Neimen jøsses, da. Hvor fort er det mulig at dagene skal gå? De flyyyyyyr jo.
Jeg begynte dagen med å bli stukket i. Blodprøver er en finfin ting. Jeg hadde jo ikke tenkt over at man skulle faste fra kvelden før, så jeg hadde nok litt for mange Dent innabords, men det blåser jeg i. Hvis Dent skal begynne å bli krise, så klikker det totalt for meg. Ikke ta fra meg Dent'n. ;) Dama klarte å finne en vene, men klaget på at den ikke akkurat var noe å skryte av. Hva gir du meg? Det er jo den perleåren, jo. Den ligger jo der og dunker av stolthet. Snøft!

I første time hadde jeg valgt "Triggerpunkter". Jeg vet ikke hva i all verden jeg tenkte på, men jeg møtte opp i jeans. Ti poeng til meg. Det er usannsynlig "behagelig" å tøye og bøye med jeans på. Vi strakk og tøyde, og det var nok bra for kroppen, men ribsa er ikke veldig fornøyd om dagen, og å ligge på gulvet i alle mulige vinkler kjennes, for å si det pent. Vi brukte en lang sånn... eh.. hva kan det kalles... ikke så veldig hard, rund, greie til å ligge på for å treffe de forskjellige triggerpunktene. Instruktøren drev hele tiden og kalte "tingen" for "kølla", og jeg hadde store problemer med ikke å få latterkrampe av min noe primitive humor. Det MÅ jo ha vært flere enn meg som tenkte det samme.

Teoritimen om slankeoperasjoner og diabetes kan du forøvrig få gratis av meg. Det var halvannen time der jeg aldri får tilbake, og jeg var sjeleglad for at jeg måtte tisse så jeg i hvert fall fikk et par minutter i frihet. Jeg fikk brukt samvittighetstrikset slik at jeg fikk meg en god stol å sitte i, men samvittighetstrikset slår jo fort tilbake på min egen samvittighet, så det var ikke så kult likevel.

I siste time hadde jeg spinning. Det var første gang siden ribsa fant ut at de skulle takke for seg, så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det var litt tøft å sette seg på sykkelen bare fire dager etter at bruddet gikk opp igjen. Jeg ble for ivrig og trakket i vei, og stod masse ekstra på de første sangene. Det straffet seg, og den som ble sittende resten av timen og kjempe mot sterke smerter var meg. Neste gang blir det roooolig fra første stund.

B, C, N og jeg kjappet oss gjennom dusjen og dro til Sandvika storsenter. Jeg synes denne butikken var så skjønn, og så måtte jeg jo tenke litt på verdens beste storesøster, da. :)


Er det mulig å stjele en hel butikk, eller? I så fall tar jeg denne. Herliga London, så mye fint det var å finne der. Det aller meste står igjen, men vi klarte da å knuse en gjenstand, og kjøpe en annen. Jeg tror ikke jeg skal tilbake til den butikken med det første, med mindre den lottogevinsten snart stikker innom kontoen.

På XXL hadde de en sjarmerende form for speiloppheng.

Etter at shoppingen hadde tatt fullstendig knekken på oss vagget vi oss mot bilen. Jeg var fullstendig satt ut av de teite ribbeina mine som hardnakket nekter å la meg gå uten vondt. I dag har det vært ekstra ille. (Klage, klage.. sorry.. ) N og jeg var totalt forvirret inne på det digre senteret, og hadde ikke snøring på hvor vi befant oss. Vi "kapret" en (ganske kjekk) fyr som kom ut fra et treningssenter (som man selvsagt har på et kjøpesenter) og fikk ham til å forklare oss veien til bilen. Vi vandret i god tro nedover disse her praktiske, motoriserte båndene og kaklet verre da denne (ganske kjekke) fyren avbrøt kaklingen vår og sa vi gikk feil. Bombe. Jeg holdt på å drepe meg av latter, noe jeg helst ikke bør gjøre, og fniste noe sånt som "det er bra du passer på oss" før jeg stønnet høyt. Han visste jo ikke at jeg har brukket ribs, med mindre det står i pannen på meg, og det tror jeg ikke det gjør, så det virket nok veldig normalt. Kaklekjerringene kom seg da til bilen til slutt og fikk slukt en nutrilettbar som mellommål. Snodig at alt som kan minne om sjokolade virker forlokkende. Det smaker jo i grunnen crap.