CUPCAKEKURS

Her en dag i juli gikk Laila og jeg på cupcakekurs. Vi styrte lenge i forkant med å vente på at det gikk an å melde seg på, så ble det mailing og styring for å bekrefte plass, betaling og mer mailing for å finne ut av hvilke forberedelser som var nødvendig. Det er ikke bare bare å melde seg på kurs lenger. Vi fant ut at vi måtte stille med 12 muffins hver som vi skulle lære å pynte. Easypeasy, tenkte vi. Vi har da bakt muffins før.

Her er resultatet. Vi var ikke fornøyde. Vi skjønte rett og slett ingenting. Dette var ikke de flotte muffinsene vi hadde tenkt å stille opp med. I hvert fall ikke på kurs med dama fra passion4baking. Vi måtte lage nye. Vi MÅTTE. Kursen gikk til butikken for å fange nye muffinsformer og ingredienser, og satte i gang med muffinser, versjon 02. De ble enda verre. Det ble de verste muffinsene jeg har klart å produsere noensinne. Jeg orket ikke ta bilde av dem engang. På bildet under ser du en ventende Laila, som tar seg en is i ventetiden, og muffinsene i ovnen ser ut som om de bare står der og ruger og skal bli kjempefine. Luremuffins!!! De sank sammen til dvaske, deigete, tunge blymuffins og så ut som takras. De kunne vi i hvert fall ikke troppe opp med. Klokken var sent og vi innså nederlaget. Vi måtte møte med første versjon, eller bake nye dagen derpå. Det ble med versjon 01. De styggeste muffinsene på kurset. Vi trøstet oss med at det var ingen som så det etter at pynten kom på.

Det var damer og muffins i alle retninger, og Manuela fra passion4baking viste seg å være en superkoselig, noe vimsete dame som fortalte om seg selv og litt av sin historie mens hun viste oss hvordan vi skulle vispe sammen kjempegode icinger til muffinsene. Hun hadde litt bedre tak på pyntingen enn hva vi klarte å få til, men vi ble jo så godt som eksperter (heh) på slutten av kurset.

Vi dro i vei med altfor mange muffinser til at det var spesielt lurt for oss å ha det hjemme, så vi stakk innom jobben med alt sammen. Folk på jobben liker kaker. Kaker får fort bein å gå på....