Ahh... saft og isbiter. Hva er vel bedre enn det etter en knallhard spinningtime? Spinningtime nr. tre av syv denne uken er gjennomført, og jeg er begynt å komme på hils med de andre sliterne på senteret nå. Mange som henger mye der, og når jeg er på nikk/hils etter halvannen ukes medlemsskap så tar jeg det som et godt tegn. :) Nå er det snart leggings her siden jeg skal tidlig opp på styrketrening og ... hold deg fast... spinning i morgen. Det begynner ærlig talt å gjøre litt vondt... der nede... etter å ha bråstartet med syklingen igjen etter over to måneder borte fra det, men det er vel bare å bite tenna sammen og fortsette det man har begynt på. Ikke pokker om jeg gir meg nå.

Jeg har sett meg ut et par, tre, fire karer på spinningen som ser ut til å være fast inventar uansett om det er morgen eller kveld jeg er der. Vi har han som er i vanvittig god form og bare trakker og trakker, og trakker, og som samtidig sitter og ser på seg selv i speilet med et litt sånt halvekkelt smil. Uærh.. tenk å møte ham på by'n. Jaja, ikke så farlig sikkert. Han har jo bare lyst på seg selv. Han andre er han som tror han er i like god form som han første og som trakker seg halvt ihjel for å holde følge med mr. lovalova, og som hele tiden MÅ kommentere det instruktøren sier. Han tredje har håret konstant sleiket bakover. Det er langt. Han har måne. Det er ikke pent. Han legger alltid en avis under sykkelen. Det sier litt om hvor mye han svetter. Han svetter til og med mer enn meg. Vil ikke møte ham heller på by'n, jeg. Han fjerde er en mann i seksti/syttiårene som smiler og alltid sier hyggelige og søte ting når du kommer eller går. Han tøyer ut i trappen og er ALLTID i et usedvanlig godt humør. Han kan jeg godt møte på by'n, bare håper han tar med seg sønnen sin også (som selvsagt er kjekk, på min alder, og i like usedvanlig godt humør som faren.... og helt sikkert homo).