Bluggu

God morgen. Skjærtorsdag. Klokken er litt over syv. Jeg har vært oppe siden litt over fire. Jeg er i et strålende humør (ironi). Den store pakkedagen har kommet, så nå skal jeg pakke. Hva er vel da bedre enn å utsette det litt for å skrive blogg? Finnes ikke bedre unnskyldning i hele verden. En annen fantastisk greie er å spille METAL veldig høyt, mens klokken fremdeles er litt over syv, bare for å irritere vettet av naboene. *KNEGG* Ein har ikkje meir moro enn ein lagar sjølve. Trur eg. Starter dagens innlegg med balkongbilde av den enkle grunn at jeg innser jeg kommer til å savne balkonen min. Fine, fine balkongen, som har vært brukt ved mange fine, fine stunder. Hun som flytter inn hit får nette så mange fine stunder. Bare føler det på meg.

Så har vi jobbfolkene mine. De helt normale, nydelige, fantastiske jobbfolkene. :) Finner ikke stort bedre jobbfolk slengende rundt heller. Jeg tror de seriøst har begynt å lure på meg siden jeg nå for tiden stort sett går rundt og tar bilder av alt mulig ved enhver anledning. De dagligdagse tingene vi gjør, som å kappkjøre med stolene, turne litt, sprute sprit, løpe i gangene uten grunn, plystre tostemt, plage studentene, steke vafler, lunsje henslengt på ubehagelige sofaer må jo dokumenteres før jeg tar kvelden.

Barnedåp i Elverum hadde jeg tenkt skulle bli en kjekk opplevelse. Det ble det. Jeg trodde også våren var kommet til Elverum. Det var den ikke. Noen endte opp med ny dunjakke kun for å overleve helgen, og ikke avgå med frostdøden. Det er utrolig hvor fort man kan gå hvis man bare fryser nok. Det er også utrolig hvor lang tid man kan bruke i en sportsbutikk for å kjøpe hansker, for så å komme ut igjen uten hansker men med dunjakke. Jeg synes dunjakke er en fin ting. :)

Nydelige Anna sjarmerte seg LETT inn i våre hjerter. :) Her er det bare å smile litt så er det 17 hender som strekker seg mot stakkars barnet. Skal bare holde litt, dulle litt, og prate babyspråk som babyen uansett ikke forstår.

Kino i Elverum var også en opplevelse. Jeg har aldri før vært med på at fire bergensere har hatt en hel kinosal for seg selv i Elverum. Ikke bare kinosalen, men hele kinoen. Da filmen var over var alle lys slukket, og alle dører låst... det var bare å tippe på hvilken dør vi kunne satse på at det var greit at vi låste opp. Jeg valgte den merket rømningsvei. Jeg måtte jo ut.

Det er ikke alltid dritenkelt å komme seg på trening. For det første er det å komme seg ut av egen leilighet. Deretter er det å styre bena i den retning du tror treningssenteret ligger. Etter å nærmere ha bodd der hele vinteren burde retningen ligge inne på autopilot, men det gjør den ikke. Når man endelig ankommer treningssenteret etter å ha gått noen omveier, shoppet litt på senteret som ligger over, gått noen runder rundt kvartalet, og bare hørt eeeen gang til på en tøffe sangen klarer man å klore seg inn i garderoben. Med treningstøy og joggesko på er det fremdeles vanskelig å ta de siste skrittene inn til oppvarmingsrommet. Hvem trenger oppvarming? Jeg er allrede så våt av svette av nervøsitet, shopping, og noen runder i nabolaget at jeg er varm nok til å varme opp hele treningssenteret også den kommende vinteren.

Bilde av seg selv må man ha med.

Jenteshushikveld, fikse bilder - kveld. ta livet av pc'en - kveld, klikke på internett - kveld. Kall det hva du vil. Sushien var god. Selskapet var godt. Kampen mot spisepinnene like vanskelig som alltid, og jeg kan like gjerne innrømme at spisepinnene vant. Det der er komplett umulig. Øvelse gjør mester? Nope. Don't think so! Eller hva, Camilla?

Artig liten kveld hos Kjell innebærer som regel også noen bilder. Denne gangen må jeg si meg veldig fornøyd med bildene. :) Bedre blir det ikke. Etter å ha fortært nydelig homemade lasagne, gikk turen videre til Kent, for så å ende opp i byen. Det regnet. Jeg var plutselig alene. Jeg var sur. Jeg jogget gjennom byen. Jeg fant Camilla som var sånn ca. like sur, og sammen satte vi oss sure inn på et utested og snakket om kveldens fadeser, og surt avviste ethvert mannfolk som prøvde å ta kontakt. De sure jentene gikk hjem. Eller... jeg hadde et hjem, Camilla var derimot hjemløs for kvelden pga bygningsarbeid, og med en sovnet venninne, en kald gang, og en lite trivelig avis endte hun opp på sofaen min. Påfølgende morgen var da meget trivelig med frokos og kaffe på balkongen. Svært så trivelig. Ingen sure jenter lenger da. :)

Fremdeles supre jobbfolk med hverdagslige sysler. :)

Teater med Åse, Gry og Anders. Denne gangen var det Dickie Dick Dickens Dickie Duckie Dack Duck Dick Dikkedikke... eller noe sånt. Rasende festlig i grunnen. Jeg var en smulie skeptisk da jeg fikk vite det var med dukker. Enda mer skeptisk da jeg fikk vite det var med dukker OG skodespelare, og ENDA mer skeptisk da dukkene hadde svære mennesker bak seg hele tiden. Resultatet var genialt. Rett og slett til å anbefale!

Ehm... supert jobbmenneske...

Tur rundt vannet. Nå er vannsesongen i gang igjen. Tur, tur, tur. Herlig, herlig, herlig. :) Her skal rundetiden ned og kondisjonen opp. :)

Vi røk lett på en liten parykksmell på et ørlite spontanvorspiel. Parykker er rett og slett en glede i livet. Det kan ikke bli dårlig stemning når man har en parykk på hodet. Sånn er det. Sånn kommer det alltid til å være. :) Du ser det jo selv.

Etter å har vært ute og fått frosten i seg blir man forkjølet. Det er aldri for sent å grave seg ned i tide!

Utepils og en bedre middag på Hansken en spontan dag etter jobb er fabelaktig og mye dyrere enn man hadde tenkt. Da er det i hvert fall fabelaktig at regningen plutselig blir betalt og man kan gå ekstra fornøyd fra plassen med solen og den utrolig fine servitøren. :) Våryr, sier du? Hmm? Aner ikke hva du snakker om.

AFTERSKIIIIIII med utrolig supre jobbfolk. :) Alt man trenger er en balkong, utrolig supre jobbfolk, og noe som kan minne om skiutstyr, så er man i gang. Skilimbo, skishot, skigløgg, skihumør. :)

Tur, tur, tur. Rundetiden litt bedre? NOPE... man er da syk og tar det rolig, må vite. Dessuten går man ikke superfort når man prater i telefonen og ser på svanene som sloss.

Frokost. Måtte ta bilde. Det er til og med mer kaffe enn det er frokost. Deprimerende. Men det funker jo, så da får jeg jo bare være fornøyd.

En dag med supert venninnemenneske er ikke å forakte. Rundetiden betrakelig bedre rundt vannet, etterfulgt av boblete vin og taco så får man fnisete jenter som koser seg glugg ihjel og snakker om hatter man ikke har sett og typer man har/skulle hatt.

Enda et supert jobbmenneske.

Man planlegger jobbfest for super jobbhytte som man sitter i supert styre for, og festen skal være etter jeg ikke lenger jobber der og ikke lenger sitter i styret, men man kan jo arrangere super fest likevel. Håper jeg. Super mat blir det i hvert fall. Og super pynt har man på pauserommet. Hvorfor i all verden er ikke slike påskekyllinger avskaffet? Eliminert? De finnes ikke fine!!!!