Natt til første juledag. Her sitter jeg og er en smule irritert. Klokken har blitt så alt for meget, og jeg er lei av å ligge og ruge nede på isolatet mitt i kjelleren til mor og far, så nå har jeg ikledd meg min splitter nye onepiece og sitter og ruger i sofaen i stuen i stedet. Spiser julekaker og tenker på alle kaloriene. Det ligger til og med smuler på mors tastatur. Jeg bare børster dem bort, så får hun aldri vite det. ;) Jeg prøvde å ta livet av litt tid med å lese blad. Der var det bl.a. reklame hvor en dame sitter med en pc og jobber med noe forsikringsgreier, og det går så lekende lett fordi de har så lekende lette nettsider. Hun smiler med solblekede tenner og har en kopp perfekt kaffe i hånden. Snøft. Hvem sitter og gliser når de holder på med forsikring? Jeg tenker at han som har tatt bildet må være HOT.

I bladet var det også horoskop for 2011. SLIK BLIR 2011 FOR DEG... bla bla bla.. søk mot de dypere verdier i livet, nyt kultulivet med din kjære, er du singel kommer du til å få en super sommer, sier stjernene. What? Til og med jeg kan komme på slik svada. Jeg trenger ikke stjerner for å få det til engang. Hvilke stjerner er det som sier slikt? Hvordan kommer man i kontakt med disse stjernene? Er det noen som har tatt seg et par glass for mye, gått på trynet på badet og slått hodet en smule og så kastet seg over notatblokken hvor det står "finn på svada for horoskopet 2011" med ny iver og mange spennende idéer? Det burde kanskje ringe en bjelle hos vedkommede når man skriver ting som "2011 kan komme til å by på nye opplevelser". Problemet er vel kanskje at det ringer for mange bjeller samtidig. Bjelleklang får brått en ny betydning.

"I wanna go hoooome for Christmas, I wanna go hoooome this year"... synger Maria Mena. En tidligere klassekamerat av meg skrev "kan noen kjøre Maria Mena hjem til jul?" i statusfeltet sitt på Facebook. Jeg skulle veldig gjerne også ønske at hun snart kom seg hjem, for nå begynner jeg å bli kraftig lei av at hun lager gnagsår i ørene på meg. Sangen er søt nok, den, bortsett fra de utrolig merkelige "tonene" hun plager stemmebåndet sitt med midt inni sangen et par, tre ganger. Det er disse merkelige "tonene" som ødelegger hele sangen for meg. Jeg klarer ikke høre på sangen uten å prøve å synge dette "tonefallet" selv. Det høres ikke bra ut. I hvert fall ikke når jeg prøver meg. Egentlig ikke når hun prøver seg heller. Beklager. Jeg er skeptisk, og nesten på randen til det negative her, men sånn er det. Kjør henne hjem!

På tirsdag tok jeg tog fra Oslo til Bergen. Jeg hadde nemlig også lyst til å komme home for Christmas. Jeg foremlig svømte i ledige seter, stille og rolige medpassasjerer, og mange, gode bøker. Det hele ble en nytelse fra A til sånn ca. W. Det er ganske bra til å være meg, altså. Jeg synes som regel det er gangske hyggelig å ta tog, men når man har passert Gol pleier jeg å være så lei av å sitte på samme setet, og omtrent kjenne liggesårene begynne å ta form på skinken, men denne gangen var det som om toget kjørte fra julestresset, og det var bare å senke skuldrene. Hvis du lurte, så var forrige setning ganske lang. Helt riktig! Toget passerte til og med Voss før jeg trodde det skulle klikke for meg og jeg tenkte at det å kaste bøker på mine sovende medpassasjerer kunne vært en artig hobby. Jeg nøyet meg med å skifte sitteskinke, lukke øynene og svusje meg gjennom de 9 millioner tunnellene man må gjennom på det fjellete vestlandet. Jeg synes litt synd i de japanske turistene som var med ombord og tydeligvis likte naturen. De prøvde forgjeves å forevige utsikten ved å ta bilder, men før de rakk å trykke på eksponeringsknappen var vi halvveis inne i neste tunnell. Jeg lurer på hvor mange tunnellvegger de endte opp med å ta bilder av. Jeg kom meg i hvert fall hjem til jul, ble ferdig med julegavene uten å ende opp med et nervøst og skrikende sammenbrudd inne på et kjøpesenter i verste shoppingrush, og har fått kjørt mors bil på ekstremt såpeglatte og smale vestlandsveier. Får man ikke julestemning av slikt, så vet ikke jeg.

Dagen i dag begynte så bra med Askepott på tv. Far og jeg ser alltid på Askepott sammen. Det er ikke alltid vi ser hele filmen, men det spiller da ingen rolle. Jeg blir like fascinert hver gang jeg ser den filmen. Tenk å få lov til å være stemmen til samtlige av skuespillerne i hele filmen. Fantastisk! Denne filmen sendes i fullt alvor år etter år. Jeg kan tenke meg det hadde blitt ramaskrik om de tok den av programmet. Etter å ha måkt snø til den store gullmedaljen, sprunget gjennom dusjen, pratet med kusines baby, kastet sminke i ansiktet, vært på julemøte i menigheten, lempet gaver inn til tante og onkel var det endelig på tide med julefeiring hos brodern sammen med hans svigerfamilie. Det ble en fortreffelig aften. God mat, artige mennesker, flotte gaver, lek og moro. Man har det i grunnen ganske bra. :)

God Jul!