Gråmandag. Våknet av at B låste døren. Det er mystefystisk, for jeg våkner ALLTID før henne. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at noen har glemt å slå på vekkerklokken, så det var flaks at noen våknet i det hele tatt. Med øs og pøs, var det ut og gå for en bergenstøs. Ikke at jeg kaller meg selv bergenstøs til vanlig, men det rimte, så da får det gå for denne gang. Som vanlig på en mandag var det tur i første time, som valgfag i andre time hadde jeg valgt egenstyrt kondisjonstrening, så jeg bare slo den sammen med første time og var to timer på tur i den regntunge skogen. Det var veldig, veldig vanskelig å gå sakte når hvert fiber i kroppen har lyst til å sette opp tempoet, men samtidig ble farten naturlig senket av smertene. Det var i hvert fall vått og kaldt, og breiflabb overalt, så nå har jeg bare lyst til å dra til Bergen en tur. *Savne* Det føles nesten litt meningsløst å være her nå, men det er nok lurt å fullføre. Det er bare to uker igjen, og de skal jeg ha med meg selv om det omtrent bare blir salat og tur for min del, - og lykkete.