløs rekke av klønetilfeller for min del. Jeg fant fort ut at min store styrke innen innebandy gikk ut på å løpe frem og tilbake og buse inn i folk slik at de kom litt ut av balanse, og var jeg ekstra heldig fikk jeg tak i ballen og fikk som regel sendt den rett tilbake til motstander. Jeg er sikkert en drøm å ha på laget. I innebandy løper man fletta av seg, og selv om man må stoppe og hive etter pusten MÅ man jo løpe videre når man ser baller er bare r e t t der borte... Ojojoj, så sliten man kan bli av det også.

Lars og jeg avsluttet med styrketrening. Jeg fikk presset meg gjennom det jeg skulle og til slutt var jeg så tom for energi at jeg faktisk syntes jeg hadde trent nok for dagen. Vi hadde gått glipp av siste mellommåltid, så vi fant ut vi skulle stikke på butikken og kjøpe. Jeg lurte på hvem som skulle kjøre, men Lars mente det ikke var noe å lure på siden det allerede hadde svartnet for meg et par ganger og jeg hadde holdt på å svime av. Han kjørte. Idet skjelvingene og kaldsvetten tok meg fikk jeg hylt nedpå litt juice og en skyr slik at blodsukkeret kom seg litt opp igjen, og det bar tilbake til moen. Ved tilfeldig møte med gutta i gangen satte jeg meg bare rett og slett på gulvet siden det var så slitsomt å stå, og satte uten problemer helt i ro. Dette ble jo selvsagt bemerket. Siden jeg ikke var rastløs kunne det vel faktisk virke som om jeg var litt sliten. Det hadde de helt rett i. Tom for futt.

Dagen i dag har begynt med pilates. Jeg tenkte det skulle bli godt å få strekt litt på ryggen. Vi strakk ikke ryggen, men alt mulig annet. Det er godt å få trent magen litt også, og jaggu ble jeg varm igjen. På slutten er det avslapning der man skal ligge og slappe av mens instruktør forteller hvor i kroppen du skal kjenne at du slapper av. Jeg klarer ikke det. Jeg ligger og tenker på hvor forferdelig kaldt det er. Nå har jeg begynt å kle på meg før vi skal slappe av, likevel kjennes det ut som om det er 20 minus, og jeg tvinger meg gjennom seansen. Denne gangen måtte jeg skyndte meg for å rekke spinningen sammen med de på sommeropphold siden jeg fikk lov til å skulke teoritime om friluftsliv, siden jeg har hatt det før. Spinningen var helt grusom. Beina var stive som stokker og ville ikke gå rundt, jeg prøvde og prøvde, men klarte ikke presse pulsen så veldig mye opp, og i hver pausesang så kapitulerte jeg nesten fullstendig. Da er det veldig greit at man er på intervallspinning og liksom skal gi ALT i hvert drag. Jadda. Uten sportsbh på føles jo brystene som dvaske pannekaker der de blir slengt hit og dit, og med en dam rundt sykkelen igjen føler man seg ekstra snasen. Singleten henger klissvåt til tørk og gleder seg til en vask. Jeg gjør meg klar til lunsj, og snart venter stavgang med styrke, innebandy og volleyball. Denne gangen MED sportsbh!

Vakre Hole kommune

En fin, veldig vindfull dag på sjøen med Stiansen og hans foreldre. Gutta hoppet i sjøen og koste seg ordentlig mens damene satt på land og hold på å blåse bort. Det ble grillings og "evakuering" i båten igjen. Koselig, men i overkant windy...

Hjemme har jeg øvd på utstedelse i dag. Daim og kaffe. :) E så fornøyd, atte.

Endelig helg!

Sannelig, sannelig sier jeg dere; det ble helg også denne uken. Ikke en dag for tidlig, spør du meg. Med en høyrearm utslitt og vond etter badminton, en rygg som er noe oversliten etter mye ryggtrening, den tiden i måneden og annet plukk har det blitt rolige dager på camp. All obligatorisk trening utført, men ingenting ekstra. Det er i grunnen helt greit.

Fredag begynte kjempebra med en masse utsagn om Bergen over frokostbordet. Jeg hører i grunnen ikke etter lenger men fikk med meg "vi skal få Bergenserne til å søke asyl i England. Snart ser vi dem pigger løs hele Bergen...". Skjønner ikke helt hvordan han kommer på alt sammen. Når han skjønte jeg var i dårlig form skulle "Bergen" (meg) få fritak for erting resten av dagen, men han lovet mer på mandag...
Første time begynte med styrke basis og så mange utfall at jeg trodde jeg til slutt så mannen med ljåen i sjølvsagt kvitauga. Nesten så jeg drømte om en knallhard spinningtime i stedet. Utfall MÅ være oppskrytt!!

Andre time hvor vi skulle lese varedeklarasjonen på matvarer var også oppskrytt. Skjønner godt at flere sovnet.... sikkert kjekt for lærer å høre litt snorking i krokene.

Etter lunsj kom endelig forsterkingene. Cons, med sin herlige bergensdialekt ankom camp. Kanskje det kan avlaste litt for erting. Nå har de i hvert fall en til å bryne seg på, og jeg har fått veldig hyggelig selskap. Vi gikk rød løype og skravlet i vei. Fikk etterhvert selskap av selveste Aleks som var en fin blanding av ramp og snill gutt på turen. Ikke lett å bli klok på disse gutta, men jeg har i hvert fall lært at det er lurt at de går foran deg på tur.

Nå er jeg trygt plassert i Sandefjord hos guttelutten hvor jeg må si meg veldig fornøyd med arbeidsfordelingen... han vasker, jeg slapper av...

Nå venter sjøen. :)

.... og naboen har fått seg sekkepipe...

 Tenkte før jeg la meg i går at "blogg.. jah.. skriver den i morgen!". Problemet med det er at i denne bobletilværelsen hvor jeg befinner meg nå er det ikke så kjempelett å huske hva som egentlig skjedde i går. Jeg vet vi hadde yoga, hvor jeg med skrekk og gru plutselig husket en del av øvelsene jeg vet vi har i vente. Kanskje det ikke var så veldig store fordeler med å ha vært her før likevel. Det er jo sinnsykt å tenke på alle de forskjellige stillingene den gærne instruktørdama kommer til å kommandere meg inn i.

Jeg vet vi hadde "motivasjon og mestring" hvor jeg satt og var mest opptatt av hvor usikker coachen var selv før det gikk opp et lys for meg og jeg innså at jeg kanskje heller skulle fokusere på hva hun pratet om. Så da gjorde jeg det.

Siste time var stavgang med styrke. Det hele begynte dritbra. Et illevarslende tegn for hvordan denne timen skulle bli. Det begynte med at bergenshateren dyttet meg baklengs mens han kilte meg. Mine patetiske forsøk på å få til en sidevelt på ham gikk rett vest, og jeg ble lovet hevn. Han holdt sine ord. På vår vei til møteplass for styrketreningen klarte han å få alt vannet i samtlige sølepytter til å ende opp på meg. Deilig. Takk skal du ha!

Etter noe som føltes som en million knebøy, utfall og tåhev var det bare å fullføre turen. Jeg så for meg en rolig og grei ruslings i skogen, men Larsemann gikk som om han var på speed. Det fornuftige ville vært å la mannen forsvinne inn i skogen, men neiiida.. bergenshateren og jeg slo følge. Det fine med dette forskrudde tempoet var at alle hadde mer enn nok med å få beina med seg, så til og med bergenshateren var stille. DEILIG! ;)

Var dette nok for tirsdagen? Nei! Ut og gå gul løype med gutta. :) Men denne gangen skulle det bli en rolig tur. Må si jeg freaker litt ut av å se løkker hengende i skogen. Synes egentlig ikke det var noe hyggelig i det hele tatt. En dårlig spøk på at det var på tide å gi seg, kanskje?

 Ellers var utsikten upåklagelig. Helt greit at regnet er der borte og ikke på meg.

 Bevis: Jeg var i skogen! Håret er liksom satt opp med klemmer, da, så jeg har sett slik ut frivillig. Ser jo nå at det ser ut som om jeg har gått med sykkelhjelm litt for lenge. Snasent.

Så var det å huske denne dagen. Spinning. Vi begynte med spinning. Helt sinnsyk spinning. Jeg tok helt av. Måtte gjøre timen blodrød. Når det begynner å pipe av pusten din er det et tegn på at det er greit å gi seg, har jeg funnet ut nå.

Teori om kondisjonstrening er egentlig... like kjedelig som det høres ut som. Man får tid til å finne ut ting som at man har for mye hår på leggene, de grønne mattene er forferdelig ekle (atter en gang), det ser egentlig litt morsomt ut når tykke mennesker sitter på stoler som er beregnet for litt mindre mennesker (jeg er en av dem, så det ser like smart ut når jeg sitter der), og at instruktørlars har muskler i leggene. Fornuftig bruk av tid.

Etter en kjapp legetime var det å trøkke seg inn på ryggtrening. Rommet var fullt av folk på disse grønne, deilige mattene, så jeg måtte skvise meg inn et sted. Ikke noe er som å gjøre en masse øvelser med altfor lite plass rundt seg. Plutselig koser man litt ufrivillig med sidemannen.

Frem til middag var det bare å kose seg i solen. Lenge. Uten solkrem. Det er lurt! Resultat? Se under. Need I say more?

 

 Kveldskosen ble styrketrening hvor nå også Aleks har funnet ut at jeg er sta og lett påvirkelig."Klarer du det, da?" fører til at jeg ligger og nipresser på et eller annet apparat. SKAL klare!

De der kjempelure kara må ha inngått sammensvergelse. Rotter seg sammen, gjør de! Hvem var det ikke som kom bak oss damene ut fra gymsalen og tømte alt innhold i vannflaskene sine over meg? Skjønner jeg må lære meg å fylle opp vannflasken min før jeg går derfra. For lang vei tilbake uten nok vann å forsvare meg med. 

Kveldens film: Biler.Vittig!

Ellers er det nysing og hosting på gang. Selvsagt. Hurra!

Nå er jeg rett og slett bare helt fullstendig knust. Det finnes ikke energi igjen i kroppen. Slik er resultatet etter fire timer trening hvor man har gitt alt man har. 

Tur i skogen skulle være roooolig tur i skogen, siden jeg visste det ville bli en hard dag. Etter sånn ca. tre skritt begynte jeg å pushe på det stakkars følge mitt. Tror han angret ganske raskt på å slå følge med meg i dag. Etter å ha kommet ut i skogen begynte jeg å gnåle om at "vi klarer jogge bort til det merket der.."... etter n antall ganger med det gnålet gadd ikke følget jogge mer, så da endte det med at jeg jogget det jeg klarte og så gikk tilbake for å møte følget. Så slik for jeg rundt som en hund som er sluppet løs av båndet sitt og bare må sjekke om eier kommer like bak. Da turen nærmet seg slutten og jeg trodde jeg ikke skulle jogge mer viste det seg at jeg hadde tatt feil. Eller... det var jo ikke så mye jogging. Jeg fant ut jeg skulle spurte det jeg klarte, og så gå tilbake. Så etter tre spurter på relativt kort tid, og bare eeeen siste joggings opp siste bakken var det sånn ca. ingen energi igjen. Da ble det tusling inn til huset for å hente mellommåltid, og finne frem utstyr til styrketrening. Jeg var jo veeeldig klar for styrketrening etter den turen, men det var i grunnen ingen bønn. Følget mitt fortsatte å være følget mitt på styrken også, det er jo veldig greit når man løfter sånn ca. det samme. Bergenshateren prøvde å distrahere meg mens jeg holdt på, men jeg var altfor langt inne i "jeg klaaareeeer eeeeen tiiiiiiil" - konsentrasjonen. Jeg ga søren meg alt i den timen også, jeg. Med puls på 88% av makspuls i en styrketreningstime sier jeg meg veldig fornøyd, egentlig.

Jeg fikk stabret meg inn i hus, dusjet og gått til lunsj. Jeg var så sliten at jeg i grunnen ikke orket spise særlig mye, så da var jo energilageret ikke akkurat fylt opp til blå spinning. Herliga London. Jeg pesa og styra på som en gærning, skulle fullføre, skulle yte, skulle i hvert fall ikke gi meg. Hvert fiber i kroppen strittet imot, men neiiiida. Gjennomføre skal man. Må ha sett lur ut der jeg, grisegjennomvåt av svette, gikk så fort beina klarte å flytte seg for å rekke å sette på vasken med klær i tide, og så spurte tilbake for å ha Zumba. På dette tidspunktet var jeg vel egentlig allerede svimmel. Men Zumba var gøy, og plutselig danset man seg gjennom knebøy og utfall, og snudde seg hit og dit, flakset med armer og trampet i vei. Hoftete skulle vrikkes på, og hendene klappes i. Jeg glemte at jeg ikke hadde spist mellommåltidet mitt, så nå snakker vi ALTFOR lite mat innabords. Kjente jeg var kraftig irritert for at vaskemaskinen ikke var ferdig når jeg ville den skulle være det. Kjente jeg var kraftig irritert for at hun jeg deler bad med dusjet når jeg ville dusje. Kjente jeg var kraftig irritert for at jeg var så svett. Blodsukkeret var, som du sikkert har skjønt, en smule lavt. Det hjalp med litt middag der jeg byttet på å ha hodet på bordet og å spise. S L I T E N. Tiden etter middag har jeg tilbrakt på plenen utenfor. Liggende for det meste. PLUTSELIG måtte massere Bergenshateren, og gå 100 runder på plenen før jeg la meg ned i fosterstiling igjen. De andre mener jeg er rastløs. Skjønner ikke hva de mener. Kjempetrøtt og rastløs på en gang. Kjempefin kombinasjon!

Jaggu ble det litt lang dag i går med regn, regn og atter regn. Må si jeg sliter med å komme meg opp til halv ni om morgenen også, jeg. Det er litt underlig, siden jeg hjemme ikke har helt det samme problemet. Men hjemme er det ikke dyr som skriker som besatt utenfor vinduet mitt midt på natten.. Jo, vent litt, sauer. Sauer skriker som besatt! Midt på natten!

Etter å ha fortært mine to tørre knekkebrød, og drukket kaffe fordi jeg later som om man blir mer våken av det, var det bare å hoppe i styrketreningen med en gang. Jeg som vanligvis klarte fint å jogge meg gjennom oppvarmingen måtte innse at det å stille ned farten igjen ville nok være eneste løsning for å unngå å havne ganske hardt skadet bak møllen. Håper kondisen snart kicker inn. 

Styrketrening med Larsemann vekker ikke noe konkurranseinnstinkt i denne dama. SKAL løfte det samme! Helst mer! Men så var det dette med skuldrene, da. Merkelig at lett betente skuldre ikke klarer løfte like mye som det en mann gjør... Jeg måtte nok la mannen vinne (men bare litt) på armene, men jeg tok igjen på beina, så da kaller jeg det uavgjort. Larsemann fikk raskt innføring i når jeg ikke klarer mer. Det er sånn ca. når jeg lager de merkeligste grimaser og kommer med sinnsyke presselyder, eller plutselig roper med noe ukontrollert høy stemme "JEG H A T E R DETTE APPARATET!!!!!!!!!". Han lo. Han mente også, når han la på 5 kg ekstra når det var hans tur, og jeg bare måtte vise at jeg klarte det også, at jeg var syk i hodet. Mulig han har rett. Han fikk også en innføring i noe jeg tror Randi kjenner godt til, nemlig en konstant påminnelse om at "dette er gøy!!! dette er deilig!", og noe overdrevent ivrig heiing med "du klarer det der, litt til nå, en til, bare en til? EN TIL!!!".  Siden han mente vi burde trene styrketrening sammen flere ganger tror jeg han syntes det var greit. Nå venter jeg på at den store gangsperren skal sette inn, men foreløpig kjenner jeg det bare pittelitt i armene. Det hele er i grunnen litt underlig.

Etter dette var det lunsj, klarte å dra den ut til halv to, men etter det var det å dra seg i håret og prøve å finne på noe å gjøre på. Vi satt ute i regnet (ja, under tak) og pratet i evigheter. Folk kom og gikk, og det er i grunnen litt morsomt hvor mange man får pratet med bare man er lenge nok på ett og samme sted. Man blir i grunnen litt smålei av å være for lenge på ett og samme sted, men så er det småkjedelig å bare sitte på rommet sitt også, så da var det å sitte ute, da. Tam ti tam... Føler det kan bli lange uker, detta. 

Kveldens film var "The men who stares at goats". Vittig.

 Fint i Hønebyen. :) B var så elskverdig at hun kom på besøk i dag. :) Det kan man like. På vill jakt etter et sted å spise lunsj måtte man jo knipse bilde. :) Merkelig mange steder som ikke åpner før klokken 14. Man har gjerne lyst på lunsj før klokken er 14. Vi fant noe indisk. Det burde kanskje ringe en bjelle hos meg når det er duer inne i lokalet.. men neiiida.. spiste lunsj, jeg. Det ble naturligvis pittelittegranne skravling, så det er mulig jeg ikke tenkte på konsekvensene av å ha duer innendørs...  På menyen stod det "Svinnekjøtt". Litt fristende å bestille det, kanskje man svinner helt bort.

 B ble med til Moen og gikk gul løype med meg. Forslag som "klarer vi jogge herfra til veien?" ble raskt avfeid av en litt for mett Anne, men da hun begynte å jogge måtte jeg jo følge på. Hun sa nemlig at når hun var kommet til toppen kunne hun snu og komme tilbake til meg. Snøft. Det går jo ikke. Så da jogget jeg, da. Lett påvirkelig, sier du? Måtte nok ha pittelitt gåpause inni der, men klarte mer enn jeg trodde jeg skulle klare, så; me happy! Hun rakk bare gå litt over ti meter tilbake før hun møtte på meg. :) Resten av turen gikk vel egentlig med til at jeg klaget. Vondt i magen. Det er gøy. I skogen. Midt inne i skogen. Midt inne i skogen er ikke et sted du har spesielt lyst til å ha vondt i magen. I hvert fall ikke når man ikke engang har med seg papir. Man blir egentlig ganske desperat. Takk og pris for gymsaler ikke for langt unna med hvitt, fint porselenstoalett. :) Takk og pris! Indisk? Nei, takk!

Ut av kjedsomhet blir det fort litt gåturer fremover, tror jeg. Fint i skogen, da, så det er vel ikke det verste vi kan drive med. Først gikk vi rundt husene, men det var i grunnen litt for fort overstått, og klokken hadde ikke beveget seg så mye. Fikk overtalt Lars'n til å bli med på rød løype. Jeg forventet en grå vegg av mygg, men de var ikke tilstede i dag. Jeg skjønner ingenting.. har myggen dratt til syden også?

Gleder meg til morgendagen. Da venter ny skogstur, styrketrening, spinning og zumba. :) Kanskje det blir litt tidlig kveld. ;)

Jeg kan forresten skilte med et uttall nye myggestikk i dag også.. hovne ... med vannblemmer på... en smule allergisk, sier du?

Det er freddan, og roen senker seg over moen. Det blir nesten folketomt her i helgene, og kveldene blir i grunnen enda lengre enn på hverdagene. Man vandrer rundt og ser etter folk, og finner man noen må man bare ikke slippe taket. Jeg forvillet meg inn i Velferden hvor noen så på tv - OL, selvsagt. Heldigvis kom gutta boys, eller "kara", og reddet meg. Da ble det hyggelig prat på brygga i stedet. :) Bergenshateren driver fortsatt og prøver å rakke ned på Bergen så godt han kan, men han klarer ikke rikke en bergenssjel, vet du. 

På folketomme kvelder gjør man rare ting. Som å være med på Biltema når Lars'n skal kjøpe greier til tingen. Han liker å leke med tingen, men i dag skulle han plukke på tingen, så da meldte jeg meg som sjåfør til Biltemasjappa. Biltema? 7 hyller hadde med bil å gjøre, resten var baderom, kjøkken, fritid, bygg osv...  visste ikke at biltema solgte kleshengere, men det gjør de. 39,90,- for 10 stk om du er nøden. :)

 Her er tingen. Ferdig plukket på og klar for veien igjen. :) Den bråker som et uvær.

I dag fikk vi dratt oss gjennom Yoga igjen. Det var introtime for disse nye. Jeg tenkte som så at til introtime trenger jeg ikke håndkle. Blir ikke noe pes, det. Tror det er lenge siden jeg har hatt yoga, for jeg kan love deg at jeg hadde trengt det håndklet. Strekk og tøy og se i taket, beina fra hverandre og sammen, og legg beinet i armhulen, pust inn og ut med nesen. Hold rundt stortærne og streeeeekk. Stå på ett bein og hold rundt det andre... i en evighet... og ikke miste balansen. Det er hysterisk morsomt å se på dem som ikke har gjort dette før, og det tror jeg de synes selv også, for det ble mye latter, mye ååååååååh - ing, og standardspørsmålet til instruktøren: "Har du ikke bein i kroppen, du?".

Dagens skogstur ble lagt i vei sammen med gutta boys. Mye skravling på de kara. Han ene påstår til og med at han savner kjerringa, han skjønte det nesten ikke selv. ;) De ville gå en annen vei enn meg, så jeg spant inn på Tømmerlunden alene, og jogget meg inn på gul løype. Det ble jogge - gå - jogge - gå - jogge -gå - jogge - oj, noen kjente - skravle skravle skravle - fremme. Vel fremme var det bare å legge seg langflat på plenen, svett og fæl, og med en fanskare av mygg over seg. Gutta boys, Larsemann og creepyguy holdt meg med selvskap. Ganske trivelige disse her, altså. Bergenshateren og jeg var neeeeeesten i gang med vannkrig, men det var jeg som ga meg siden jeg ikke orket å løpe med den S A F T I G E vannblemmen jeg har gått til askaffelse av på hælen. Nå gjør det egentlig vondt i hele kroppen, så jeg gleder meg som en unge til å kjøre haaaaardt på styrketrening i morgen sammen med gutta. Det er fint, vettu, må konkurrere med gutta. Smart! "Jada, jeg skal prøve å ta det litt rolig med styrketreningen denne gangen." Særlig!

Været er litt ustabilt her på Moen for tiden, kan du si. Strålende sol med tordenvær i det fjerne. Bildet ble tatt i går etter at vi kom tilbake fra min første tur på gul løype denne gangen. Jeg tror faktisk min ekstreme pesing på turen må ha skremt bort all myggen, for det var ikke en eneste mygg som plaget meg på turen. De som har vært her vet at det omtrent er ufattelig. Myggen går på de søte, sies det. Jeg må være ufattelig søt siden de vanligvis eter meg opp. Kommer det en ny og bedre myggversjon snart? Noen som tar fett i stedet for blod? Welcome!!!

 Jeg har ikke gitt meg med å bli blodrød i ansiktet og perspirere som en gris. Noen mener det bare viser at jeg har jobbet hardt, selv mener jeg at jeg godt kunne vært utstyrt med den gaven det må være å få slippe å se slik ut etter og under trening.

 Må vel ærlig innrømme at jeg synes det er fint her. :)

Kanskje man burde flytte til Hønefoss?

I dag begynte vi med styrke intro. For oss som har vært med på det før ble det masse repetisjon og vi var i grunnen veldig ivrige etter å få begynne. Litt deilig når instruktøren ikke gidder se på oss engang når du gjør øvelsene siden vi var "så drevne". :) Men slik som Randi har pisket meg på "herreavdelingen" på Elixia skulle det vel bare mangle. Det er alltid morsomt å se på folk som begynner å trene for første gang. Vektene går i hytt og Hawaii og de er allergiske mot å ta litt hardt i, men det løsner vel etterhvert. Snart kommer vel gjengen med store muskler og flexer foran speilet. :) Det er også veldig morsomt å se på. Selvdigging. Dette er jo sånn sett verdens beste sted å være. Folk som omtrent alltid har hatt dårlig selvtillit begynner plutselig å være veldig fornøyde med seg selv, og er stolte over hva de driver med. Det er kult. :)

Andre time var blå spinning. Da er det meningen man skal ligge på 75 - 85% av makspuls, tror jeg... For min del tror jeg det ble rød time. Hang over styret og ga A L T!! Da instruktøren gikk forbi prøvde jeg å smile, men det bare gikk ikke, må ha blitt en eller annen merksnodig grimase i stedet. Jeg - holder - på - å - stryke - med - grimasen. Det som er godt å se er at også hun er gjennomvåt av svette etter timen. Det virker sikkert avskrekkende for de nye å se oss gæmlisser som er totalt ferdige etter en time og knapt klarer å si noe på flere minutter, bare puster og peser, hoster og harker, og har dammer rundt syklene våre.Jaja, det er innsatsvilje i hvert fall.

Tredje time var teori og mestring. Alle synes det er SKIKKELIG gøy å sitte inne og trøkke når det er fint vær ute. To og to frem og presentere den andre for resten av gruppen. Kleint! Ja, detter er.. hun er så  og så gammel... jah.. drømmer om... liker godt å... osv. Alle er enige om at det er lurt å bli kjent, men det er bare så ubegripelig kleint og alle føler seg like lure. 

Siden det var så fint vær var vi et par stk som fant ut det var like greit å gå gul løype i dag også, så vi spant avgårde, og følte selv vi hadde hatt en ikke så heseblesende tur, og tatt det i greit tempo. Tiden var omtrent det samme som forrige tur... hmm.. begynner treningen å hjelpe allerede? Hadde vært snadder med pittelittegranne bedring av form allerede. Ingenting er mer motiverende. 

Ble sittende og preike litt utpå plenen. Det er liksom det vi gjør her. Preiker. Blir sinnsykt lange kvelder. Men i hvert fall, man får jo med seg litt historier.. som om han som skulle få tatovert "made in Norway" på rompa, men han som tatoverte hadde skrevet feil, så der stod det "made in Norwy". Det går også rykter om at rommet jeg har fått tildelt har rykte på seg for å være et rom det har blitt "trent" mye på tidligere. Snadder!! Det var jo akkurat det jeg ville vite... Ellers er det som alltid kjempestas å disse Bergen og bergensere, og ikke minst ape på dialekten. Jadda. Det blir kjekke ni uker. ;) Jeg har lovet hevn for all denne ertingen, problemet er vel å finne ut hvordan jeg skal ta igjen. Noe sier meg at det blir vannkrig snart.

Dag 2:

Jeg forventer at trange klær skal være mindre trange allerede. I overkant utålmodig? Næh!

Klarte å våkne i tide til frokost i dag, og klarte også å få med meg første time som var lek og spill ute inne. Hvorfor utetimen ble innetime når det var fint vær vet jeg ikke, men det er sikkert fordi de skal lære oss at sol er oppskrytt, regn er fantastisk!! Men dette vet jo enhver bergenser.

Man blir jo klasket rett tilbake til barneskolen med stiv heks, kjeglekaos, kortspillintervall og kanonball. Stiv heks er stiv heks, sånn er det jo bare. Kjeglekaos og korstokkintervall var ny for meg. I kjeglekaos står to lag mot hverandre og skal kaste ball på kjegler, og det laget som river ned flest kjegler vinner. Dette er en gjeng med mennesker som ikke er veldig gode med ball, det tror jeg det er trygt å si. Det haglet baller i alle regninger, og jeg tror alle innerst inne egentlig siktet på meg. I kortstokk intervall ble vi delt inn i fire lag; hjerter, ruter, spa og kløver, selvsagt. En fra laget skulle løpe frem og ta et kort, og hvis det var ruter (vårt lag) så kunne han ta med seg kortet og det var nestemann sin tur til å løpe frem. Til slutt skulle vi liksom sitte med alle ruterne og rope konge. Jadda. Det skjedde ikke. Vi så de andre lagene dro i land sine kort, mens vi bare bommet. Vi er visst ikke veldig gode med kort heller. Jeg bidro med ett kort, ergo den dårligste i å finne ruter. Det er bare til å innfinne seg med nederlaget. I kanonball er det riktignok bare en ball, men også her hadde jeg følelsen av at de andre siktet på meg. Direkte dårlig gjort!!! Kanskje jeg må lære meg å dukke unna, ikke bare stå der og få den rett i fleisen. :s

Plutselig ble det gåtest rett etter lunsj. Ting og tang skjedde slik at jeg ikke fikk spist før sent, og så måtte gå rett på testen. Kjempefint! Ikkeno er som å løpe rett etter et måltid. Det er ikke så langt vi skal; 750 meter, men det er langt nok når kondisen er dårlig. Det var jo bare å plugge i musikken og ignorere min egen pesing, og helst unngå å få vite resultatet etter målgang. Faktisk måtte vi bevise at vi kunne gå i tyve minutter sammenhengende i dag. Jeg klarte det!!! Kæm sku trodd, det. ;)

Rett fra test var det spinning. Nå med blytunge løpe - på - asfalt - bein - og - måtte - skyndte - meg - å - hente - spinningsko - og - så - glemte - jeg - sykkelbuksen. Det sykkelsetet er bare så deilig. Kiler seg godt oppi.... Men spinning er jo alltid moro selv om det gjør litt vondt her og der. Sett på musikken, så spinner jeg. :)

Hei, igjen! :)

Tenk at jeg faktisk nå, utrolig nok, atter en gang sitter på camp og skriver blogg. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle være så heldig at jeg skulle få et nytt hovedopphold, men her sitter jeg og klamprer i vei på tastaturet. 

Det hele startet da Stian og jeg var i Odense, og jeg var så heldig å få dette tilbudet som jeg overhodet ikke kunne si nei til. Vi hadde egentlig planer om å dra til København også, men slik ble det ikke. Etter å ha sett speedy barneteater av et sammendrag av HC Andersen sine eventyr (det dinglet hester og kuer på taket - jeg bare sier det) sammen med Nina og barna, var vi egentlig var på vei ut til Fyn for å gå tur og ta bilder. Det ble et kjapt "krisemøte" i bilen, så snudde vi rundt og dro til Sandefjord i stedet. København - Sandefjord... jeg mener, det er jo nesten det samme. Mr kjøremann trøkte gassen i bånn, og jeg strikket. Klarte å legge strikketøyet fra meg i to minutter, men ble for rastløs, så det var bare å finne det frem igjen. Jada, har blitt kjerring som strikker. Voksenpoengene ramler inn. Fremme i Sandefjord var det å få noen timer med søvn på øyet, klemme litt på schærstn, og så sette seg i bilen og kjøre til Bergen.Gud, for en vidunderlig tur. Jeg mener, skal du kjøre i 40 i 80 - sonen, så finn deg et gammelt, nedlagt gårdsbruk hvor du kan kjøre frem og tilbake i stedet. Skal du kjøre rundt i bobil, flott det, men vær så fantastisk grei at du slipper folk forbi bare sånn innimellom, slik at de ikke ligger i bilene bak og skriker av frustrasjon og drar hårdotter ut fra hodet (jeg tør ikke tenke på hvilke andre steder de kan dra hårdotter ut fra). Jeg for min del skrudde musikken høyere og høyere, og sang høyere og høyere. Jeg er sikker på at de hørte meg helt frem i bobilene sine, men det er greit, da har de jo flotte ferieminner.

Vel fremme var det å krepere på sofaen og få i gang vaskemaskinen. Etter å ha fått tørkestativet snudd noen ganger av vinden syntes jeg ikke det var morsomt lenger og tok det inn, og satte varmepumpen på drithøy varme. Ble så tørt og fint, atte. :)

Mamsen skulle komme innom etter å ha krisefikset noen bukser for meg. Hun spurte om hun skulle kjøpe noe for meg, og jeg nevnte myggspray... Jeg lar bildet tale for seg selv:

 

 Når man skal være borte i ni uker, og har vært med på samme opplegget før, vet man at det er litt som skal pakkes. Jeg vet også at jeg alltid irriterer meg over manglende skapplass, så denne gangen har jeg tre baljer under sengen til å ha undertøy og slikt i. Takk, B! Etter å ha sett deg med alle boksene dine kom jeg på dette. :) Man vet at vannkoker er et must, i tilfelle man brekker et ribbein og får fryktelig lyst på lettkakao etterpå. Man vet at å ha med sin egen yogamatte er gull, så slipper man å rulle rundt på matter andre har svettet ned i "generasjoner" før du kom. Man vet at man aldri får med seg nok sko - A L D R I! Man vet også at å ha sin egen hodepute, og et koselig pledd er noe man kan sette pris på på litt leie dager. OG man vet at man misliker sterkt tanken på at andre kan gå på tørkerommet og forsyne seg av DITT treningstøy eller hva det nå måtte være... som f.eks. alle dri fit treningssokkene mine som det står L på. Jeg har sinnsykt mange single som det står R på, serru. Kanskje jeg skal la pakkelisten tale for resten.

 

Måtte bare ha med et fergebilde. Det er så utrolig gøy å ta ferge. Trangt, man har gjerne stått lenge i kø, man vil bare komme frem så man kan kjøre videre, man gidder ikke gå ut av bilen engang, eller benytter anledningen til å ta en krisetur på de utrolig deilige toalettene som er å finne på norske ferger. Der må jeg si de til stadighet klarer å forbause meg med et renhold av en annen verden. Er det noe som er ekkelt, så er det fergetoaletter... da foretrekker jeg faktisk bensinstasjontoaletter, og det sier vel i grunnen sitt. Guh, eg e litt klagete, merker jeg. Ja, jeg fikk ikke sentrert bildet. All denne nymotens teknologien, altså.  Eh.. jo.. der gikk det visst. Nå føler jeg meg tantete, altså! Eh.. nei, der slettet jeg hele bildet.. jaja.. du kan bare drite i at jeg sletter teksten!

Bildet: Hardangervidda. Tatt mens bilen stod fullstendig i ro. :p

 

Når man kjører over Hardangervidda SKAL man stoppe hos Yvonne og skravle litt. Sånn er det bare. Så sant Vonners'en er hjemme, da, og faktisk synes det er greit at du kommer. Er jo greit å spørre først. Som regel (vet faktisk ikke om at hun ikke har gjort det) slipper hun deg inn og gir deg brus. På doen henger disse:

 

Etter litt brusing ble det cruising (fnis) ned til Hønefoss. Frode hadde helt rett. Halvannen time! On the dot! Jeg fikk dette svimlende store rommet. Minste sengen jeg har hatt. Men men, skal jo bli så smal og fin at du vikkje tro det. Her sitter jeg i stolen min og synes faktisk det er litt småkoselig. Grønt teppe og greier. Gardinene har flotte matchende farger. Han over har tv så høyt på at også du som ikke har tv får med deg det det måtte være av serier. :) Høres ut som om jeg syter litt igjen, men synes faktisk det er småkoselig, altså!!

 

 

Dagen i dag begynte med at jeg slo av vekkerklokken og sov til jeg skulle satt på matsalen og spist frokost. Woopsi.. men men, det var jo bare til å slenge vann i trynet og late som om man var frisk og tidig. Der fant jeg fire gamle kjenninger som var på sommeropphold, så det ble riktig så trivelig med å skravle om alt som hadde gått galt siden man var her sist og hvor bra det skal gå denne gangen. Bra vi har trua!

Det jeg på forhånd hadde fått vite skulle være en gåtest viste seg å være en beeptest. Jeg liker ikke beeptester. Jeg friker ut av beeptester. Jeg får rett og slett ikke til å gjennomføre som jeg vil på de testene. Det var sikkert like greit at jeg ikke visste det på forånd, for da hadde jeg vel gruet meg nok til å kjøre inn i de der syke bobilene på veien. (De er sikkert veldig hyggelige de som kjører... jada) Jeg møtte opp uten pågangsmot og stilte meg litt mutt på startstreken. Da er det jo allerede da dømt til å feile. Jeg talte meg gjennom antall skritt mellom hvert beep, og gikk og gikk til det ikke gikk mer, og jeg måtte begynne å jogge, og løpe... og til slutt kom jeg ut av tellingen på skrittene, ble svimmel og lurte litt på om jeg skulle snu og ta skrittene om igjen, men innså at det ville jo ta evigheter, og innen den tid svant håpet om å nå den røde stripen i tide, da ble det ultrapesing for å nå neste røde stripe i tide, men nå var jo skrittellingen i hvert fall over alle hauger, og jeg somlet meg bort igjen... Jeg tenker det får være greit. De fikk noen tall de kunne skrive ned, så de var fornøyde. Jeg prøver å glemme resultatet med gru, og tenke at jeg ikke skal gjøre det mer på 8 1/2 uke. Da blir det ny telling, nye striper, og ny beeping. 

Styrke basis intro med Silja var en grei repetisjon av teknikk på styrkeøvelser. Føler jeg egentlig har det inne siden jeg stort sett bare trener styrke, men man blir jo aldri utlært. Greit å begynne litt easy etter beeptraumet. 

Jeg føler meg jo helt ny igjen her på camp siden jeg ikke kjenner de andre. De fra sommeroppholdet spiser til andre tider, så jeg ser nesten ikke snurten til dem. Jeg har funnet det best å bare si "HEI! Jeg setter meg her, jeg!" og så bare plumpe ned en plass. Har funket kjempebra til nå. Sitter og skravler til vi blir kastet ut av matsalen. Slenger med noen bilder fra plassen. Ja, jeg har tatt bilde av meg selv. Flere bilder og mer blogging kommer etterhvert. :) Og sorry, mams, denne gangen gidder jeg ikke skrive om middagene!

:)

Test

Dette er en liten  apptest fra mobilen. Siden dama nå drar tilbake til camp kan det jo være artig å blogge igjen.

Legger ved bilder fra pakkekaoset.