Dette blir nok et kort, lite blogginnlegg.

I første time, som var blå spinning, følte jeg at jeg fikk tråkket fra meg, og trimmet godt. Med bra musikk blir det meste annet bra også, og med en god instruktør i tillegg må jo bare hele timen bli bra. Med Be ved min side, det råskinnet, fikk jeg litt ekstra motivasjon til å tråkke fortere enn jeg ville gjort uten henne, så kanskje jeg skal plassere meg der flere ganger.

Vi var en liten gjeng som skulle ha styrke med stang i timen etterpå, så vi ble værende igjen utenfor gymsalen og bare prate og sitte i solen. Det var DEILIG med litt sol igjen. All farge har jo forsvunnet fra hudens overflate, så et snev av lyserosa gjør seg på det som igjen hadde begynt å ligne på blåhvit vinterhud. Jeg følte meg klar for styrketrening og tok i så godt jeg kunne. Jeg var litt bekymret da vi skulle legge oss på stepkassene og drive og løfte det tunge greiene opp mot taket siden fysioen "drepte" ryggen min i går, men det gikk kjempefint. Det som derimot ikke gikk så kjempefint var den plagsomme venstresiden min. Den har plaget meg i ca. to mnd'er nå, og i forrige uke "slo" jeg den "opp igjen". Nå klikket den fullstendig, og jeg fikk følelsen av at jeg ikke fikk puste, og alt, absolutt alt var dritvondt. Jeg måtte bare løpe ut av gymsalen med et aldri så lite panikkanfall. Instruktøren og de andre medsliterne mine beordret meg til legen, og etter å ha blitt støttet over plassen lå jeg på benken hos legen og ble trykket på. Hun sa jeg skulle komme tilbake i morgen og se om jeg var blitt bedre. Man føler seg jo ikke så rent lite hypokonder når man får den beskjeden, da. Med smertestillende på innerlommen har resten av dagen blitt tilbrakt med rolig rusling rundtom på tunet med lettere angst for å sette meg ned siden det gjør så vanvittig vondt, og når jeg først satt meg ned var det helst uten noen som helst form for bevegelse i den ene eller andre retningen. Folk har vært kjempeskjønne med meg i dag. De har hjulpet meg med å bære ting for meg, kjøpt små, søte gaver til meg, klappet og klemt på meg, og i det hele tatt vært herlige mennesker. :) Trenger man trøst, så får man det her. :) Nå skal jeg legge meg og bli bedre til i morgen, som legen sa. Kanskje det ikke gjør vondt å puste i morgen. Det hadde vært fint.

Nattaklem