11 september 2012

Søvn, eller ikke søvn... Det er visst spørsmålet.

Etter dagens utfordringer skulle man tro søvnen ville tvinge seg på, men etter halvannen sovetablett er øynene fremdeles åpne og pc'en igjen påslått. 
Det man har drevet med i dag var den vanlige starten på uken: tur i skogen. Jeg skulle IKKE gå rolig tur, og prøvde å få i gang tømmerstokkbeina mine med en gang. Det er vondt når de egentlig ikke vil. Jeg tror beina har egen hjerne og egen vilje, for de vil i hvert fall ikke det samme som jeg vil, men jeg fikk da litt fart på dem etterhvert, og vi kom inn til brukbar tid synes jeg. 
Jeg trodde jeg hadde vært kjempesmart som hadde tatt med meg skift til gymsalen slik at jeg fikk spist mellommål og skiftet til spinningen med en gang. Det endte med en time som føltes som en evighet, bein som stivnet fullstendig til igjen, og mye apatisk stirring ut i luften. Jeg kunne jo beveget meg, men for å være ærlig så var jeg litt sliten. Sjakktrekk å pushe seg en hel time før man skal ha spinning intervall!
I spinning intervall - timene skal man liksom pushe seg så hardt at man umulig kunne ha gitt mer når timen er over. Jeg pushet og pushet, men beina var stive, og ikke før i aller siste draget så jeg 90%'en på pulsklokken. Det føltes som om jeg aldri i livet skulle noensinne få inn nok oksygen i lungene igjen, og jeg hadde mest lyst til å kaste opp. Vedder på at jeg var et sjarmerende syn der jeg hang over styret og jeg faktisk kjente at det rant ut av munnen på meg. Det var vel på det tidspunktet jeg fant det best å hente seg litt inn igjen og late som om man var et noenlunde normalt og oppegående vesen. Etter at den nesten bevisstløse tilstanden gikk over hørte jeg at samtlige andre i salen hev like mye etter pusten som meg, og så minst like lite normale ut, så da var det greit likevel. Jeg tror ikke de gadd å tenke så mye over hvordan jeg tok meg ut. Jeg håper i hvert fall ikke det. Denne torturen, for det er jo det det er; mennesketortur, skal liksom booste kondisen min pittelitt for hver gang jeg gjør det. YAY! Det er liksom noe med tanken på at dette må gjøres om og om igjen jeg ikke finner veldig trøstende. 

Etter å ha tvunget i meg nesten to skiver til lunsj (noen er litt matlei for tiden...) skulle vi hatt teoritime i motivasjon og mestring, men vi gamle traverne har jo alle vært gjennom akkurat samme teoritime før, og følte vel mest for å gi blanke i hele timen, så det gjorde vi. Å senke kroppen ned i varmebassenget var ... nydelig! Der lå vi og vadet til dansedamen beordret oss over til den grunne delen av bassenget. Alle de gamle folka som litt småforvirret plasket rundt i dette varme vannet skulle trene. Jeg tror de ga all innsats der de skulle ha armene den ene vei, og den andre vei, og småjogge i vannet, men det som tok kaken var da hun dansedama på land stappet en av disse flytende lange isopor (eller hva de nå er laget av) pølsetingene mellom beina i en bue, og det pekte oppover både foran og bak. Det så ikke bra ut. Deretter skulle jo alle de gamle gjøre det samme. Så der plasket de rundt på pølsetingene sine mellom beina. Believe me, det var urkomisk! 
Vi måtte jo teste sklien. Jeg ser jo at gutta får mye høyere fart enn meg. Det liker jeg ikke. De med høyest fart hopper inn i sklien, så jeg fant ut jeg skulle prøve det, selv om jeg egentlig ikke turde. Etter to sånn delvis vellykkede forsøk prøvde jeg igjen, og sørget for å få slengt bakhodet hardt ned i skliekanten. Snadder! Det ble ikke så veldig mange flere sklieturer på meg, jeg dreit godt i hva tiden min ble. (Jada, mams, det går bra!)

Fra svømmehall bar det til zumbatime. Vi var hele tre oppmøtte denne gangen. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan de andre kan se helt upåvirket ut mens svetter siler hos meg. Hvordan er det mulig? Pulsen kom kjapt opp i over 80%, så jeg føler jo at jeg fikk trent her også. Ifølge min nye pulsklokke har jeg forbrent over 2000 kalorier i dag. Jeg kan ikke helt tro at det er sant. Min gamle pulsklokke viste alltid mye lavere tall. Jeg liker den nye klokken best! ;) Den gamle er nå på utlån til en som ikke har brukt pulsklokke før, og som ble skikkelig gira på spinning intervall da hun kunne følge med på pulsen. Tror ikke det tar så himla lang tid før hun har sin egen. :)

Middagen i dag var nøttebiff. Det resulterte i at vi rømte leiren og fant mat andre steder. Nøttebiff er nesten uspiselig. Hvem fant på det? Vi slenger en haug nøtter sammen og kaller det biff... mmmm..  det metter nok en sulten middagsmage. Det gjør ikke det, vettu!


Planen er at jeg skal bli flinkere til å lese bøker igjen, så disse bøkene ligger på nattbordet. Der ligger de godt, gitt. Den øverste har jeg lest halvannen side i mens jeg har vært på moen. Jeg lånte den for et halvt år siden og har til nå kommet til side 79. :s Skjerpings! Bok nr to "How to be a woman" har jeg fått i gave av B nå i forrige uke, den skal være VELDIG bra og har blitt anbefalt på det sterkeste, så nå har jeg nesten mest lyst til å begynne på den, men jeg vet jo at bare jeg kommer inn i boken av Jo Nesbø så blir jeg jo oppslukt i den, slik jeg har blitt av alle de andre bøkene jeg har lest av ham. Spanande! 

Prøve å sove igjen, kanskje? Skal visst trene i morgen også har jeg hørt... 

3 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på jenta mi, jeg er utrolig stolt av deg og innsatsen din! Du er bra helt rå :)

Hilsen guttekluten din ;)

B sa...

Nevne jeg at Caitlin også er morsom? ;-)

Ho mor. sa...

Gjør vel ikke noe om du ikke har lest så mye i sommer vel ? Det går jo mot vinter igjen og da er det godt med et varmt teppe, varm kakao i koppen og en bok. Så kan vinden ule og regnet pøse ned så mye det vil :-) Syns du er flink som kommer t gang igjen etter en tung tid. Stor klem til deg.