Komaland....

Å holde seg våken etter en særdeles langtekkelig nattevakt, dog med særdeles hyggelig selskap, er som å sveve på en luftmadrass uten luft... vil jeg tro.. særlig behagelig er det i hvert fall ikke. Jeg har hørt en og samme sang fem ganger på rad bare fordi den har en tendens til å få meg i et noenlunde godt humør og får trampefoten til å trampe. Ikke i dag. Trampefoten er død. Trampefoten skulle ønske den lå i sengen og sov, ikke som en slask på sofaen i påvente av tannlegisk tortur. På den annen side er det mulig at bedøvelse hos tannlegen er unødvendig siden jeg allerede er i komaland og ikke kjenner mye til noe som helst.