Vet du, det å sitte på jobb og faktisk HØRE at minuttene saaaakte tikker mot kvart på åtte er urovekkende kjedelig til tider. Ikke at jobben min ikke er fantastisk spennende og gir meg adrenalinkick etter adrenalinkick, men når man hører hver gang minuttviseren flytter på seg så er det muligens et ørlite tegn på at tiden går sakte. Tiden går ikke alltid sakte. De timene jeg hadde fri midt på dagen i dag gikk faktisk så fort at jeg nesten ikke fikk dem med meg. Det er mulig soving har noe med dette å gjøre. Kvart over to bråvåknet jeg og trodde klokken var kvart over tre, kastet meg over telefonen (strakk ut hånden og tok telefonen er egentlig mer riktig, men det høres litt kjedelig ut) og ringte sjefen med et hav av beklagelser og unnskydninger om hvorfor jeg var sen. Siden klokken ikke var jobbetid enda syntes sjefen min at det var greit at jeg ikke var på jobb og ba meg om ikke å stresse, så jeg hev meg rundt, løp gjennom dusjen, trakket i et noe assortert utvalg av klær og småjogget til bussen, stakk innom kiwi og spant gjennom disken med Fjordland og Toro og Hjemmelaget og Mor godhjertes potetstappe og Indisk kebab på boks eller alt hva det nå er.... planlegging stod ikke øverst på listen. Poenget er: Jeg rakk jobben. Fremdeles våt i håret, med en halvvarm "litt sulten" fra Toro i hånden, og med et lettere panisk uttrykk i ansiktet, og fremdeles med svart neglelakk fra helgen, stod jeg på lab 6 kl 15:00 og lurte på hvor i all verden det ble av kollegaene mine. Indre ro er ikke to ord som beskriver meg i dag. Etter å ha vært på jobb i snart 15 timer har jeg begynt å roe meg, men den indre sulten har begynt å melde seg, for ikke å snakke om den indre minuttviseren som tikker og tikker og jeg mentalt ser for meg bussen jeg skal rekke, den sure damen jeg må passere for å komme meg ut av bussen igjen, den skumle mannen som går rett bak meg og som jeg innbiller meg at har tenkt å rane meg så snart jeg stopper for å låse meg inn i leiligheten, og så endelig..... ENDELIG ... sengen. :) Der skal jeg tilbringe fem herlige, sovende timer, uten mental minuttviser, helt til jeg bråvåkner kvart over to igjen og repeterer det hele.... Det e en herrrrli da!