Det er vanskelige tider om dagen. Man kan lett bli skremt, og jeg tror ikke noen går utpåvirket hen etter fredagens hendelser. Mine tanker og dypeste medfølelse går først og fremst til de pårørende, venner og kjente av dem som har gått bort eller fremdeles er savnet. Vakre Isabel delte ut roser. Nå er hun savnet, og hennes foreldre håper på at deres rose skal bli funnet. Jeg tenker på dere, og håper med dere.

Jeg er også mektig imponert, og ikke minst stolt, over mine tidligere kolleger, og helsepersonell generelt, som har stått på dag og natt. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Dere er HELTER!

Jeg er også stolt over det norske folk som vil stå sammen og kjempe for demokrati, og som vil stå sammen i kjærlighet. Jeg synes den unge AUF'eren som ble intervjuet av CNN sa det så bra: "Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen".


Jeg har ikke tenkt å si så mye mer om den saken nå. Jeg tenker på det, og er som alle andre ikke upåvirket av det. Selv med slike tragedier tenker man på andre ting. Nå vil jeg mimre litt til forrige helg, og et fint besøk hos Katze. Jeg har ikke vært hos Katze på en stund, og har fått høre om at de har bygget litt på huset. Jah.. litt og litt. Huset hadde fått en helt ny fløy, spør du meg. "Nei, altså.. vi ville ha det litt luftigere.. her skulle det egentlig vært et rom til, men .. det ble jo så stort og fint med bare ett stort rom."
Vi møtte opp mannsterke, eller to kvinner, da.. kanskje vi er sterke som menn. Pinglete, svake, menn. Med blomster under armen og en veske i fatle. Man må alltid ha veske med seg. Jeg hadde jo tross alt husnøkler og mobiltelefonen med meg. Det er klart det trengs en diger veske til å forflytte nødvendighetene. En diger veske med helst bare ett stort rom, der også. Slik at man blir stående å grave og grave for å finne enten mobilen eller husnøklene mens det regner monsterdråper, og man selvsagt ikke står under tak, og lynet slår ned femten ganger innen du i det hele tatt kjenner snurten av nøklene. Ja, for selv om du bare har to ting i en diger veske så kan jeg love deg at du blir stående i minst et kvarter og grave. Det er egentlig en form for selvtortur når man går til innkjøp av stor veske.
På dette bildet mangler det bare et spøkelse, spør du meg. Et spøkelse som står og lurer bak gardinen eller som lett lyst og gjennomsiktig sitter og ruger på stolen mens det lager en skummel "moooooahaha - lyd". Kanskje henger det et bilde på veggen a la Brødrene Dahl. Jeg hadde aldri lagt meg til å sove under et slikt teppe! .. ehm.. teppe? Der hadde tankene mine plutselig hoppet videre. Jeg mener jo selvsagt bilde.
To hjerter i en snor. :) Sukk.. sånt har ikke jeg. Her er det bare ett hjerte. Evig singel, evig enhjertet. Men men.. det får duge. Er i hvert fall godhjertet.
Jeg innser jo at også jeg burde ha lysekrone, eller en form for fin lampe over spisebordet mitt i stedet for den som henger der nå. Det er litt risikosport å komme på middag til meg. Man vet i grunnen ikke når den lampen plutselig løsner fra taket og sørger for at det blir en middag man ikke vil glemme med det første. Med mindre det er du som får den i hodet, da er det ikke sikkert du husker så mye. Hos meg blir det ikke mandel i grøten, det blir lampen i hodet. "Juhuuu! Den som får lampen skal få en preeeeeeeeemieee!". Man går ikke rundt juletreet, man går rundt personen som sitter perpleks med lampen i topplokket, som en fin prikk over i'en, stjernen i treet, kronen på verket. La oss håpe det aldri skjer. Hmmm.. dette minner meg om jul - i - juli - festen jeg hadde tenkt å holde. Pratet om det på jobb her en dag også. Det begynner liksom å bli litt sent. Til neste år, kanskje. Jeg synes julijuli er en fantastisk idé. Nisseluer, julekaker og julegløgg.. i juli. :) Uten alt stresset med gaver, og vasking, og pynting, og styring. :) Kanskje det blir julijuliiagust i stedet. :) Har ikke hatt bakgårdsorientering heller. Huff... dette er ikke bra. Nå har jeg ikke bakgård, men plenorientering funker sikkert også.
Her er det klargjort for baby. Katze driver visst ikke og bærer på en diger ball under genseren, men en skjønn, liten jentebaby. Det kan fort bli kosemoseoverdose når de mannsterke damene kommer på besøk. :)