Note to self: Du HAR allerede linser på, du trenger ikke flere linser på!

Det er så deilig med helg. Selv om jeg hadde tenkt å ligge i sengen til jeg omtrent grodde fast i den våknet jeg to minutter på ni og fant ut at det kunne jo være greit å hive i seg litt frokost. Frokost er tross alt dagens viktigste måltid, har jeg hørt, så jeg slang på meg noen filler som jeg tror var sånn ca det samme som jeg brukte i går, og labbet i blinde mot matsalen. Man driver ikke med linser og briller og slikt så tidlig på en lørdag. Ni pekte meg i retning døren da hun så min sjangling nedover trappen. Etter å ha innhalert to knekkebrød bar det rett tilbake til sengen igjen, men etter å ha utviklet enda større rastløshet enn jeg hadde i utgangspunktet er det ikke så enkelt å bli liggende. Kroppen kribler etter tur. Jeg tror ikke jeg har feber. Det kan selvsagt ha noe med den hvite, smertestillende pillen å gjøre, den lar meg tro at jeg ikke lenger har brudd og at alt er som før, helt til jeg beveger meg, da.

I går var jeg med på yogatime igjen. Å drive å strekke seg etter tærne er ikke veldig behagelig, og etter n antall forsøk måtte jeg rett og slett bare gå ut for å summe meg litt igjen. Etter en liten peptalk med meg selv var jeg tilbake på den grønne, innsvettede matten jeg lånte for anledningen (siden min nydelige, rosa matte har flyttet til Oslo) og styrte på i de forskjellige stillingene jeg klarte å presse kroppen min til å gjøre. Jeg ble litt overrasket da jeg stod på mitt høyre ben med det venstre benet trukket opp, rak i ryggen, tok tak i stortåen, og strakk ut beinet. Det hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle klare med de ribsa. Resten av balanseseansen tror jeg ikke jeg trenger å skrive så mye om. Det var flere ganger jeg synes gulvet kom litt vel fort mot meg. Jeg er ikke stødig, for å si det sånn.

Gårsdagens styrketrening var også ny etter at bruddet inntok mitt legeme. Det var jo omtrent deprimerende å se hvor lite jeg klarte. Fra å ha masse vekter på måtte jeg nå ta av alt sammen, og likevel klarte jeg ikke rikke på de dingsene jeg skulle løfte. SNUFS. Men tåhev er jeg er racer på. Der kunne jeg ta masse vekter på fremdeles, så den liker jeg. :) Jeg fikk pushet TM rundtom, tatt tiden på Be mens hun stod i planken, spurtet vann på diverse medslitere mens de trente og virret rundt som en tulling og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg.

Det ble da tur i skogen i går også. I øsende, pøsende regnvær fikk jeg meg en tur i nyvasket skog med god musikk på ørene. Jeg hadde støvler på så jeg baset meg gjennom dammene og lo høyt da det sprutet rundt meg. Jeg gikk alene. Det er gøy med barnlige gleder. :)

Middagen som var annonsert var lakselasagne. Det synes ikke vi hørtes videre overfristende ut, så vi dro på Salt & Pepper for å spise. Der møtte jeg en tidligere kompis fra videregående. Artig, artig. Rart å se folk man ikke har sett på ... eh... fjorten år.

Jeg får vel stå opp. Det er jo snart lunsj.