Utsikten fra jobbvinduet om morgenen er i grunnen ikke så aller verst... godt man kan snu ryggen til pc'en og alle mailene av og til.

I dag var det så fantastisk fint vær, at det var rett og slett ikke fristende i det hele tatt å sitte på jobb et sekund etter klokken tre. Jeg slo rett og slett av lampen min i et brått innfall jeg fikk, reiste meg resolutt opp og tok på meg jakken. Stakkars Elise ble helt paff. "Skal du gå nå?" "Ja!", sa jeg med verdens største glis. "Ja, da gjør jeg det også. Jeg turde ikke gå først." Hehe. Ut i solen! Jeg verket etter å komme meg opp Stendafjellet. Plutselig heiv Laila seg med også. Vi pustet og peste oss opp, og det var absolutt verdt det, for det var en nyyyyydelig solnedgang som møtte oss. :)

Hvilken dag er det i dag? Tirsdag? Det må være mandag, for jeg har ikke jobbet noen andre dager denne uken… tror jeg. I går var jeg hos fettersdatter Mariann og stappet godsak på godsak inn i gapet, med en kjeftende pekefinger i bakhodet som forlanget at jeg måtte slutte fråtsingen. Så jeg sluttet. Jeg har vært så fantastisk eksemplarisk resten av uken; drukket liter på liter med vann, spist akkurat det jeg skulle, takket nei til godis, trent som gal klokken SEKS – S E K S - om morgenene, og vært mye sosial på kveldene. Jeg tenkte at dette ville virkelig vises på vekten. Tamititam!!!! Jeg glemte å veie meg. Jeg klarte å karre kroppen av gårde på jobb i dagmorges UTEN å gå på trening, for hallo? Det er for brutalt å gå på trening klokken seks når man ikke sovner før over klokken to på natten. Så det jeg tenkte i stedet var at jeg fikk bare veie meg i ettermiddag i stedet. TAMTITAM… opp et kg. Takk skal du ha. Når jeg tenker meg om er det i grunnen ikke rart. Jeg veide meg med klær på, og som jeg fortale litt lenger her oppe så drikker jeg sykt mye vann for tiden, så jeg skyder på det. Jeg må veie meg pre vann.

Vi har startet en vanndrikkekonkurranse på jobb. Den som drikker flest antall flasker vann i løpet av en uke… vinner. J Vi drikker vann i tide og utide. Pr flaske vann må man gå ca. to ganger på do. Hvis man da drikker tre flasker vann i løpet av dagen, pluss gjerne en flaske vann på trening før jobb, og litt i lunsjen, så blir det … enda mer vann… og man må sinnsykt mange ganger på do i løpet av dagen. Helst i løpet av noen møter med sjefen eller akkurat når telefonen ringer. Jeg tror man blir litt tøysete av alt vannet, for nå har jeg begynt å snuble i teppet på jobben, eller på bar mark, som min søster kaller det. Min søster, ja.. vi gikk tur på lørdag. Man kan jo bli mentalt forstyrret av mindre. Hun er pittelittegranne mørkeredd. Da er det et sjakktrekk å gå på tur etter at mørket har begynt å falle på. I hvert fall inne i skogen. Vi gikk opp det berømte Stendafjellet igjen, og på vei ned igjen begynner hun plutselig å bli lettere ”hysterisk” og tar meg i armen, og sier med sin lettere hysteriske stemme at ”DET ER NOEN DER!!! DET KOMMER NOEN!”. Jeg tenker som så at det er jo for så vidt en turvei, så det er jo ikke umulig at det er andre ute og går. Etter at vi fikk konstantert at det var et par trær hun var redd for virker det ikke som om hun har spesielt store planer om å slippe taket i armen min, selv om vi fortsetter på vår fantastiske samtale som gikk mest ut på å si ”Thaithaithaithaithai!”. Ikke en veldig intelligent samtale. Men artig var det. Jeg tror vi skremte bort samtlige skumle mennesker med høye latterbrøl.