I dag har jeg lært at tynne, billige plastskjærebrett nødvendigvis ikke er kompatible med oppvaskemaskinen. Tynne, billige plastskjærebrett har en tendens til å bli noe bølgete etter en runde i oppvaskemaskinen. Tydeligvis. Jeg er noe bølgete selv også, men det er riktignok uten en runde i oppvaskemaskinen. Heldigvis. Jeg har tatt meg en runde i skogen som avslutning etter en time styrke med stang i sal. Det blir man bølgete i beina av. Så bølgete at de siste skrittene er nesten uten følelse i beina. Det kan ha noe med to tusen og ørti knebøy og utfall å gjøre. Jeg er ikke veldig glad i knebøy og utfall. Fysioterapeuten sier jeg bør trene knebøy og utfall. Og planken. Planken burde ikke eksistere. Planken burde være forbudt. Jeg forbyr herved planken. Helt til neste gang jeg skal planke. Godt for kropp og sjel, osv... Jeg er positivt innstilt, altså... jeg lover!

I dag har jeg begynt å skrive ned alt jeg spiser igjen. Det går så forferdelig dårlig med maten for øyeblikket at jeg faktisk ikke tør å gå på vekten. Vekten burde også forbys, bare sånn til opplysning. HVEM oppfant vekten? Vekt for mennesker? Uhørt! Snøft! Men, okei, da, så er det veldig kjekt å se når det kryper nedover der, og jeg har langt igjen, så jeg får bite tenna sammen og tåle litt crap. Skriver ned alt, ned til den minste detalj. Et halvt knekkebrød... ohhhh.. jippi. Det blir man mett av. Ikke nok til å mette en spurv engang. Jeg har ikke tenkt å drive og spise halve knekkebrød. Det var rett og slett bare alt jeg fikk tid til der og da. Det skal være sunt og fornuftig, og alt som er fint og flott. :)

På jobb driver vi og flytter fra et kontor til et annet. Fløyen skal pusses opp. Opp og ned trappen med esker og pc, og skjermer, og ledninger, og stoler... såpass at jeg ble god og rød, og svetten piplet frem. Akkurat når jeg står med to skjermer i hendene, og er lett andpusten, med svetteperler i pannen kommer han småfine ingeniøren selvsagt og skal prate med meg. Fint. Snadder. Setter pris på at skjebnen skal more seg på min bekostning. Er så kjekt å se at han prøver å kvele et flir, og må ta seg sammen før han skal be meg bestille noe greier. Finfint! Hehe.. Det var bare å late som om alt bare var velstand og at jeg var veldig fornøyd med tilværelsen, og strak i ryggen lunte videre med mine to skjermer, med ledningene som jeg ikke hadde giddet å skru ut slepende etter meg.

Nå dusj, film, og et halv knekkebrød til (pluss litt til).