Hei, og velkommen! Tradisjonen tro har det gått lang tid siden forrige lille oppdatering fra den geriatriske ryggpasienten. Nå er det jo slik at den som venter på noe godt gjerne finner noe annet godt i mellomtiden. Bra det finnes mange blogger der ute når jeg svikter på det groveste. I min lille verden har det skjedd mye rart den siste tiden. For andre virker det kanskje ikke som så mye, men når man pakker sakene og drar blir det brått mye å gjøre for min del. Man skal jo si ifra til hele verden, i hvert fall alle som vil sende meg regninger, om at man tar med seg koffertene sine og alt man har klart å stappe inn i en pitteliten leilighet. De må jo for all del få lov til å fortsette å sende meg regninger. Man skal ta farvel med alle gode kolleger, man skal feste litt sammen før man drar, og man skal møte vennene sine bare en gang til. Det blir brått travelt. Nesten så man ikke får tid til å pakke. Nei, det ER så man ikke får tid til å pakke. Jeg stod på flyttedagen og pakket som besatt. Jeg hadde heldigvis hjelp. La meg begynne på begynnelsen....


Besøk. Første bildet er fra kvelden da søte Linn var på besøk hos meg. Jeg har ikke sett jenta på evigheter, men vi hadde ikke noen problemer med å skravle hele kvelden likevel. Mest om håpløse menn. Det er jo ikke typisk jenter å snakke om menn, mener jeg... ;) Herlig fruktsalat til dessert... derav bildet.

Avdelingen "min" har en hytte. På hytta bor det troll. Neida... men ryktet forteller at det spøker der. Vi vil jo veldig gjerne at hytta skal bestå, så da må man samle inne penger til den. Vi gjorde det vi kan best, nemlig å feste pittelitt. Vi arrangerte en fest for hytta, og tok inngangspenger. Som pynt kastet vi om oss med grønne blader, og fyrte opp stearinlysene, og var good to go. Maten ble servert, og da var det bare å lene seg godt tilbake og nyte synet av alle de blide menneskene som så villig kaster fra seg det de har i hendene for å være med og danse cupid shuffle. Jeg har aldri sett en så danseglad gjeng. Jahn Teigens "Optimist" gikk seg jo som vanlig varm, og det var ikke en strupe som ikke hadde gaulet på den sangen innen vi blinket med lysene og sendte de danseglade sangerne hjem.



Som alle utesteder hadde også vi stempel ved inngangen. Denne gangen var det "må ikke brettes" som ble tatt i bruk. Artig, spør du meg. :)


Mine nydelige kolleger ga meg en bok på denne festen. Alle hadde skrevet personlige hilsner, og det var en bråte med fine og morsomme bilder fra mine år på bruket. Det er ingenting som får en til å grine og angre på sin flytteavgjørelse mer enn en slik bok. Det var ikke spesielt lurt å begynne å lese i boken på festen. Kristin kom og fikk meg bort fra boklesing og grining, og lurt meg ut på festen igjen. Takk!! Boken ble lest på sengekanten samme natt. :) SÅ FIN!!!


Også Alfred ville ha en liten avskjed. Det ble en artig kveld med fløyter, pitteliten hund, venner her og der, luftballonger, og hyggelig prat, da, vettu. :)




Som en sånn siste krampetrekning bedrev jeg litt fotowalking de siste dagene i Oslo. Det er herlig å vandre gatelangs, og faktisk ta seg tid til å se seg litt rundt, og så fange opp alle disse stedene som man er så glad i. Bildene derfra kommer ved en senere anledning. ;) Jeg forelsket meg totalt i en hund som drev og lekte i vannet, men Oslo har jo mer å by på enn lekende hunder. Jeg fant både en lekende Alfred og en hoppende Camilla utover kvelden.



Bare Jazz er en formidabel, liten kafé hvor det nesten aldri er plass å finne inne. Anbefales! :)

Torsdag før flyttelørdag møtte jeg mange venner for litt grillings og artig lag. Ingvild fant jeg ved Sentrum Scene (husker ikke hva det stedet heter). Hun hadde løpt gjennom ruten sin som hun skulle ha i Holmenkollstafetten. Da var hun psykisk klar for sin utfordring. Det "morsomme" var jo at hun aldri rakk starten sin... Han på etappen før endte opp med å løpe hennes også. Sporty kar!

Fredag kom Hilde for å hente meg hjem til Bergen. Det ble panikkpakking i løpet av kvelden, og det ble panikkpakking da vi stod opp igjen også. Vi fikk nytt utsikten, sett på regnbuen, tatt bilder av regnbuen, tatt bilder av oss som tuller foran regnbuen, vi ble dårlige av salmiaken jeg brukte som vaskemiddel, vi gikk tom for esker å pakke i, så ting ble kastet i søplesekker i stedet. Det er de utroligste løsninger man finner når man MÅ ha med seg alt som er i leiligheten. Hilde fikk STAPPET bilen ganske bra ved å ta ting UT av eskene igjen og lure dem innimellom alt annet i bilen. Det var ikke en millimeter å gå på!


Hilde fryser lett! Hilde lånte jakke! Hilde var ganske fin i jakken. Da må man ta bilde. Sånn er det bare!

The happy, little helpers kom og hjalp. Jeg slapp å bære så meget, da min rygg som kjent ikke spiller helt med på laget. Det gikk utrolig fort. Hilde stappet, de andre bar, og plutselig hadde ikke komfyren min frontdør lenger. Det er sånt som skjer. KNUUUS... men men... man får da vel tak i ny dør. Den herlige gjengen ble belønnet med pizza og røverhistorier om en kjele som også kan fungere som veske. Jeg kan ikke gjengi det hele nå, for det blir umulig like bra, men samtlige hadde vondt i magen etterpå, og vi lo så tårene sprutet. Herlig! Etter utvasking, hvor the happy helpers var fantastiske, kom TUVA. TUVA bor nå i MIN leilighet. Hun fikk nøkler og ble vist både hit og dit før jeg satt meg i bilen og litt småsørgmodig dro derfra. Turen gikk kjempelangt. Helt bort til butikken. Men SÅ var vi klare for Nesbyen og Yvonne, og lån av seng der for natten.



Etter en formidabel aften i Nesbyen med mye prat, detaljert forklaring om lamming (som var gøy og interessant!!!!), en del slit for etterhvert å holde øynene oppe for samtlige, og et etterlengtet møte med sengen, var vi dagen etterpå klare for å legge i vei over Hardangervidda. Vi fylte opp bilen med snacks, godt humør, og massevis av dårlige cd'er. Under finner du bilder av tøys og tull, og hopp og sprett fra turen til Bergen. :)


















Vel HJEMME har jeg fått smugfotografert naboene. Her er det sauer og kyr. Rett over veien. Og det er GRØNT der ute. Ikke bare masse andre bygnigner. :) Me like!



Her er det nye soverommet mitt. LEKKERT! Det er mulig det kommer til å skje noen ørsmå forandringer her etterhvert. Gjett hva...

Jeg fant plutselig sølvfatet jeg har arvet av mormor. Det var jo bare å pusse det og få noen lys på fortere enn svint... :) Detta må jo brukast!

Det begynner å ta form i stuen. Hiv inn en haug med stearinlys, så blir det fint. Noen gardiner vil nok gjøre seg. Teppet er ikke nydelig. Hadde jeg skulle bodd her lenge så hadde det nok røket med. Nå er det limt fast til gulvet, og jeg gidder ikke bruke alle mine penger, og all min energi på å få det bort. Sånn blir det. Jeg får heller bare lære meg å ignorere det.


Ny blomst. Mamma er snill. :)

Ny kvelds. Mamma er snill! :)

Jeg har fått kjøpt meg nytt kjøleskap. Det viser seg i bruksanvisningen at is kan være ganske farlig.
Til nå har kjøleskapet mitt sett slik ut. Det funker, det. Det er bare ikke dødspraktisk å måtte ta ut alle tingene fordi den tingen du skal ha selvsagt ligger nederst. Det bråker nesten ikke heller. Det er bare slik at jeg lukker alle dørene mellom kjøkken og soverom, og fremdeles hører man summingen fra "kjøleskapet".


Kaffemaskinen og mugger, og kanner og alt er med. :) Det begynner å bli litt koseligere på kjøkkenet også. Skal se om ikke vi kan fikse det enda mer etterhvert.