30 august 2012

En halvtime til overs...

God morgen! I dag har jeg stått opp litt tidligere slik at jeg skulle få skrevet litt på bloggen igjen. Joda, jeg kan da endelig skrive litt på kvelden, men da er jeg så svak i sjelen at jeg fort velger noe sosialt i stedet, og så sliten at jeg så vidt klarer å klamre meg fast i sofaen i Velferden at det sikkert er like greit at jeg ikke sitter med min gamle, treige, faller - snart - fra - hverandre - pc på fanget. Den tåler jo tross alt ikke stort mer, så det er best å la den leve inntil den snart, veldig snart, blir erstattet.

Jeg er i en boble når jeg er her på Nimi. Her lever jeg et veldig egoistisk liv, og det er nesten som om alt annet i "den virkelige verdenen" forsvinner bort. Stress, tanker om jobb, familie, venner, svare på meldinger, ringe folk, ringe lege for å forlenge sykemeldingen bare noen dager (siden jeg fikke feil dato da jeg kom inn hit) er langt, langt borte. Det er jo synd at det er slik, men også utrolig deilig. Her fokuserer jeg bare på mat og trening, og innkjøp av ny pc. Det er faktisk slik at innkjøp av ny pc nesten stresser meg litt. Det sier kanskje litt om min mentale tilstand akkurat nå.

Lørdag ringte Hilde. Eller så var det jeg som ringte Hilde. Hun ringte meg også, og jeg henne igjen osv.. ekko i telefonen er plagsomme greier! Eller... min handsfree er visst plagsomme greier. Etter totusenognitten forsøk (+/-) var vi endelig på talefot (fnis) og jeg ruslet meg litt bort fra fellesområdene og inn i barnehagen. Jeg har jo ikke dekning inne på rommet, så jeg må jo ut for å prate. Veldig praktisk! For at ingen da skal høre hva jeg prater om må jeg litt bort fra området. Også veldig praktisk. Spesielt kjekt når det regner eller bare er en veldig tett bemygget dag. Denne dagen var det myggen som regjernte og jeg pakket meg inn som en polarfarer og forsvant bort i barnehagen. Der fant jeg en disse, eller huske som dere østlendinger på død og liv skal kalle det. Ypperlig for å ligge og svaie i mens man prater i telefonen. Der er trærne, der er himmelen, der er trærne, der er himmelen, oj... der er tærne også.. osv.. kjempegøy, altså. Anbefales for alle telefonvandrere.




Fredagen ble jeg på moen i stedet for å ta turen til Nesbyen allerede da. Planen for helgen var nemlig Nesbyen og grisefest på lørdagen. Lars og jeg avtalte at vi skulle gå i bassenget etter turen på fredag, og jeg - J E G -  kjøpte meg tre ukers pass til bassenget. Tai tai! Så nå er jeg klar for badings i tre uker, dere. Eler, det er vel bare to uker igjen av det passet nå, da.. men Tai tai! Det varmebassenget er bare så nydelig etter en tur i skogen. Der kan jeg ligge og vade, og late som om jeg er like tynn som hun der med sixpack på magen. Jeg er jo vektløs og bare flyter rundt. Vann er en fantastisk oppfinnelse! Etterpå var det selvsagt en tur i dusjen, og der så jeg en annen som har samme opplevelse som meg når det gjelder å presse kroppen inn i for liten badedrakt. Det ser faktisk utrolig morsomt ut, og jeg måtte snu meg for ikke å stå og le mens jeg så på henne. Det var jo ikke henne i seg selv jeg lo av, men jeg kan bare forestille meg hvordan jeg selv hadde sett ut mens jeg drev med akkurat det samme.




Lørdag la jeg i vei mot Nesbyen. Stoppet til og med på veien og spiste matpakke og nøt utsikten. Det er jo så mye fint å se på veien. Kjøreturen er ikke så lang, men likevel på jeg sitte og knipe meg i kinnet for ikke å sovne. Dette MED innlagt matpause. Jeg kom meg levende frem, bare over gulestripen et par ganger, og med den hardeste treningsmusikken på anlegget. Veldig bra når jeg svinger inn på plassen mens jeg synger "KILLING IN THE NAME.... " for full hals.  Ikke at jeg killer noe som helst, annet enn mygg og edderkopper, og det har jeg i grunnen ikke et snev av dårlig samvittighet for engang. Klokken var to - ish, og gutta var i gang med å snu på grisen over grillen, øllen var sprettet og gjengen koste seg. Dette måtte jo bare bli bra.




Yvonne og Ulrika var en tur inne i "sentrum" så der satt jeg da blant disse folkene jeg ellers bare ser en gang i året. Det er alltid litt kleint, men det pleier jo å gå over når man bare kommer i siget. Jeg skulle være flink pike og ikke drikke noe som helst... altså, vann og sånt er lov, da, men jeg går ut ifra at du skjønner hva jeg mener. Å være edru på fest kan være gøy, det, og så husker man jo så innmari mye dagen derpå. Historier som "og så for'n på vatnet. Alt du såg var berre ølflaske som stakk upp åt vatnet, for den måtte han jo redda".



Halv elleve var jeg i seng, jeg skulle nemlig tidlig opp dagen derpå. Med sovetabletter innabords, og sov - i - ro i øret tenkte jeg det skulle gå brillefint å få sove. Klokken ett var det noen som hadde bestemt seg for at de skulle føne håret i rommet ved siden av mens de skulle prate veldig høyt for å overdøve hårføneren. Det er jo supert å høre på. Brisne folk som prater høyt. Love it! Klokken fire var det noen som valgte å stå under vinduet mitt og krangle. Fulle folk som krangler høylytt... Love it! Ti på seks ringte vekkerklokken. LOVE IT! Det var bare å komme seg opp og trøkke i seg litt for før kursen skulle gå mot Hønefoss igjen. Plutselig hørte jeg noen snorke. Der lå det jo selvsagt en kar i sofaen. Jeg måtte bare flire, men skvatt skikkelig da noen tok i ytterdøren. Den var låst. Der stod Frode og skalv. Han hadde sovet i hundehuset og ville nå inn og få litt varme i seg.

Siden jeg skulle dra tidlig hadde jeg bedt om at jeg ikke skulle bli inneparkert. Det gikk jo brillefint!

Tilbake på Moen rakk jeg så vidt frokosten, og plutselig var Stian også kommet for å være med på familiedagen. Veldig koselig at han kom for å være med meg og for å få litt informasjon. Etter all info ble det tur i gul løype. Jeg skulle i min iver fortelle at vi var kommet opp bakken, nådd toppen, hurra, liksom... så snubler jeg og fyker på trynet ned i stien, slår magen skikkelig, og slår pusten ut av meg. Uten at jeg ville det kom jeg med en rekke lyder som hørtes ut som spylyder. Det må ha hørtes ganske voldsomt ut for damen som bodde der kom og spurte om alt gikk bra, og at det hørtes så vondt ut osv. Jeg fikk bare grisevondt i magen, ellers var alt tipp topp, så det var jo bare å fortsette turen, og komme seg fortest mulig til det berømte doet, for noen måtte plutselig veldig på do. Akkurat som et voldsomt trykk på magen kan ha noe med saken å gjøre.

Etterpå tok vi en tur i bassenget. Der var det overfylt av skrikende vesner, sånne små tasser som visst nok skal være ganske søte, men som gjør sitt til at jeg syntes det var helt greit å være uten barn akkurat da. Det er noe med det når en unge hyler av full hals, og du bestemmer deg for å forlate området, og du kommer ut i garderoben og finner ut at du akkurat har trakket i ungebæsj. Da er det HELT GREIT å ikke ha barn. Jeg fant også ut at den nye badedrakten hadde hull... akkurat der... der som du ikke vil at noen skal se inn. Det er kjekt.. med tre ukers badepass, men badedrakten ble byttet i en som var to nummer større, så nå går den så fint på i dusjen, atte.... det er bare det at den er litt stor... hehe... men den skjuler i hvert fall alt.

Mandag kom B på besøk og var med på tur, styrke og stor ball. Jeg tror hun var meget fornøyd med treningen, for hun ble svett og god, hun også. Det er jo ikke rart når Lene tar fullstendig av på stor ball og skal ha oss til å hoppe opp og så lande på ballen igjen. Jeg var jo livredd for at den ballen skulle reise til pieces før jeg rakk å sette meg på den igjen, men den holdt seg der, den. Å stå i planken på ball er en utfordring, for de beina vil i hvert fall ikke være oppå en ball som stadig er i bevegelse. Mens jeg stod i planken skulle jeg trekke ballen opp under meg. Det trodde jeg aldri jeg skulle klare, så da det gikk kom det en skikkelig gammel - kjerring - kommentar fra meg "Å GUUUD!", og mange lo. Jaja... greit det. Jeg klarte det jo.

Tirsdag var det tur igjen i siste time, i grått og kaldt vær, så da var det deilig med en dukkert igjen. Denne gangen turde jeg til og med å ta sklien. Midt inni mørket begynner jeg å hyle uæææææ men det utartet seg og ble uæææææeeeeewooooohoooooooooooooo!. Det var KJEMPEGØY, og det ble flere runder. Dit skal jeg i hvert fall neste gang!!! :)


3 kommentarer:

Solblomst. sa...

Hej ! Så flott at du gidder å stå tidlig opp for å blogge. Setter pris på det altså :). Du får nå heller bli tilgitt for å oppholde deg i boblen din, det er sikkert nødvendig så lenge oppholdet varer, selv om du tar turer " ut av boblen " i helgene. Artig å følge deg på dine turer, både på veien og i løypene. Du er veldig flink å skrive, underholdende og lett å leve seg inn i det du forteller :) Har litt medlidenhet når det gjelder pc. Håper den holder til ny er i hus ! Håper det går bra med magen din ? Gode ønsker for resten av oppholdet og bading med ny badedrakt ( uten pinlige hull ). Heia deg :)

Anonym sa...

Det var en super fin dag på moen og veldig lærerik. Ganske så hendelses rik gul løpe med visning innom styrkerommet... Møte jo prøve de vektene og jaggu var ikke musklene stive dag tre etter moen besøket! men deilig bad da :) Ønsker deg velkommen til sandy boble i noen dager ;)

Fersken sa...

Nimi-bobla ja! Veldig deilig! Fine huska! Laget for nimianere! ;) litt ut i oppholdet kan det faktisk hende man får plass til fler i den!

Hahaha, hundehuset, jeg dævver!

Du skal sikkert bare være glad for at jeg ikke var med i bassenget, jeg hyler litt nå og da jeg også, sikkert fordi jeg er så godt som kortvokst! Sklia er kuuuul, men dæven så skummelt å stå på toppen der, spesielt hvis andre "lettvektere" går i trappa, og hele tårnet vaier!

Håper magen er bra etter fallet! Lykke til med innspurten! :)))