Denne er jo så sann, så sann... og grei å huske på når man ser på neste bilde. ;)

Atter en gang har tiden gått veldig mye for fort. Jeg tenker på bloggen og oppdatering hver dag, men det hjelper jo fint lite når jeg ikke gjør noe med det. Siden sist har det vært julebord med jobben. Julebord med jobben er synonymt med utrolig artig. Det er en sinnsyk gjeng jeg jobber med, så det ble jo et sinnsykt julebord. Under ser du sjefen iført Soletti, som seg hør og bør. (hmmm, hva mener du, Åse? Skjer sånt bare når jeg er tilstede? Var det ikke det du, sa? Dette var IKKE min idé! ;))

Jeg fant PLUTSELIG ut at jeg også hadde lyst til å være med på vorspiel, og fikk det sinnsykt travelt med å kaste meg i dusjen og hive sminke opp i luften og se hvor det landet. Noe traff der det skulle. Jeg var som en hvirvelvind i leiligheten. Dro på meg den ene strømpebuksen etter den andre. Hvis ikke det var hull i dem fra før, så sørget jeg i hvert fall for å lage et. Jeg mistet en buss, og jeg mistet to busser mens jeg løp rundt meg selv i et stadig høyere og mer stressende tempo. Neglene droppet jeg å lakke, brøt opp smykkeskrinet og tok det første smykket jeg fant, og fikk til slutt på meg kjolen jeg hadde investert i bare en time tidligere. Til slutt satt jeg på bussen men jeg messet "auuummmm.... auuuummmmm" om igjen og om igjen.. neida, jeg gjorde ikke det. :p Det holdt med litt musikk på ørene. Det var kø gjennom sentrum. Kø er fint når du prøver å rekke noe. Det er sjelden noe som er mer frustrerende enn kø. Det var bare å se på alle menneskene og fortsette med auuummmingen inni hodet for ikke å eksplodere. Til slutt fikk jeg presset meg ut av den overfulle bussen. Det var som å bli født på nytt... på nytt. Der var det ikke strødd. Jada, jeg vet jeg prater mye om disse berømte, ustrødde fortauene, men helleuuu... Strø, da! Jeg er et gående menneske. Jeg er ikke født med pigger. Jeg var som Bambi på isen. Foran hele overfulle bussen bar det rett inn i busskuret med et smell, og det ble utøvd balansekunster av en annen verden. Det vekket i hvert fall til liv en hel rekke hittil ukjente muskler i mage - og ryggregionen. Jeg subbet meg frem til der jeg trodde Kristin bodde, noe som viste seg å stemme. Jeg fikk med meg en hel time på vors før det var å ta på seg de ni millioner plaggene man er NØDT til å ha på seg om man skal ferdes utendørs for tiden. Det er kanskje derfor det ikke gjorde noe vondt å smelle inn i busskuret, klærne dempet vel for det meste.


Søte, yndige og uskyldige. ;) Enn så lenge.




Mykje dans og moro. Man skal svinges i svansen, spise underfundig sykehusjuletapas laget på 40 minutter, svare på usannsynlig vanskelige spørsmål laget av sjefen (ikke Solettisjefen) og fjase MASSE i løpet av en julebordskveld. Fantastisk! Timene forsvant og det var på tide å gå hjem, men neida, ikke denne jenta. Jeg skulle i hvert fall ikke bruke penger på taxi halv fem om morgenen. Neida. Den som satt på vaktrommet kl ni om morgenen, det var meg, med en stadig økende trøtthet og frykt for å gå ut i kulden, men ut måtte jeg jo. Det tok meg halvannen time å komme hjem denne flotte lørdagsmorgenen. Først vente på trikk ned til byen, så sitte en HALVTIME i sykt mange minus, iført strømpebukse og glansekjole til alle forbipasserendes stirrebegeistring, før bussen endelig kom. Jeg satt i noe som kan ligne komatilstand til jeg endelig kunne skimte heimen, og det var bare å stable beine ut på nok et glatt fortau. Jeg tror jeg aldri har gått saktere. Beina ville ikke rikke seg. Jeg prøvde å fortelle kroppen at hvis den bevegde seg raskere, ville sannsynligvis temperaturen stige, men jeg tror til og med blodet var frosset fast, så det var ikke liv i meg igjen før utpå søndagen.

Mandag var det tilbake til den harde hverdag, og en tur til camp igjen for B og meg. Mykje mimring, latter og moro.. og ikke minst: TRENING. Vi kastet oss over vekten og fikk kontrollveid oss, pratet med trenerne, var med på styrketrening og spinning, og avsluttet med svømming i den nye svømmehallen som endelig har åpnet.




Ja, det er varmt å ha på seg sytten ullag, og yttertøy i en svømmegarderobe... hvis du lurte.



Dagen i dag begynte med en frisk liten gåtur til spinningen. Jeg synes i grunnen det treet over var et fint motiv og tenkte at DET skal jeg ha på bloggen. Så her er det. Bildet under viser julegranen som ble tent på søndag. På søndag var det en helt vanvittig vind, og det snødde som det aldri har gjort før. Det var nok herlig å ha ansvar for vaffelstekingen der ute den dagen, kan jeg tenke meg. Tror jeg vet om en som ikke velger samme oppgave til neste år.


Jeg kom meg på spinning. Jeg kom inn i salen og fant at alle yndlingssyklene mine var opptatt, MEN den i midten var ledig. Der er det alltid en av gamlekara som sitter, men jeg strente bort til sykkelen og fikk rigget meg til, og startet trakkingen. I døren stod det et stk slukøret gamlekar og savnet sykkelen sin. Sukk. Da stakk det litt i hjerteroten. Før jeg fikk gjort så mye med saken hadde han tatt en annen sykkel, og det så ut som om han skulle overleve, så jeg syklet i vei og følte meg nesten litt som ondskapen selv... helt til musikken kom på, da glemte jeg hele gamlekaren. Etter spinning bar det til en ny økt i styrkesalen. Jeg strente rett bort til vektene på stang og gjorde det jeg skulle gjøre. Jeg visste ikke at gamlekaren stod bak meg og VENTET på å få hente noen vekter selv. Sukk. Jeg er jo flyttbar. Tror jeg. Etter en runde med styrketrening var jeg grisesliten og det var ikke snakk om å vurdere å trene et sekund lenger. Jeg droppet til og med planken i dag. Jeg får vel ta den i kveld.

Jeg skulle bare rett innom senteret og handle noe greier på Meny, da jeg gikk forbi en butikk (måtte bare ta rulletrappen opp i den etasjen først) hvor det hang alt mulig av fine klær. Jeg sendte noen lange blikk, men gikk forbi, før det gikk opp for meg at jeg hadde passert et stativ med jakker som hang utenfor butikken, og var på salg. Jeg rygget tilbake, fant en jakke og travet inn i butikken med luftige svev på jakt etter prøverommet. Resultatet ser du under. Jeg kunne jo ikke la blogginnlegget være uten et selvportrett.... En altfor trang boblejakke ble i dag min for bare 200 kr. Hurra! Kanskje jeg kan klare å holde varmen i vinter likevel. :)

Nå ventes Laila inn dørene her om ikke så altfor lenge, så det er vel bare å begynne på maten, tenker jeg. Snakkes! :) God helg!