Søndag kveld har kommet og gjort det mørkt igjen. Ute er det ingen stjernehimmel i dag, men jeg ser alle lysene i alle stuene i omtrent hele Oslo, så jeg har en liten stjernehimmel likevel. I dag våknet jeg og som vanlig strakk jeg på hodet for å se om det var en fin soloppgang. Det var det, for så vidt, men noe som er heller uvanlig var et politihelikopter som svirret frem og tilbake ikke så langt unna. Jeg er ikke så vant til at folk kan se inn til meg, men i dag følte jeg meg iakttatt og behovet for å stå opp og få på meg noe litt mer anstendig meldte seg ganske umiddelbart.

Forrige helg hadde jeg Laila på besøk. Vi hadde som mål å få med oss julemarkedet på Folkemuseet på Bygdøy, og det klarte vi, bare et par timer senere enn beregnet. Ikke verst. Jada , vi er der til elleve. Mhm... Eller skal vi si ett? Jeg tror vi sier ett. Det er ikke innmari enkelt å stå opp i tide, komme seg gjennom badet og frokost, og et strabasiøst påkledningsregime i en fart. Ute var det kaldt. Veldig kaldt. 18 blå. Jeg skjønte at her var det bare å kle på seg. Frem med ullen igjen. Å få på seg en rimelig grisetrang bukse i utgangspunktet utenpå et par lag med stilongs er en interessant affære. Det er haling og draing, selvsagt, men med det ustabile stilongsunderlaget må buksen av igjen og underlagene festes i sokker og diverse for at den innerste ikke også skal bli den som er lengst oppe. Vi kom oss ut, og opp til bussen, og fikk kapret oss noen seter. Det tok oss omtrent en time å komme frem til destinasjonen, og det er jo ikke noe varmt å sitte på en buss som har pumpet i gang varmeanlegget mens du sitter kledd for 18 minus. Det er så greit å svette litt før du skal være utendørs i noen timer. :) Vi skravlet i vei, og hadde det egentlig ganske trivelig. Vel fremme travet vi gratis inn da vi var et stk Obosmedlem, og et stk DnB totalkunde. Noen fordeler skal man ha. Mange, mange boder å gå seg vill i, mange, mange totalt ihjelfrosne mennesker med klaprende tenner, og dyr, og lys og pepperkaker, og kaffe i en herlig og skjønn forening. Det er virkelig koselig!


Laila og kuen Laila fant hverandre og koste litt. Jeg fant grisen. Jeg vet ikke hva den heter, men jeg håper ikke den heter Anne.


Litt varme er ikke å forakte. Disse varmefatene var plassert rundtom til vår store glede. Det var nesten litt vanskelig å gå bort fra dem. Laila løp opp til kirken bare for å få i seg litt varme, jeg synes jeg ble varm nok av å hoppe og sprette foran kamera.




Heisbilde er obligatorisk. Sånn er det bare. Det skal helst tas et bilde for hver heistur. Dette gjelder bare når jeg har besøk, det er merkelig nok ikke noe jeg gjør hver eneste gang jeg tar heisen til vanlig. Det hadde blitt fryktelig mange heisbilder. Hmmm... kanskje jeg skal vurdere å begynne med det. Sikkert ikke flaut i det hele tatt hvis det tilfeldigvis skulle være med en uvitende nabo på heisturen. Halla... jeg skal bare ta et ørlite bilde i heisen, jeg. Vil du være med?

Camilla kom på ost og kjeks og rødvinskveld. Hos meg har slike kvelder ofte en tendens til å bli parykkveld, men denne gangen slo vi til med litt singstar også. Til naboens store begeistring, kan jeg tenke meg. Hva er vel bedre å høre på enn jenter som synger av full hals?




Litt hverdagskos er lov. Her et beger med lunsj, på tur til jobb. Hmm.. små gleder i livet, men sånt er digg. :) Glad jeg ikke snublet.


Julekortproduksjonen er i gang. Her en scrappe - julekort - og - drikke - gløgg - dag hos Ingvild. Det blir fort en vi - kommer - med - tåpelige - kommentarer - om - alt - og - holder - på - å - le - oss - ihjel - dag. Anbefales.


Soloppgang i frosten. :)


Nå er produksjonen ferdig. Jeg har det ikke spesielt ryddig mens jeg holder på, men det blir da kort av det likevel. Ikke er de spesielt nydelige, men jeg synes det er litt koselig å sende avgårde noe jeg har laget selv, så jeg håper mottakerne blir fornøyde. De er enda ikke ferdig skrevet. Det krever jo enda mer innsats, men jeg skal gripe pennen fatt allerede i kveld, så jeg skal slippe å komme heseblesende til postkontoret siste dagen. (Jeg VET jo at det er det som kommer til å skje.)

Denne helgen har vært forholdvis rolig, med unntak av fredagskvelden. Fredag startet grytidlig. Jeg skulle møte Ingvild på bussen for så å dra sammen på jobb. Ingvild var ikke på bussen. Ingvild sov. Jeg satt og frøs, hørte på Ipod'n og lurte på hvorfor i all verden arbeidsdagen må starte så tidlig. Etter jobb var det lønningspils, og en herlig gjeng møttes, skravlet, lo og hadde en helt fantastisk kveld sammen. Den endte med en taxitur hjem. Vottene mine ligger nå i den taxien. Jeg ønsker meg nye votter til jul.




Her er dagens bilder fra min kalde tur rundt Østensjøvannet. Nå er det en stund siden jeg har gått der, så det var litt koselig å gå der igjen. Mens jeg stod og tok bilder kom det en kar gående forbi. Jeg la meg hakk i hel på ham, og ble der. Han holdt et bra tempo, så jeg syntes det var så greit. Jeg tror ikke han syntes det var så greit å ha meg bak seg. Jeg begynte å snufse. Og snufse. Og snufse. Hva er det med kulde og snufsing? Det er UTROLIG irriterende!! Jeg synes ikke det er kjempekult å snyte seg med fingrene, og papir hadde jeg jo selvsagt ikke med meg, så da må man jo snufse annenhvert sekund, da. Annenhvert sekund i en time og ti minutter er mye snufsing! Da våre veier skiltes hadde jeg nesten litt lyst til å takke for turen siden vi hadde vært gjennom så mye sammen. Badende ender, hunder som ville hilse og gamle damer som stod i veien, barn på skøyter ute på isen, noen telefonsamtaler, og et fint frostlag på lue og hansker. Jeg tror ikke han følte samme tilknytning som meg, så jeg lot det være.

På treningsfronten har siste uke tatt meg med gjennom en heseblesende time på powerstep. Den intsruktøren er gal. Hun går rundt i salen og forlanger at du skal hoppe når hun sier det, stå i planken mens du strekker ene armen laaaangt oppover, løpe over step'en en million ganger, og at du tar flere vekter på stangen enn du noensinne hadde trodd du skulle klare å løfte. Gal! Det er utrolig deilig etter timen når du kjenner armene skjelver og du gleder deg intenst til å komme deg i dusjen, men du klarer ikke få shampoen ut av flasken siden du absolutt ikke har noen styrke igjen i hendene. Det har også blitt spinning, selvsagt, noen runder i styrkerommet, og en time og et kvarter, og 1200 kalorier i minus, på ellipsemaskinen. Bra uke, tror jeg. Nå venter en ny en. :)