Nå sitter jeg her med slappe fingre og prikkende føtter igjen. 1 1/2 time på intervallspinning vet å riste liv i kroppen. Det var grusomt fristende å gå på trening etter å ha kommet hjem etter endt arbeidsdag, middagen fortært og legemet godt plassert i sofaen, men hjelpe meg som det var verdt det. Dørstokkmilen er ikke fullt så vanskelig å komme over lenger. Ikke at jeg ikke synes det nesten virker uoverkommelig, men jeg vet at det er så utrolig deilig å bevege seg litt.
Jeg lesset på meg med klær og sekk, hansker, lue, skoene som er så tunge at det føles som styrketråkk når man går med dem og stålsatte meg for det jeg visste ventet; kulden. I heisen møtte jeg på polsk nabo som pratet og pratet, og pratet om hvor mye han mislikte pakistanere. Jeg måtte flire litt av dette jeg synes var en smule ironisk. Ute var det som ventet kaldt, men da er det jo bare å speede opp og komme seg dit man skal. Med mine to reflekser kom jeg levende frem også. Garderoben er alltid overfylt på kveldstid. Svette, ikke svette, skravlende, dusjende, stressende damer i alle aldre og fasonger som kjemper om å komme seg frem til skapet sitt. Jeg måtte jo gjøre det samme selv. Ikke et sekund å miste, jeg måtte jo kapre meg en sykkel. Det som møtte meg var et stk instruktør som hadde fått beskjed om å kjøre "julespinning". Det hadde han overhodet ingen planer om å gjøre. Det var ikke snakk om noen kosetime. Dette skulle koste. Vi skulle svette. Og vi skulle ikke se ham igjen før til nyttår, så det gjorde ingenting om vi utviklet mye sinne overfor ham. Da vet du at det kommer til å bli hardt. Svetten sprutet, beina gjorde vondt, for ikke å snakke om hvor vondt det etter hvert gjorde bak også. Det setet vet å gjøre timen litt mer ubehagelig enn strengt tatt nødvendig, spør du meg. Mellom hvert drag fikk vi pittelitt tid til å hente oss inn igjen før vi begynte på nytt intervall. Da hører man bare at hele salen hiver etter pusten og lager hvinelyder. Jeg brukte pausene til å prøve å få normal pust igjen, prøve å se klart igjen, og prøve å holde meg på sykkelen uten å ramle av. Jeg klarte det, men jeg tror, om mulig, at jeg satte ny svetterekord. Det stoppet bare aldri å renne.
Det er egentlig helt utrolig hva jenter kan finne på å snakke om i garderoben. Jeg ble stående og småflire for meg selv når jeg hørte ting som " hadde jeg visst han hadde campingvogn hadde jeg jo aldri gidda å bli sammen med ham", "hvis han ikke ville ha deg så fortjener han jo ikke bedre" (jeg skjønner ikke helt om den setningen er ment som støttende eller utrolig fornærmende), "jeg er ferdig med alle julegavene, jeg" (denne setningen finner jeg av en eller annen grunn bare utrolig provoserende for øyeblikket).
Nå kan jeg love deg at det blir sofa, tv og klementin. I morgen er det powerstep (hjelp!), julegaveshopping og julekortskriving som er planen. Det må jo bli en bra dag. :)
4 kommentarer:
Hei du spreke menneske ! Min trim i dag bestod i å stå i en isete nedoverbakke med bilen. Speilblank asfalt, bilen gled og nærmet seg en garasjedør som ikke var vår. Jeg prøvde å gå ut, fikk ikke fotfeste og håndbrekket klarte ikke å holde bilen, så jeg måtte ha ene foten på fotbremsen. Etter mye om og men klarte min bedre halvdel å stå og holde seg i bildøren og derfra manøvrere seg bort til en mur som han klamret seg til for å komme ned til garasjen. han fant en stein som han plaserte foran hjulet, forsvant så inn i garasjen - som fremdeles ikke er vår - og kom ut med en bøtte med salt eller noe og fikk strødd foran seg og rundt bilhjulene og oppover bakken. Forsvant så inn i garasjen igjen og kom med en bøtte med singel og strødde rundt seg og bilen og hele bakken. Så prøvde jeg å rygge oppover til hovedveien. Det gikk i rykk og napp og mange rare hvinelyder og grus og is og salt spant rundt omkring, men klarte å komme opp ! Til alt hell kom der ingen andre biler i veien da jeg kom fresende. Da hadde det sagt pang ! Hjelpe meg, man kan bli svett av mindre ! Og jeg som bare skulle levere en pakke ! Det var jo heldig at noen hadde en ulåst dør i garasjen sin og salt og singel vi kunne forsyne oss av. Takk for det garasje-eier :-) Stålis på våt asfalt er livsfarlig !
Jadda d var hos meg detta... ;o)
og YES d er utrolig provoserende m de som sier de er ferdig m julegavene.... keep it to yourself lissom!!!! "kommer aldri til å bli ferdig" =(((
sisa? mente sista =))
Legg inn en kommentar