Forrige helg hadde jeg Laila på besøk. Vi hadde som mål å få med oss julemarkedet på Folkemuseet på Bygdøy, og det klarte vi, bare et par timer senere enn beregnet. Ikke verst. Jada , vi er der til elleve. Mhm... Eller skal vi si ett? Jeg tror vi sier ett. Det er ikke innmari enkelt å stå opp i tide, komme seg gjennom badet og frokost, og et strabasiøst påkledningsregime i en fart. Ute var det kaldt. Veldig kaldt. 18 blå. Jeg skjønte at her var det bare å kle på seg. Frem med ullen igjen. Å få på seg en rimelig grisetrang bukse i utgangspunktet utenpå et par lag med stilongs er en interessant affære. Det er haling og draing, selvsagt, men med det ustabile stilongsunderlaget må buksen av igjen og underlagene festes i sokker og diverse for at den innerste ikke også skal bli den som er lengst oppe. Vi kom oss ut, og opp til bussen, og fikk kapret oss noen seter. Det tok oss omtrent en time å komme frem til destinasjonen, og det er jo ikke noe varmt å sitte på en buss som har pumpet i gang varmeanlegget mens du sitter kledd for 18 minus. Det er så greit å svette litt før du skal være utendørs i noen timer. :) Vi skravlet i vei, og hadde det egentlig ganske trivelig. Vel fremme travet vi gratis inn da vi var et stk Obosmedlem, og et stk DnB totalkunde. Noen fordeler skal man ha. Mange, mange boder å gå seg vill i, mange, mange totalt ihjelfrosne mennesker med klaprende tenner, og dyr, og lys og pepperkaker, og kaffe i en herlig og skjønn forening. Det er virkelig koselig!
Laila og kuen Laila fant hverandre og koste litt. Jeg fant grisen. Jeg vet ikke hva den heter, men jeg håper ikke den heter Anne.
Litt varme er ikke å forakte. Disse varmefatene var plassert rundtom til vår store glede. Det var nesten litt vanskelig å gå bort fra dem. Laila løp opp til kirken bare for å få i seg litt varme, jeg synes jeg ble varm nok av å hoppe og sprette foran kamera.
Heisbilde er obligatorisk. Sånn er det bare. Det skal helst tas et bilde for hver heistur. Dette gjelder bare når jeg har besøk, det er merkelig nok ikke noe jeg gjør hver eneste gang jeg tar heisen til vanlig. Det hadde blitt fryktelig mange heisbilder. Hmmm... kanskje jeg skal vurdere å begynne med det. Sikkert ikke flaut i det hele tatt hvis det tilfeldigvis skulle være med en uvitende nabo på heisturen. Halla... jeg skal bare ta et ørlite bilde i heisen, jeg. Vil du være med?
Camilla kom på ost og kjeks og rødvinskveld. Hos meg har slike kvelder ofte en tendens til å bli parykkveld, men denne gangen slo vi til med litt singstar også. Til naboens store begeistring, kan jeg tenke meg. Hva er vel bedre å høre på enn jenter som synger av full hals?
Litt hverdagskos er lov. Her et beger med lunsj, på tur til jobb. Hmm.. små gleder i livet, men sånt er digg. :) Glad jeg ikke snublet.
Julekortproduksjonen er i gang. Her en scrappe - julekort - og - drikke - gløgg - dag hos Ingvild. Det blir fort en vi - kommer - med - tåpelige - kommentarer - om - alt - og - holder - på - å - le - oss - ihjel - dag. Anbefales.
Soloppgang i frosten. :)
Nå er produksjonen ferdig. Jeg har det ikke spesielt ryddig mens jeg holder på, men det blir da kort av det likevel. Ikke er de spesielt nydelige, men jeg synes det er litt koselig å sende avgårde noe jeg har laget selv, så jeg håper mottakerne blir fornøyde. De er enda ikke ferdig skrevet. Det krever jo enda mer innsats, men jeg skal gripe pennen fatt allerede i kveld, så jeg skal slippe å komme heseblesende til postkontoret siste dagen. (Jeg VET jo at det er det som kommer til å skje.)
Denne helgen har vært forholdvis rolig, med unntak av fredagskvelden. Fredag startet grytidlig. Jeg skulle møte Ingvild på bussen for så å dra sammen på jobb. Ingvild var ikke på bussen. Ingvild sov. Jeg satt og frøs, hørte på Ipod'n og lurte på hvorfor i all verden arbeidsdagen må starte så tidlig. Etter jobb var det lønningspils, og en herlig gjeng møttes, skravlet, lo og hadde en helt fantastisk kveld sammen. Den endte med en taxitur hjem. Vottene mine ligger nå i den taxien. Jeg ønsker meg nye votter til jul.
På treningsfronten har siste uke tatt meg med gjennom en heseblesende time på powerstep. Den intsruktøren er gal. Hun går rundt i salen og forlanger at du skal hoppe når hun sier det, stå i planken mens du strekker ene armen laaaangt oppover, løpe over step'en en million ganger, og at du tar flere vekter på stangen enn du noensinne hadde trodd du skulle klare å løfte. Gal! Det er utrolig deilig etter timen når du kjenner armene skjelver og du gleder deg intenst til å komme deg i dusjen, men du klarer ikke få shampoen ut av flasken siden du absolutt ikke har noen styrke igjen i hendene. Det har også blitt spinning, selvsagt, noen runder i styrkerommet, og en time og et kvarter, og 1200 kalorier i minus, på ellipsemaskinen. Bra uke, tror jeg. Nå venter en ny en. :)
4 kommentarer:
Bare ELSKER å lese bloggen, din fliiiiinke Anne!!! -Og jeg er imponert over julekortproduksjonen! Såååå fine!!! Jeg lager av og til julekort (og andre kort), jeg også, men da bruker jeg en hel kveld eller to (eller tre)(med uker i mellom hver økt) på ETT eneste kort! Da blir jeg desillusjonert på hele produksjons-ideen. Har du noen brennhete tips om hvordan bli mer effektiv???
Å, tuuuuusen takk, Linda! :) Jeg ELSKER å få slike tilbakemeldinger. Jeg skjønner godt at du blir desillusjonert av hele produksjonsidéen. Jeg kan ikke si at det var helt frivillig jeg satt der på slutten og klippet og limte. Brennhete tips...gjør det sammen med en venninne du ler godt sammen med, lag kort som blir helt like (da kan du klippe opp samme arket i like størrelser og gjøre alt klart til liming. Da går det kjempefort.) Det er jo kanskje litt kjedelig å lage like kort, men det går fortere, jeg sender ikke like kort til folk som kjenner hverandre, og tanken er jo like god bak hvert eneste kort selv om det er likt et annet.
Det var faktisk en god idè! -Å lage like kort, altså. Må prøve det... men blir ikke i dag. Kanskje i morgen. Eller i overmorgen eller i overovermorgen eller i overoverovermorgen eller i overoveroverovermorgen eller...`jaffal på mandag! :-)))
Ser veldig koselig ut på julemarkedet, jeg kjenner jo ikke kulden :-) Julekortlagingen ser også koselig ut, tror jeg kunne egne meg der, i hvertfall når det gjelder rotet ! :-)
Du, det er ikke alltid så lurt å snakke til fremmede menn, har ikke mammaen din lært deg det ? Hm, glemmer at minsten er voksen forlengst. Ja ja, sånn er det bare.
Flink å skrive blogg er du i hvert fall, skikkelig gøy å lese den :-)
Håper du gidder å fortsette !
Legg inn en kommentar