Gratulerer med overstått til kjempeskjønne nevøen min som hadde bursdag på mandag! Jeg synes han måtte få et lite kort i posten. Dårlig tante som jeg er så har jeg ikke klart å kjøpe gave enda. Jeg synes gaver er kjempevanskelig. Jeg tenker jeg får noen tips av hans mor om en ukes tid når hun ramler inn døren her. (Jeg gleder meg til det, altså.) Jeg vet i hvert fall hvilket sjal hun ønsker seg. ;)


Forrige fredag hadde Camilla, Ingvild og jeg æren av å få komme på utflytningsfest til Morten og damen. Der var det tomt for møbler, så sitteplass for anledningen var gulvet eller toalettet. Av en eller annen grunn var det alltid kø til toalettet. Det ble intimkonsert med Morten og bandet, og stadig flere folk som ankom den fraflyttede stuen. Stakkars naboer, men heldige oss, da. Jeg var fornuftig pike og dro hjem tidlig siden noen av jobbjentene skulle komme på julebord hos meg på lørdagen, og jeg visste jeg kom til å bli stående med matlaging hele dagen. Det stemte. Jeg stod hele dagen. Jeg trodde det skulle være kjapt gjort, men bestemte meg for å gjøre klar de tingene som kunne gjøres klar tidlig på dagen. Det endte med et sammenhengende tapaskurs fra kl 11 om formiddagen til fem minutter etter at gjestene hadde kommet. Glad jeg begynte tidlig. Glad jeg "skal bare" før jeg gir meg, ellers hadde jeg holdt på enda, tror jeg. Det ble for mye mat. Selvsagt. Men det er jo bare slik det skal være. Hvitløkslukten lå som en sky over leiligheten, og sikkert over hele blokken også. Jeg tror naboene må ha skjønt det var noe hvitløk på gang i hvert fall. Du kan si det sånn at det ble tapasrester på meg i noen dager etterpå.



Når det er julebord må man jo pynte til jul, uansett om det er ALTFOR tidlig. Nå ser det ut til å bli hengende oppe til og med. Jul i heimen. Jeg tenkte det kunne være til inspirasjon slik at jeg skal komme på gaver jeg kan kjøpe til familie og venner. Det fungerer ikke slik i det hele tatt. Det finnes ikke en gaveidé i hodet på meg.

Kulden har kommet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er så veldig glad for det. Det er fryktelig kaldt å gå frem og tilbake fra trening, men jeg prøver da å pakke på meg mest mulig. Jeg har til og med begynt å pakke det svette hodet mitt inn i en lue nå. Jeg har ikke noe vinteryttertøy som passer lenger, det er jo altfor stort, så jeg ser veldig snodig der jeg vandrer rundt i noen klær som er meeeget store og noen klær som er sinnsykt trange. Man kjøper jo ikke nytt tøy som er akkurat passe, for da passer det jo ikke lenge.

En kveld jeg var på vei hjem fra trening, og vandret i mitt post - spinning - tempo med metal på ørene ser jeg en gammel dame som ser meg og plutselig forsvinner ut av stien med retning mot noen busker. Ser jeg seriøst så skummel ut at gamle damer må løpe og gjemme seg når jeg kommer? Kanskje det var dødnigehodeluen som gjorde utslaget. Og dampskyen som stod over meg. Jeg kommer fra trening, jeg er kjempevarm, det er minusgrader ute... det blir damp.

En annen ting med denne kulden er at jeg har funnet frem ullundertøyet igjen. Overdelene har alltid vært litt korte, men jeg har tenkt at det kommer seg bare man går litt ned i vekt. Det gjør det ikke. De er nøyaktig like korte, bare videre. Stilongsene er også korte, og ruller nedover magen, og ligger som en herlig pølse over baken. Det ser så smart ut. Stilongsen i en krøll nedpå hoftene, og toppen som ikke dekker navlen engang. Smekkert!

Mandag skulle jeg være kjempetøff i trynet, og gikk på dobbel spinning. To og en halv time satt jeg og peste på sykkelen. Det skal sies at siste halvtimen ikke var spesielt behagelig. Venstrehånden dovnet hen i protest, og høyre foten hadde så vondt at jeg lurte på om det var best å amputere på stedet. Foten ble bra igjen med en gang, men venstrehånden ser ut til å være dritsur enda. Jeg har problemer med å rette ut to av fingrene, og har ikke særlig mye følelser i hele hånden, det bare prikker i den. Jeg hadde håpet det skulle gå over relativt raskt, men i dag er det torsdag, og eneste forskjell er at jeg klarer å strekke fingrene litt lenger enn på mandag. Spinning er rett og slett farlig. Lillefingeren vil ikke engang være borti de andre fingrene.

Tirsdag fikk jeg meg enda en vaksine. I oktober 2007 fikk jeg to doser av Hepatitt A + B - vaksine, og skulle etter et halvt år få siste dose. Tre år senere kom jeg tilbake. Det er ikke så lett å huske ting, sant. Damen så strengt på meg, og sa det var VIKTIG at jeg kom tilbake om tre mnd og tok en blodprøve for å se om verdiene var høye nok. "Tror du at du klarer det? Jeg skriver det ned til deg." Hehe... Hun hadde ikke mye troen på meg. Nok en gang fikk jeg treningsforbud for et par dager, men det blåste jeg i og gikk på .. eh.. spinning på onsdag igjen. :)

Etter helgen hadde jeg litt godis liggende, og det går jo ikke. Jeg trodde jeg hadde litt selvdisiplin når det gjaldt godis, men det viser seg at selvdisiplinen forsvinner etter en liten stund, og da er det fritt frem. Når jeg satt med munnen full av sjokolade fant jeg ut at det var i grunnen ikke SÅÅÅ godt, og tok det med på jobb i stedet. Der forsvinner det fort. Jeg tok også med meg den grusomme aprikoskaffen jeg har hatt liggende. Den forsvant fort, den også. Stakkars, de visste ikke hva de gikk til.

Bildet under får være avslutningen for denne gang. Toppen har jeg fått av Laila, buksen av N, utrolig nok har jeg brukt den strikkejakken lenge.. det kan jo ikke ha sett pent ut for 30 kg siden.