Endelig har trenekråka fått meldt seg inn på treningssenter. Det tok sin tid. Jeg har tenkt som så at det var jo ikke vits i å betale såpass mye hver mnd for trening jeg ikke kunne utføre riktig pga ribbeina. Nå er det andre tider, og det gjør mest vondt når det regner, så da er det jo ikke noe å klage over, og egentlig bare å få fart på stumpen. Full av iver gikk jeg til treningssenteret og fikk prate med en medlemsansvarlig, veldig kjekk mann. Jeg var litt smånervøs, så jeg hadde nok gått litt fort, så inne på hans pittelille, veldig varme kontor satt jeg og svettet, og kjente at det var nok mer glans en glød i ansiktet på meg. Bra start. Inspirert og fin, og med et håndkle i innmeldingsgave gikk jeg hjem igjen og begynte å studere timeplanen. Siden jeg plutselig ble rammet av usikkerhet fant jeg ut at det kanskje var greit å begynne med noe jeg visste jeg likte, så da booket jeg meg time til spinning. Moviecycling, het det så fint. Det høres jo bra ut, ikke sant? Fornøyd med valget rullet jeg ut yogamatten min og smilte lettere ironisk over at jeg faktisk hadde tenkt å trene hjemme når jeg akkurat hadde meldt meg inn på senteret.

Det ble litt sånn halvdvask pilates. Den dvd'en jeg har kjøpt kan du få gratis av meg, om du vil. De tok seg såpass god tid for å vise hver øvelse at man omtrent kunne ha sovnet i mellomtiden. Jeg valgte å avslutte med litt zumba. Det ser lurt ut når man driver på med det alene, og ikke heeeelt har takten inne, og ikke heeeelt kan alle trinnene. Jeg tenkte også på de under som sikkert har hørt mine arytmiske trinn oppe MED joggesko på. Herlig, herlig.

I dagmorges våknet jeg og kjente at det var nok veldig lurt å ha booket den spinningtimen, ellers hadde jeg nok bare blitt liggende i sengen liiiitt til. Nå hadde jeg ikke noe valg. Opp og hopp i sykkelboksen, ta polarbrødet i hånden, og skyndt deg til timen. Jeg fikk karret til meg en sykkel helt bakerst, uten å kunne se meg selv i speilet, og med fin utsikt til lerretet hvor filmen skulle vises. Storfornøyd trakket jeg i vei og visste ikke helt hva som var i vente. Det ble hardt, og det kjentes på beina at det var lenge siden sist, men det var så utrolig godt å gå hjem igjen fra senteret og føle at beina bare gasset på, og kroppen var liksom litt... friere.. :) Me like. Nå kan jeg nyte resten av lørdagen med god samvittighet.